Hva

Selvbyggerkolonien på Nymark ble bygd ut i fire etapper mellom 1924-29 og er det største småhusområdet i Bergen fra 1920-årene. Det er også et fremstående eksempel på tidens «hagebybebyggelse». Utbyggingen skjedde etter det såkalte selvbyggersystemet. Husene ble oppført halvferdig av kommunen, og ferdigstilt av de enkelte huseierne. Målet var å få ned prisene slik at at alle skulle ha råd til å skaffe seg eget hus med hage. For å administrere oppføringen av selvbyggerhusene var det i 1923 nedsatt en egen komite, Bergen kommunale selvbyggerkomite

Selvbyggerkolonien omfatter St. Olavsvei 61-171 og 110-182, Roald Amundsensvei 13-83, Nansensvei 43-51, Idrettsveien 51-61 og 58-60, Fridalsveien 29-33 og Schweigårdsvei 8-18. Området er utformet i tråd med reguleringsplanen for Årstad fra 1922 og består av 179 1 1/2- -etasjers hus i tre med 3-, 4- eller 5-roms leiligheter, eneten som frittstående enkelthus, dobbelthus eller i rekker. Arkitekt Leif Grung utformet både bebyggelsesplanen og tegnet husene.

Nymark er med sin storslagne nyklassisistiske form langt stengere regulert enn  andre norske hagebyer som Ullevål i Oslo og Lillegården i Trondheim. Hovedinntrykket er rette kvartaler med et strengt aksesystem. Sett i luftperspektiv dominerer rekkehusbebyggelsen i den nordre delen av anlegget. Arkitekturen er svært enkel og ble forsøkt gjort billig ved hjelp av standardisering og rasjonelle byggemetoder.

Til tross for kommunal tilrettelegging og stor egeninnsats fra huseierne fikk mange problemer med å greie de økonomiske forpliktelsene. Boligstandarden på Nymark var etter datidens krav svært god, men på grunn av en utstrakt utleievirksomhet var det mange som bodde svært trangt. I dag finner de fleste husene for små selv for en enkelt familie, noe som har resultert i omfattende påbygginger.

Se også artikkelen om selvbyggerkolonien på Nymark her: Historier fra en bydel- Årstad

Hvor

Dokumentasjon om selvbyggerkolonien på Nymark finnes i flere ulike arkiver, f.eks. arkivene etter arkitekt Leif Grung (A-2107), Rådmannen for 4. avdeling (A-0511), Bygningssjefen i Bergen (A-0430), Byggesaksavdelingen (A-0540), Byggprosjektavdelingen (A-2695), Byarkitekten (A-0513), Boligrådet (A-0518), Bergen kommunale selvbyggerkomite (A-0792) og Granskingskomiteen for selvbyggere (A-0793).

Hvilke opplysninger

Arkivet etter arkitekt Leif Grung (A-2123) inneholder tegninger av de enkelte hustypene og bebyggelsesplanen for området.

I arkivene etter Bygningssjefen (A-0430) og Byggesaksavdelingen (A-0540) er det byggesaksmapper ordnet etter adresse. Mappene inneholder kopier av tegninger, byggemeldinger, ferdigattester osv,

Enkelte kopier av tegninger finnes også i arkivene etter Byarkitekten (A-0513), Byggprosjektavdelingen (A-2695), Boligrådet (A-0518) og Planavdelingen (A-4615).

I arkivene etter Boligrådet (A-0518), Bergen kommunale selvbyggerkomite (A-0792), Rådmannen for 4. avdeling (A-0511, Eb-serien mm. ) er det korrespondanse, regnskap, møtereferater, avtaler, enkelte avisutklipp m.m.

Arkivet etter Granskingskomiteen for selvbyggere (A-0793) inneholder dokumentasjon om økonomiske forhold rundt 3. utbygging av Nymark, mens arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967) inneholder noe dokumentasjon om reguleringsmessige forhold.

Klausulering og tilgang

Arkivet etter arkitekt Leif Grung (A-2123) er i utgangspunktet sperret for bruk på grunn av materialets fysiske tilstand, men enkelte tegninger kan etter vurdering gjøres tilgjengelig på lesesalen. Ved kommersiell bruk avkreves en arkivavgift.

Det øvrige arkivmaterialet som er omtalt er fritt tilgjengelig for bruk.

Lover knyttet til tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteratur og kilder

  • Jacobsen, Petter Tønder: Fra leiegård til selvbyggerhus. I Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden red. Morten Bing og Espen Johnsen. By og bygd XXXV. Norsk Folkemuseums årbok 1997-1998. Oslo 1998.
  • Jacobsen, Petter Tønder : Sosial boligbygging i Bergen 1910-1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie. Universitetet i Bergen 1990.
  • Ertresvåg, Egil: Bergen bys historie bind III. Et bysamfunn i utvikling, 1800-1920. Bergen 1974.
  • Bergens kommuneforhandlinger, ulike år.
  • Fossen, Anders Bjarne: «Byveksten». I Bergen bys historie. Bind IV. Bergen 1985.
  • Nielsen, Mona: Landås bydel. Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer. Bergen kommune. Bergen 1993.
  • Nielsen, Mona: «Med hjem skal landet bygges.» Egne hjem oh hagebybevegelsen i Norge. Utdrag fra boligsakens historie. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie. Universitetet i Bergen 1984.

Opplysninger hos andre

Fotografier av selvbyggerkolonien finnes bl.a. ved Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Lister og referanser

  • BBA/A-2123 Arkitekt Leif Grung
  • BBA/A-0511 Bergen kommune. Rådmannen for 4. avdeling
  • BBA/A-0430 Bergen kommune. Bygningssjefen
  • BBA/A-4615 Bergen kommune. Planavdelingen
  • BBA/A-0967 Bergen kommune. Reguleringsvesenet
  • BBA/A-0540 Bergen kommune. Byggesaksavdelingen
  • BBA/A- 0792 Bergen kommunale selvbyggerkomite
  • BBA/A-0793 Granskingskomiteen for selvbyggere
  • BBA/A-0518 Bergen kommune. Boligrådet
  • BBA/A-0513 Bergen kommune. Byarkitekten
  • BBA/A- 2695 Bergen kommune. Byggprosjektavdelingen


Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *