Hva
En branntakst er tekniske bygningsbeskrivelser utført som grunnlag for fullverdiforsikring i Norges brannkasse. I 1767 ble det påbudt å brannforsikre hus i kjøpstedene og alle hus skulle branntakseres hvert 10. år. På landet var det stort sett bare embedsgårder som ble forsikret. Det var først fra 1846 det ble vanlig å brannforsikre bygninger på landet, men dette var frivillig.
De eldste branntaksforretningene er nokså summariske, men på 1800-tallet blir beskrivelsen av husene mer detaljert. Branntakstene kan gi opplysninger om eier, husets størrelse og funksjon, byggematerialer, antall etasjer, rom, dører, vinduer, ildsteder og veggfast inventar, samt husets alder.
Hvor
Branntakstforretninger finnes i to eksemplarer i Arkivverket, et i statsarkivene og en gjenpart i Riksarkivet.
En del av branntakstene for Bergen og Hordaland er digitalisert og er tilgjengelig på Digitalarkivet sammen med et branntaksregister for Hordaland for perioden 1846-1963.
Problemer
Forskyvninger i husnumre i deler av Bergen innebærer at man må gjøre grundig arbeid for å være sikker på å finne opplysninger om riktig hus. Det er derfor tidkrevende å bruke dette materialet.