Hyttebøker

Hva

Hyttebøker er skrivebøker som oppbevares på hytter. Etter at det ble populært med fritidseiendommer på begynnelsen av 1900-tallet, oppstod tradisjonen med hyttebøker. Her blir hvert besøk dokumentert av gjestene, med daterte håndskrevne notater, tegninger, og i noen tilfeller også bilder fra hytteturen.

Enten det er private fritidseiendommer, bedriftshytter, eller hytter eid av organisasjoner og foreninger, er de fleste utstyrt med en hyttebok. Her dokumenteres minner, og her blir opplevelser formidlet til andre hyttegjester. Notatene er skrevet både som dokumentasjon av hendelser, men er også forfattet for å leses av andre. Dette gjør hyttebokskriving til en egen sjanger. Den kan minne om brev, reisebrev, eller dagbøker, men har, i motsetning til disse, bidrag fra mange ulike forfattere.

Ofte har hyttebøkene kostbare, solide og kunstferdige omslag, men de kan også være enkle. Hyttebøker fra lag og organisasjoner kan ofte framstå som gjestebøker eller regnskapsprotokoller med informasjon om navn og dato for besøket. Likevel er formidlingsbehovet så stort at gjestene ofte har skriblet ned notater og tegninger om vær og vind, turer og sosialt lag der det er ledig plass. Dette ser vi ofte i turlagets hyttebøker. Mange har dokumentert hyttebesøk helt fra det året hytta ble bygget.

Hytteboklesing er et kjært tidsfordriv i feriene, og mange leser seg opp på hytte-, lags- og familiehistorie på den måten. Det sitter langt inne å gi bort bøkene og dermed ikke ha muligheten til å bruke dem på hytta lenger.

Hvor

Hyppig bruk innebærer høy belastning. Mange hyttebøker er gått tapt på grunn av slitasje, vannskade, brann eller ryddesjauer. Fritidseiendommer står ofte ubebodde deler av året, og innbo blir utsatt for store svingninger i temperatur og luftfuktighet. Dette forkorter hyttebøkenes levetid. Det er viktig å sikre eldre hyttebøker i arkivmagasiner med optimale vilkår, slik at materialet blir tilgjengelig for kommende generasjoner.

Hyttebøker fra private fritidseiendommer er sjelden å finne i arkivene. Noen få er blitt overlevert til bevaring i arkivinstitusjoner. Når arkiver etter idrettslag og organisasjoner kommer inn til arkivinstitusjonene, hender det imidlertid at hyttebøker følger med. Bergen byarkiv oppbevarer hyttebøker fra en rekke lag, organisasjoner og foreninger, inkludert Bergen Turlag. Tidsmessig spenner de over en periode på over ett sekel.

I dag er det mer og mer vanlig at familier har egne hytter. Mange bedriftshytter, og hytter for lag og organisasjoner, er blir solgt ut på grunn av dårlig økonomi, dyrt vedlikehold, manglende dugnadslyst og færre hyttegjester. Etter hvert som det blir mer og mer vanlig å dokumentere hyttebesøkene sine på sosiale medier, kan en se for seg at hyttebøker generelt vil være et fenomen som kan forsvinne i fremtiden.

Hvilke opplysninger

I hyttebøker finner vi håndskrevne innførsler som formidler opplevelser gjennom generasjoner. Enkelte hyttebøker inneholder kun navn og dato. Andre inneholder daterte notater som beskriver værforhold, aktiviteter, hendelser, mat, turer og sosial samhandling i ord og tegninger. Her gjenspeiles humor, holdninger, tankesett, verdier og livsanskuelser.

Ofte er det lagets mest skriveføre, eller tegne- og skriveglade, som blir plukket ut til å dokumentere besøket. Dette gjør at underholdningsverdien til tider kan være relativt høy. Tematisk finnes en del gjengangere, som for eksempel fiskelykke og været. Før det ble vanlig med innlagt vann og toalett på hyttene, kan man også finne humoristiske ytringer rundt vannbæring, og det utdøende fenomenet kaggetømming.

Informasjon fra hyttebøkene kan kobles sammen med annen informasjon fra arkivene. I arkiv etter organisasjoner og foreninger kan informasjon om bygging eller kjøp, vedlikehold og dugnad finnes i saksarkivene. For eksempel i arkivet etter Norsk Postforbund. Fritidseiendommene kan også ha egne arkiver. Dette gjelder for eksempel Den norske Postorganisasjons feriehjem på Skorpen utenfor Os.

Foto av hytter og hytteliv kan også være bevart i arkivene. I arkivet etter Feriehjemmet Skorpen er det bevart en del foto. Arkivet etter Turn og idrettsforeningen Viking inneholder glassplater med bilder fra hytter og hytteliv fra 1902.

Hyttebøker er en verdifull kulturhistorisk kilde til å forstå menneskers dagligliv og fritid i fortid og samtid. Forskning vil kunne vise tradisjoner og skikker, holdninger og mentalitet over tid, og vise endringer som oppstår i samfunnet. Hyttebøker er dermed en viktig kilde til forskning og sosiale studier.

Klausulering og tilgang

En rekke hyttebøker er fritt tilgjengelig for bruk på lesesalen. For hyttebøker i privatarkiver kan det i enkelte tilfeller eksistere klausuler som innebærer at man må innhente tillatelse fra arkivskaper før materialet kan benyttes.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteratur

• Bjordal, Reidun Irene: Masteroppgave i medievitenskap, UiB vår 2011
• Klepp, Ingunn Grimstad: På stier mellom natur og kultur (1998)

Lister og referanser