Fra rekvisisjonsnemnd til boligformidlingsnemnd

Hva

Rett etter okkupasjonen i 1940 begynte tyskerne å beslaglegge en rekke boliger i Bergen for å skaffe soldater og offiserer et sted å bo. Dette førte til at det i 1941 ble opprettet et rekvisisjonsutvalg under Finansrådmannen for å administrere fordelingen av leiligheter og rom. Formannen for rekvisisjonsutvalget var ordføreren og det var ironisk nok Turisttrafikkomiteen som tok seg av det praktiske arbeidet.

De mange beslagleggelsene, kombinert med en allerede stor bolignød, førte til at kommunen høsten 1941 fikk rett til å rekvirere ledige rom og leiligheter hos private huseiere for å gi husløse et sted å bo. Dette skjedde med hjemmel i husleieloven. 

I 1942 kom en egen «lov» om avståing av bruksrett til husrom. Denne ga ordføreren utvidet adgang til å kreve at huseiere ga fra seg rom som ikke var nødvendig for privat bruk. Loven ble gitt forlenget gyldighet ved en provisorisk anordning i 1945.

I 1942  ble Rekvisisjonsutvalget, fra 1943 Rekvisisjonskontoret, slått sammen med Oppgjørskontoret og lagt under administrasjonen  til Rådmannen for 4. avdeling. På grunn av stor arbeidsmende ble de to kontorene allerede i 1944 igjen delt i to selvstendige kontorer.

Etter omorganiseringen i 1944 fikk Rekvisisjonskontoret ansvar for å behandle alle rekvisisjoner etter loven fra 1942 om avståing av bruksrett til husrom. Dette innebar bl.a. å holde oversikt over ledige rom og leiligheter i byen, underrette boligeiere om rekvisisjoner, ha oppsyn med beslagleggelser og forhandle med tyske myndigheter. Kontoret hadde også i oppgave å sørge for flytting av møbler etc. og tilrettelegge boliger for bruk av flere. Større boliger ble ofte delt og det ble innredet ekstra kjøkken etc.

Rekvisisjonskontoret holdt til i varehuset Sundt sin bygning i Strandgaten, men flyttet i 1945 inn i lokalene til 4. rådmann i den gamle jernbanestasjonen. Da ble også alle de ansatte fjernet fra sine stillinger.

De upopulære husrekvisisjonene varte til lenge etter krigen, men etter hvert fikk huseierne noe større rettigheter. I 1946 kom en midlertidig lov om ga huseierne en viss medbestemmelse når det gjaldt valg av leietakere og  samme år vedtok også bystyret en norm for hvor stor del av leiligheten hun eller han kunne beholde. Denne var på et rom pr. husstandsmedlem. Loven tok nå i bruk navnet Husfordelingsnemnda istedenfor Rekvisisjonsnemnda. 

Mellom 1945 og 1949 ble det anbragt 2700 søkere i selvstendige eller provisoriske leiligheter. I 1949 ble det bestemt at man skulle slutte å rekvirere enkeltrom, noe som førte til en reduksjon i Rekvisisjonskontorets arbeidsoppgaver.

I 1950 kom en midlertidig lov om avvikling av tvungen avståing av husrom og om boligformidling. Bystyret vedtok nå å opprette en kombinert boligformidlingsnemnd og avviklingsnemnd: Boligformidlingsnemnda. Dette ble i realiteten en erstatning for Rekvisisjonsnemnda eller Husfordelingsnemnda.

Boligformidlingsnemnda skulle registrere og gruppere boligsøkere og arbeide for å avvikle rekvisisjonene og erstatte de med vanlige leiekontrakter. Men boligproblemene var fremdeles store. I 1949 var 2500 personer i en prekær boligsituasjon. Dette var i stor grad familier som bodde i helseskadelige rom eller leiligheter. I tillegg var det 4000 mennesker med noe mindre prekære behov. Boligrekvisisjonene ble avviklet på landsbasis i 1939, men ble i Bergen gitt forlenget gyldighet  til 30. juni 1955.

Hvor

Arkivet etter Boligformidlingsnemnda i Bergen (A-0247) inneholder bl.a. møtebøker fra Rekvisisjonsnemnda og Husfordelingsnemnda.

Ellers vil det være dokumentasjon i arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511),  i arkivet etter Finansrådmannen (A-0155) og i arkivet etter Folkeregisteret (A-2536).  

Hvilke opplysninger

Møtebøkene i arkivet etter Boligformidlingsnemnda (A-0247) inneholder bl. a. søknader fra husløse og fra personer som ønsket å bytte til en annen bolig, samt vedtak. Den første møteboken er fra 1942. I arkivet er det også et kortregister over søkere inndelt etter nød.

I kortregisteret i arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) er det diverse innførsler angående Rekvisisjonskontoret og rekvirering av husløse, men det ser ut til at en del aktuelle deler av saksarkivet mangler. Se Problemer.

Arkivet etter Finansrådmannen (A-0155) inneholder diverse opplysninger, bl.a. om tyske rekvisisjoner.

Arkivet etter Folkeregisteret  (A-2536) inneholder en kommunal folketelling fra 1943. Her er det mulig å finne ut hvem som bodde i ulike hus/leiligheter. Arkivet er ordnet etter gateadresse, men adressebøkene for Bergen gir opplysninger om hvor folk bodde.

Lover mv knyttet til emne

• 1939-06-16 Lov om husleie
• 1942-11-07 «Lov» om rett for kommuner å kreve avstått bruksrett til husrom
• 1946- 07-19 Midlertidig lov om avståing av bruksrett til eiendom
• 1950- 06-30, nr 16 Midlertidig lov om avvikling av tvungen avståing av husrom
• 1950- 06-30, nr 17 Midlertidig lov om boligformidling
• 1954-06-25, nr.12 Midlertidig lov om regulering av leie for husrom

Klausulering og tilgang

Materialet er i utgangspunktet fritt tilgjengelig for bruk.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

• 2006—05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentlighetslova).
• 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Problemer

Med unntak av møtebøkene i arkivet etter Boligformidlingsnemnda (A-0247) ser det ut til at mesteparten av arkivet etter Rekvisisjonskontoret har gått tapt.

I kortregisteret, i brevjournaler og kopibøker i arkivet etter 4. rådmann (A-0511) er det mange referanser til Rekvisisjonskontoret. I journalene opplyses det at saksdokumentene ligger i «Diversemapper» for ulike år, men disse ligger ikke i arkivet.

Litteratur

• Mykland, Liv og Masdalen, Kjell-Olav: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Oslo 1987.
• Bergens kommuneforhandlinger 1941, sak nr. 99.
• Bergens kommuneforhandlinger 1944, sak nr. 44.
• Bergens kommuneforhandlinger 1946, sak nr. 150.
• •Bergens kommuneforhandlinger 1949, sak nr. 25.
• •Bergens kommuneforhandlinger 1950, sak nr. 112.
• •Bergens kommuneforhandlinger 1954, sak nr. 62.
• •Bergens kommuneforhandlinger 1960, sak nr. 113.
• Fossen, Anders Bjarne og Grønlie, Tore: Bergen bys historie, bind IV. Byen sprenger grensene 1920-1972. Bergen 1985.

Lister og referanser

• BBA/A-0511. Bergen kommune. Rådmannen for 4. avdeling
• BBA/A-0247. Bergen kommune. Boligformidlingsnemnda
• BBA/A-0155 Bergen kommune. Finansrådmannen
• BBA/A-2536 Bergen kommune. Folkeregisteret.