Hva

Panteboka er et arkivsystem for gjenparter eller kopier av tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom som ble opprettet i siste halvdel av 1600-tallet. Eksempler på de vanligste dokumentene som ble ført inn i panteboken er skylddelinger, målebrev, skjøter, festekontrakter, servitutter og pantedokumenter. Etter hvert ble det også utarbeidet registre til pantebøkene.

Frem til 1935 foretok sorenskriverkontorene en avskrift av originaldokumentet direkte i panteboken. Dokumentet ble så stemplet og sendt tilbake til avsenderen. Ved tinglysningsloven i 1935 kom det krav om at det skulle foreligge to eksemplarer av originaldokumentet. Det ene skulle leveres tilbake til avsenderen og det andre skulle settes inn i panteboken.

Fra 1936 ble panteregistrene gradvis avløst av grunnboksblader for hver enkelt eiendom og i løpet av 1990-årene ble grunnboksbladene på papir erstattet av en elektronisk grunnbok.

Hvor

Arkivverket (statsarkivene) oppbevarer alle pantebøker til og med 1950. Arkivverket oppbevarer også panteregistre og grunnboksblader. Pantebøker, panteregistre og grunnboksblader er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet.

Pantebøker og panteregistre etter 1950 er oppbevart hos Statens kartverk som i 2007 ble tinglysningsmyndigheten i Norge. Kartverket har også ansvar for å føre den elektroniske grunnboken.

Skriv ut artikkel

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.