Hva

Bergen og Laksevåg spesielt ble sentral for tyskernes krigføring med ubåter. Dette førte til en storstilt byggevirksomhet både innenfor bygrensene og i de tidligere omegnskommunene.

Kort tid etter okkupasjonen ble det bygd hundrevis av brakker for å huse de mange tyske soldatene. Brakkeleire ble reist  i Eidsvåg, Åstvedt, Garnes, Unneland, ved Nattland, Ulsmåg, Stend, Skjold, Knappen, Mindemyren,  Melkeplassen, i Vågedalen, Nygård ved  Løbergsveien, Langhaugen og ved Rundemannen i Bergen.

Flere steder i Bergensområdet ble det også bygd ubåtbaser, batterier, kaianlegg, veier osv. Den mest omfattende byggevirksomheten skjedde på Laksevåg. Her ble det reist mannskapsleire, fangeleir, marineverft, bunkere, stillinger, infrastruktur og kaianlegg osv.

Det var flere tyske byggherrer som sto bak bygge- og anleggsarbeidet i Norge, bl.a. ulike grener av Wehrmacht og etter hvert også Organisation Todt.  Okkupasjonsmakten planla og hadde overoppsyn med alt arbeid, men selve utføringen av arbeidet ble satt bort til tyske og norske firmaer. Arbeidskraften var stort sett krigsfanger og tvangsutskrevne eller frivillige nordmenn.

 Store mengder sement, murstein, tre og andre byggematerialer gikk med til de tyske anleggene, mens byggevirksomheten ellers i Bergensområdet stoppet helt opp. Se også artikkelen om Materialkontoret.

Hvor

De viktigste arkivene når det gjelder okkupasjonsmaktens byggevirksomhet er oppbevart ved Riksarkivet og ved Bundesarchiev i Freiburg. Se Opplysninger hos andre.

Bergen Byarkiv har lite dokumentasjon om okkupasjonsmaktens byggevirksomhet under 2. verdenskrig. Se under.

Hvilke opplysninger

Det Bergen Byarkiv oppbevarer av dokumentasjon om tyske bygninger og anlegg er stort sett knyttet til senere ombygginger og riving.

Byggesaksarkivene inneholder f.eks. dokumentasjon av ombygging av tyskerbrakker til boligformål eller krigen og om senere riving. Slik dokumentasjon finnes også i arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) og i formannskapsarkivene etter det tidligere omegnskommunene til Bergen.

Det er også dokumentasjon om okkupasjosmaktens byggevirksomhet i arkiver etter f.eks. tekniske etater som Vann og kloakkvesenet i Bergen (A-1673).

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

For innsyn i materiale ved Bergen byarkiv gjelder vanlige bestillingsrutiner.

Opplysninger hos andre

Riksarkivet i Oslo oppbevarer flere arkiver som inneholder dokumentasjon om bygninger og anlegg reist av tyskerne under 2. verdenskrig. Se også Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie – SNO.

Tyske militærarkiver ble etter krigen tilbakeført til Tyskland fra Storbritannia og USA. De oppbevares ved Bundesarchiv /Militararchiv i Freiburg.

Litteratur og kilder

  • Bergens kommuneforhandlinger 1946, sak 149 (ominnredning av brakker på Slettebakken)
  • Bergens kommuneforhandlinger 1946, sak 182 (bemyndigelse for formannskapet til kjøp og innredning av brakker til boligbruk)
  • Wilberg, Janne: Det norske militærbyggeriet i Norge.
  • Byantikvaren i Bergen: Kulturminnegrunnlag. Strategisk planprogram for Laksevåg. Byantikvaren. Skriftserienr. 2017-1.
  • Ugelvik Larsen, Stein: Fyllingsdalen før i tiden. Mørke skyer over dalen – krig og innlemming. Bergen 2017

Lister og referanser

  • BBA/A-0430 Bergen kommune. Bygningssjefen
  • BBA/A-0540 Bergen kommune. Byggesaksarkivet
  • BBA/A-0511 Bergen kommune. Rådmannen for 4. avdeling
  • BBA/A-0057 Haus/Arna kommune. Formannskapet
  • BBA/A- 0501 Fana kommune. Formannskapet
  • BBA/A- 1543 Laksevåg kommune. Formannskapet
  • BBA/A- 1252 Åsane kommune. Formannskapet

Listen over er ikke fullstendig.


Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *