,

Hva

Ekspropriasjon betyr at noen, om nødvendig med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning. Ekspropriasjon blir også kalt oreigning. Det vanligste er ekspropriasjon av fast eiendom. Et kommunestyre kan f. eks. fatte vedtak om å ekspropriere en eller flere eiendommer for å å gjennomføre en reguleringsplan, bygge en skole, anlegge en kommunal vei osv. Som regel blir det ekspropriert til offentlige formål, men også private kan ekspropriere. Ekspropriasjon skjer først etter at en frivillig ordning med grunneier er forsøkt, men finnes det en vedtatt reguleringsplan kan kommunen gå direkte til ekspropriasjon.

Ekspropriasjon krever lovhjemmel og det må fremgå av en eller annen lov hvilke formål det skal eksproprieres til. De fleste hjemlene finnes i oreigningsloven og plan og bygningsloven, men det er også mange spesiallover som har egne ekspropriasjonshjemler som f.eks. vegloven og vassdragsreguleringsloven.

Det finnes i realiteten tre hovedtyper ekspropriasjonshjemler:

  1. Der loven sier at det kan eksproprieres uten ytterligere tillatelse, f.eks. ekspropriasjon til offentlig vei etter vegloven. Her kan veimyndighetene på egen hånd ekspropriere hvis de finner det nødvendig.
  2. Der loven gir hjemmel til å ekspropriere, men hvor skjønnsretten må foreta en interesseavveining mellom den som eksproprierer (ekspropriant) og den som bli ekspropriert (ekspropriat). Dette kan f.eks. være hvis noen ønsker å ekspropriere for å anlegge en privat vei.
  3. Der loven gir hjemmel til å ekspropriere, men hvor det må fattes et ekspropriasjonsvedtak i et organ i stat eller kommune. For at et slikt vedtak skal kunne fattes er det en forutsetning at ekspropiasjonen er til mer gagn enn skade. Hvis en jordbrukseiendom skal eksproprieres er det f.eks. en hovedregel at det ikke finnes noen annen eiendom til formålet.

De første bygningslovene for Bergen (1830, 1848 og 1899) åpnet til en viss grad opp for å ekspropriere i forbindelse med en reguleringsplan, men det var først med en tilleggslov til bygningsloven etter bybrannen i 1916 at kommunen fikk rett til å ekspropriere et helt bystrøk. Dette ble generelt regulert ved loven av 1917 om skjønn, ekspropriasjon og odelsløsning. Bygningsloven av 1924 vedtok at et helt bystrøk kunne eksproprieres til gjennomføring av en reguleringsplan hvis den var stadfestet av departementet og grunneierne hadde hatt uttalerett. Med bygningsloven av 1965 kom en bestemmelse om at kommunen, uavhengig av reguleringsplan, kunne ekspropriere grunnarealer som det ønskes å disponere til ny tettbebyggelse.

Størrelsen på erstaningssummen ved ekspropriasjon blir ofte fastsatt ved skjønn. I gamle Bergen kommune ble det opprettet en skjønnskommisjon for bygningssaker etter bybrannen i 1916. I de tidligere nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane var det først i med bygningsloven av 1924 det ble gitt anledning til å opprette skjønnskommisjoner. Bare Laksevåg kommune opprettet en skjønnskommisjon. I de andre kommunene var det lensmennene som foretok skjønnet. En felles skjønnskommisjon for Arna, Bergen, Fana, Laksevåg og Åsane ble opprettet i 1965.

Erstatningsfastsettelsen kan ankes til lagmannsretten. Lagmannsrettens dom kan igjen ankes videre til høyesterett dersom det påstås feil i rettsanvendelse eller saksbehandling.

Se også artiklene Ekspropriasjonene i brannstrøket fra 1916, Skjønnskommisjonen for bygningssaker, Reguleringsplaner og Gategrunnsrefusjon.

Hvor

Opplysninger om ekspropriasjoner finnes i en rekke ulike arkiver. Eksempler er arkiver etter formannskap og herredstyre, arkiver etter ulike fagetater som reguleringsvesen, vei-, vann- og kloakkvesen og oppmålingsvesen, arkiver etter skjønnskommisjoner og arkiver etter herredskasserer eller kemner. Se Hvilke opplysninger og Lister og referanser.

For ekspropriasjoner i Bergen kommune er de trykte kommuneforhandlingene en viktig kilde. Her blir det referert til alle ekspropriasjonssaker som har vært oppe i bystyret.

 

Hvilke opplysninger

Formannskaps- og herredstyrearkiver inneholder dokumentasjon om kommunale ekspropriasjoner som har krevd vedtak i bystyre og herredstyre.

Erstatningssummen ble ofte fastsatt ved skjønn og skjønnskommisjonenes arkiver inneholder referater, skjønnsrettsdommer og skjønnsforutsetninger vedrørende skjønn i Bergen fra 1916 og fremover og i de tidligere omegnskommunene fra ca. 1945.

