Hva
Et skjøte er et skriftlig dokument som enten overfører en grunneiendom fra en eier til en annen, eller bekrefter at en slik eiendomsovergang allerede følger av en kjøpekontrakt. Vanligvis utstedes det ikke et skjøte før handelen er avsluttet og den forrige eieren har fått fullt oppgjør. Ved hver ny eiendomsoverdragelse skal det fylles ut et nytt skjøte.
I eldre tid var skjøtene nokså enkle. De var som regel håndskrevne og inneholdt opplysninger om selgers navn og kjøperens navn og signaturer, kjøpesum, vitneunderskrifter og eventuelle rettigheter, heftelser og forpliktelser. Eksempler er veirett, fiskerett osv. Senere er kravene til innholdet i skjøtene blitt skjerpet.
For at en ny eier skal bli registrert som hjemmelshavere i offentlige eiendomsregistre må skjøtet tinglyses. Det er først da den nye eieren får rettsvern for eiendomsretten.
Hjemmelsoverganger ble fra slutten av 1600-tallet ført inn i pantebøkene og registrert i matrikkelen. Etter hvert ble det også utarbeidet registre til pantebøkene. Fra 1936 ble panteregistrene gradvis avløst av grunnboksblader for hver enkelt eiendom og i løpet av 1990-tallet ble grunnboksbladene på papir erstattet av en sentral elektronisk grunnbok.
Hvor
Arkivverket (statsarkivene) oppbevarer alle pantebøkene til og med 1950. Arkivverket oppbevarer også alle panteregistre og grunnboksblader. Pantebøker, panteregistre og grunnboksblader er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet.
Pantebøker fra og med 1951 oppbevares hos Statens kartverk som også fører den elektroniske grunnboka.
Ved Bergen Byarkiv finnes det enkelte eldre, utgåtte skjøter eller kopier og avskrifter av skjøter i enkelte privatarkiver som f.eks. bedriftsarkiver og i arkiver etter ulike kommunale etater.