Reguleringskonkurransen om brannstrøket 1916

Hva

Bybrannen i 1916 var en katastrofe for byen, men de kommunale myndighetene så også mulighetene til å gjenoppbygge et sentrum som i større grad tilfredsstilte tidens krav til kommunikasjoner, brannsikkerhet, hygiene og estetikk. Den gamle bebyggelsen hadde vært et konglomerat av små og store hus. Husene lå svært tett og kommunikasjonsmessig var sentrum en eneste stor flaskehals. For å få en helhetlig løsning på oppgavene byen sto overfor ble det vedtatt å utlyse en stor skandinavisk reguleringskonkurranse. Konkurransen skulle komme til å bli den største av sitt slag som til da var blitt holdt i Norden.

Reguleringsprogrammet ble forfattet av stadskonduktøren og innbydelsen gikk ut 24. mars 1916, med leveringsfrist 24. juni. Konkurransen skulle omfatte hele brannstrøket, strøkets forbindelse med de tilstøtende bydelene og arealene sør for brannstrøket som kommunen hadde råderett over. Det vil si kvartalene mellom Vågen i øst, Engen og Logegaten i vest, Muralmenningen i nord og Lille Lungegårdsvannet og Muségaten i sør.

Direktivene var bl.a. at Byparken og Torgallmenningen skulle beholdes, telefonstasjonen i Veiten skulle innarbeides i planene og det skulle avsettes tomt til rådhus og torvhall. For strøket langs Vågen skulle det utarbeides to planer, en med pakkhus med hoper i mellom og en med kai. Deltakerne skulle også utarbeide en kommunikasjonsplan mellom sentrum og det planlagte kaianlegget ved Puddefjorden. Selve bebyggelsen skulle bestå av forretningsbygg med enkelte boliger.

Konkurransen fikk en sterk fagjury. Fra Sverige, Danmark og Finland tre fagmenn: ingeniør Niels O. Gellerstedt, professor Hack Kampmann og arkitekt Eliel Saarinen. Saarinen meldte imidlertid forfall og ble erstattet av arkitekt Georg Greve fra Kristiania. Fra Bergen: borgermester C. Bang (formann i reguleringskommisjonen), Richard Tønnessen (stadskonduktør), børskommisær Jørgen Blydt (representant for handelsstanden), stortingsrepresentant Joh. Ludw. Mowinckel (representant for Havnestyret), apoteker Joh. Lothe (representant for eierne i brannstrøket) og arkitekt Egill Reimers (representant for Bergens arkitektforening)

Det kom inn 92 utkast til løsninger, mange fra fremstående norske og utenlandske arkitekter. Juryen kom med en felles uttalelse: «Prosjektene er undersøkt saavel i sin helhet som i detaljene med hensyn paa den løsning de frembyr for trafikken, samt hvorledes de stiller sig i hygienisk, økonomisk og æsthetisk henseende saavel som med hensyn til brandsikkerhet. Dessuten har man bedømt de enkelte planer utforming i samklang med byens karakter.» Førstepremien gikk til den anerkjente svenske byplanleggeren stadsingeniør Albert Lilienberg og arkitekt Karl Samuelsen fra Gøteborg, 2. premien gikk til arkitekt Georg Greve, og det ble kjøpt inn fem bidrag.

Juryen konkluderte med at konkurransen hadde frembragt et brukbart grunnlag for strøkets regulering, men at det var ønskelig med en bearbeiding av reguleringsplanen, særlig for fremtredende strøk som Torgallmenningen. Stadsingeniør Albert Lilienberg og arkitekt Georg Greve ble derfor, i samarbeid med stadskonduktør Richard Tønnessen, bedt om å arbeide videre med reguleringsplanen.

Se også Bergensbrannen 1916 – en oversikt, Reguleringsplanen for brannstrøket 1916, Bebyggelsesplanen for brannstrøket 1916, Arkitektkonkurransen om Torgallmenningen 1918, Arkitekt Finn Berners plan for Torgalmenningen, Skjønnskommisjonen for bygningssaker, Fasadekomiteen/Tilsynsrådet for byens utseende og Ekspropriasjonene i brannstrøket 1916.

Se ellers vår nettutstilling Byen som reiste seg fra ruinene. 

Hvor

Det foreligger ikke noe samlet arkivmateriale etter arkitektkonkurransen, men det er spredt dokumentasjon i flere ulike arkiver. Det viktigste er arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967), men det er også materiale i arkivene etter bl.a. Bygningssjefen (A-0430), Rådmannen for 2.avdeling (A-0160) og Stadsingeniøren (A-0193).

Arkitektkonkurransen fikk stor omtale både i landets aviser og i ulike tidsskrifter som Teknisk Ukeblad. Her er ulike bidrag avbildet. Opplysninger om arkitektkonkurransen finnes også i de trykte kommuneforhandlingene for Bergen fra 1916/17. Se Litteratur nedenfor.

Hvilke opplysninger

I arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967) finner man bl.a. bakgrunnen for konkurransen (Ab), konkurranseprogrammet og enkelte vedlegg til programmet (Eb:2), vurderinger av vinnerutkastene (Dc:3), et senere bidrag til konkurransen, det såkalte «kanalprosjektet» (Dc:4) osv.

Arkivet etter Rådmannen for 2.avdeling (A-0160, T-1430) inneholder bl.a. en håndskrevet protokoll med juryens bedømmelser og diverse korrespondanse.

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Opplysninger hos andre

Det kan være en liten mulighet for at refuserte bidrag ligger i arkitektarkiver ved en arkivinstitusjon eller i arkiver som ikke er avlevert til en sådan, men dette er ikke undersøkt.

Problemer

Svært mye av arkivmaterialet etter selve arkitektkonkurransen ser ut til å ha gått tapt. Bergen Byarkiv har for eksempel ikke mottatt vinnerutkast eller innkjøpte bidrag.

Litteratur

• Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916. Bergen 1958.
• Teknisk ukeblad nr. 47, 1916.
• Bergens kommuneforhandlinger 1916/17, sak nr. 66.

Lister og referanser

• BBA-A- 0967 Reguleringsvesenet i Bergen.
• BBA-A- 0430 Bygningssjefen i Bergen
• BBA-A-0160 Rådmannen for 2.avdeling