I Bergen kommune var Rådmannen for 2.avdeling lenge den sentrale, koordinerende instansen i ekspropriasjonssaker i Bergen. Dette arkivet er derfor sentralt når det gjelder opplysninger om ekspropriasjonssaker i Bergen før kommunesammenslutningen i 1972. Etter kommunesammenslutningen overtok Juridisk avdeling under rådmannen, fra 1976 Kommuneadvokaten, denne oppgaven.

Bakgrunnen for ekspropriasjoner finnes i arkivene etter ulike fagetater. Skal det bygges en kommunal vei vil det være opplysninger i arkivet etter tekniske etater som f.eks. anleggsseksjonen. Gjelder ekspropriasjonen en eiendom som er i konflikt med gjennomføring av en reguleringsplan vil det være dokumentasjon i arkiv etter bygnings- og reguleringsetater etc.

I arkivene etter kemner og herredskasserere vil det være opplysninger om utbetalinger i forbindelse med en ekspropriasjoner.

I arkivene etter oppmålingsvesenet vil man kunne finne både skjønnssaker og kartforretninger knyttet til ekspropriasjoner.

Lover mv. knyttet til tema

En rekke ulike lover inneholder ulike ekspropriasjonshjemler og listen under er ikke fullstendig.

Klausulering og tilgang

Materialet er i utgangspunktet fritt tilgjengelig for bruk.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteratur

  • Liv Mykland og Kjell Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Oslo 1987.
  • Hals, Harald og Sletten, Dagfinn: Kommunearkiv i Trøndelag. Katalog og ordningsplan. Statsarkivet i Trondheim og Trøndelag folkemuseum. Trondheim 1987.
  • Achen, Henrik von: Skjønnsaksmateriale vedr. Bergen, Laksevåg, Fana, Arna og Åsane 1916-1971. Introduksjon og arkivfortegnelser. Bergen Byarkivs skrifter, rekke B, nr. 4. Bergen Byarkiv 1985.
  • Wikipedia: Ekspropriasjon.
  • Jusstorget: Ekspropriasjon – kort innføring.

Opplysninger hos andre

Dokumentasjon om ekspropriasjoner og skjønn finnes også på Statsarkivet i Bergen og i Riksarkivet (Arkivverket).

I forbindelse med ekspropriasjon av grunn til vei, jernbane etc. kan det også finnes tinglyste skjønn som er innført i pantebøker og  panteregistre. Disse er tilgjengelige på Digitalarkivet. 

Lister og referanser

Listen under er ikke fullstendig.

  • BBA-A-0003 Bergen kommune. Formannskapet
  • BBA-A-0057 Haus/Arna kommune. Formannskapet
  • BBA-A-0501 Fana kommune. Formannskapet
  • BBA-A-1543 Laksevåg kommune. Formannskapet
  • BBA/A-1251 Åsane kommune. Formannskapet
  • BBA-A-0175 Skjønnskommisjonen for bygningssaker i Bergen (1916-1970)
  • BBA-A-0781 Skjønnsretten for Bergen, Fana, Laksevåg og Åsane kommuner (1966-1971)
  • BBA-A-0843 Laksevåg kommune. Skjønnskommisjonen for bygningssaker (1936-1965)
  • BBA-A-1612 Skjønnsretten for bygningslovsaker (ca. 1972-2007)
  • BBA-A-0001 Bergen kommune. Kemneren
  • BBA-A-0504 Fana kommune. Herredskassereren
  • BBA-A-1262 Åsane kommune. Herredskassereren
  • BBA-A-0058 Haus/Arna kommune. Herredskassen
  • BBA-A-2624 Laksevåg kommune. Herredskassen
  • BBA-A-2742 Bergen kommune. Kommuneadvokaten
  • BBA-A-0155 Bergen kommune. Finansrådmannen
  • BBA-A-0160 Bergen kommune. Rådmannen for 2. avdeling
  • BBA-A-0511Bergen kommune. Rådmannen for 4. avdeling
  • BBA-A-0967 Bergen kommune. Reguleringsvesenet
  • BBA-A-3371 Bergen kommune. Rådmannens fellessekretariat
  • BBA-A-1629 Bergen kommune. Anleggsseksjonen
  • BBA-A-1674 Bergen kommune. Veivesenet
  • BBA-A-3563 Bergen kommune. Havnevesenet
  • BBA-A-3563 Bergen kommune. Havnevesenet
  • BBA-A-4615 Bergen kommune. Planavdelingen
  • BBA-A-1178. Bergen kommune. Fritidsavdelingen
  • BBA-A-5368 Bergen kommune. Kommunalavdeling teknisk utbygging
  • Arkivene etter oppmålingsvesenet i Bergen og de tidligere omegnskommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane. Ulike arkivnumre.
  • Arkivene etter kommuneingeniører og reguleringsvesenet i de tidligere omegnskommunene. Ulike arkivnumre.

Skriv ut artikkel
Skrevet av ,
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *