Bygningsdokumentasjon i tidligere Fana kommune

Hva

Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Fana kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering.

Alle de tidligere omegnskommunene til Bergen (Haus/Arna, Fana, Laksevåg, Årstad og Åsane) ble underlagt bygningsloven på et langt senere tidspunkt enn bykommunen Bergen. Bygningsloven ble lenge også bare gjort gjeldende for tettbygde områder.

Fana var lenge en typisk landkommune med spredt gårdsbebyggelse, men fra slutten av 1800-tallet begynte folketallet å stige og det dannet seg nye tettstedsbebyggelser flere steder i kommunen. Dette hadde bl.a. sammenheng med at flere bergensere valgte å flytte ut av byen på grunn av lavere skattenivå og billigere tomter. 

Tettstedene i Fana vokste ukontrollert og for å styre utviklingen ble det i 1916 opprettet et bygningsdistrikt som omfattet de mest tettbygde områdene i kommunen. Her ble bygningsloven ble gjort gjeldene.

Etter hvert som byggeaktiviteten økte ble grensene for bygningsdistriktet utvidet. Dette skjedde både i 1918, 1931, 1938 og 1957 og ga kommunen større muligheter til å kontrollere utbyggingen med hensyn til både plassering av boliger og industri, prosjektering av veier, kloakker, og kraftledninger og utforming av selve bebyggelsen. Etter utvidelsen i 1957 var så å si hele Fana kommune underlagt bygningsloven. Fyllingsdalen var innlemmet i Bergen kommune i 1955 og kom da under Bergens bygningslovgivning.

Under følger en oversikt over hvilke områder som til enhver tid ble underlagt bygningsloven. At bygningsloven ble gjort gjeldene for et område innebar bl.a. at man måtte søke om byggetillatelse. For husbygging i områder der bygningsloven ikke gjaldt var det derimot fritt frem for å bygge uten noen offentlig kontroll. Det vil si at det heller ikke finnes dokumentasjon i de kommunale byggesaksarkivene.

Bygningsdistriktet fra 1916 

Dette omfattet: 

Gnr. 8 Sandal, gnr.9, Tveiterås, gnr. 11 Natland (ikke hele), gnr. 12. Fantoft nedre (ikke hele), gnr. 13. Storetveit, gnr. 14 Gamlehaugen, gnr. 15 Nyhaugen, gnr. 16 Fjøsanger, gnr.17 Nygård, gnr. 18 Grønnestølen, gnr.19 Kråkenes, gnr. 41 Hop, gnr. 42 Nesttun, gnr. 43 Midtun og gnr. 44 Øvsttun.

Opprettelsen av bygningsdistriktet ble vedtatt i herredstyret 2. juni 1916 og stadfestet av departementet 29. september 1916.

Utvidelsen av bygningsdistriktet i 1918

Utvidelsen gjaldt:

Gnr. 10 Natland nedre, gnr. 40 Skjold, gnr. 11 Natland øvre (de deler som ikke kom med i 1916) og gnr. 12 Fantoft (de deler som ikke kom med i 1916).

Utvidelsen av bygningsdistriktet ble vedtatt av herredstyret 15. november 1917 og stadfestet av departementet 14. juni 1918.

Utvidelsen av bygningsdistriktet i 1931

Utvidelsen gjaldt:

Gnr. 20 Bønes, gnr. 45 Nordrevoll og gnr. 46 Ulsmåg.

Utvidelsen av bygningsdistriktet ble vedtatt av herredstyret 18. desember 1930 og stadfestet av departementet 29. januar 1931.

Utvidelsen av bygningsdistriktet i 1938

Utvidelsen gjaldt:

Gnr. 21 Straume.

Utvidelsen av bygningsdistriktet ble vedtatt av herredstyret 29. juni 1938 og stadfestet av departementet 22. juli 1938.

Utvidelse av bygningsdistriktet i 1957 

Utvidelsen gjaldt: 

Gnr. 1 og 2 Brattland, øvre og nedre (deler av utmarken ikke tatt med), gnr. 3 Søilen, gnr. 4 Erdal, gnr. 5 Grimen, gnr. 6 Helldal, gnr. 7 Sædal, gnr. 28 Knappen, gnr. 30 Grimstad, gnr. 31 Festerviken, gnr. 32 Hope, gnr. 33 Hammersland, gnr. 34 Dolvik, gnr. 35 Søreide, gnr. 36 Nordeide, gnr. 37 Haukeland, gnr. 38 Søvik, gnr. 39 Steinsvik, gnr. 47 Lilletveit, gnr. 48 Smørås, gnr. 49 Valle, gnr. 50 Kirke- Birkeland, gnr. 51 Milleshaug, gnr. 52 og 53 Dyngjeland, øvre og nedre. Gnr. 54 Myrdal, gnr. 72 Lyngbø, gnr. 73 Bahus, gnr. 74 Fortun, gnr. 75 Austevold, gnr. 77 Kaland, gnr. 78 Smådalen, gnr. 79 og 81 Sandven, nedre og ølvre, gnr. 82 Hatlestad, gnr. 83 og 84 Hamre, indre og ytre (ikke felles utmark), 85 Kismul, gnr. 86 Sæle, gnr. 87 Apeltun, gnr. 88 Nottveit, gnr. 89 og 90 Titlestad , øvre og nedre, gnr. 91 Sakstad, gnr. 92 Nordvik, gnr. 93 Krokeiede, gnr. 94 Rød, gnr. 95 Salbu, gnr. 96 Fana Prestegård, gnr. 97 Stend, gnr. 98 Hordnes, gnr. 99 Grimseid, gnr. 100 Mildestveit, gnr. 101 Vågsbø ,gnr. 102 og 103 Milde, store og lille, gnr. 104 Skipanes, gnr. 105 og 106 Hjellestad, søndre og nordre, gnr. 107 Espeland, gnr. 108 Sletten, gnr. 109 Flesland, gnr. 110 Lønningen, gnr. 111 Liland, gnr. 112 Ådland, gnr. 113 og 114 Birkeland, nedre og øvre, gnr. 115 Skage, gnr. 116 Håvardstun, gnr. 117 Midtun, gnr. 118 Skeie gnr. 119 Rå, gnr. 120 Sørås og gnr. 121 Nordås.

Bygningsloven ble med dette gjort gjeldende for hele kommunen fra 1. juli 1957, med unntak av dal- og fjellstrøket nordøst for linjen Kaland-Henne-Fjellbirkeland-Brattland.

Utvidelsen av bygningsdistriktet ble vedtatt av herredstyret 18. mars 1957 og stadfestet av departementet 21. mai 1957.

Ny bygningslov og kommunesammenslutning

I 1965 ble det innført en felles bygningslov for hele landet som gjaldt både byer og landdistrikter. Med denne ble hele Fana kommune underlagt bygningsloven.

Fra 1. januar 1972 ble Fana og de andre omegnskommunene Arna, Laksevåg og Åsane slått sammen med Bergen kommune.

Hvor

Opplysninger om bygninger i tidligere Fana kommune finnes først og fremst i arkivet etter Bygnings- og reguleringsvesenet i Fana (A-0503).

Bygningsdokumentasjon for hus i Fana etter kommunesammenslutningen i Bergen i 1972 finnes i arkivene etter bygningsvesenet i Bergen (A-0540).

Arkivet etter Fana formannskap (A-0501) inneholder dokumentasjon om opprettelsen og utvidelsene av bygningsdistriktet.

Hvilke opplysninger

I arkivet etter Bygnings- og reguleringsvesenet i Fana (A-0503) er det byggesaksmapper ordnet etter adresse (Ha-serien) fra ca. 1920-1974. Mappene kan inneholde tegninger, byggemeldinger, ferdigattester, korrespondanse m.v., men det er generelt en del mangler i arkivet. Hvor langt tilbake det finnes dokumentasjon er avhengig av når bygningsloven ble gjort gjeldene for området huset ligger i.

Det øvrige arkivet er delvis uordnet og består av flere tilvekster som ikke er integrerte. En viktig arkivserie er forhandlingsprotokollene i tilvekst 3036 med referater av møter i bygningsrådet fra 1916-1968. Opplysningene her kan supplere mangelfulle byggesaksmapper.

Også i tilvekst 4823 er det forhandlingsprotokoller eller møtebøker (fra 1943-48 og fra 1969-71) og annen dokumentasjon knyttet til byggesaksbehandling. Tilveksten inneholder også et kortregister ordnet etter gårds- og bruksnummer (Gb) med opplysninger om tidspunkt for byggemeldte tiltak, tiltakets art (eks. bygging av garasje, påbygging av bolighus etc), navn på byggherre og eventuelt også arkitekt. Kortregisteret ser ut til å dekke årene fra ca. 1920-1974 og kan også supplere mangelfulle byggesaksmapper.

Tilvekst 4823 inneholder bl.a. også journaler over byggesaker, et saksarkiv og statiske beregninger.

Lover m.v. knyttet til emne

• 1896.06.17: Lov om bygningsvesenet i landets byer
• 1924.02.22: Lov om bygningsvesenet
• 1965.06.18, nr.7: Lov om bygningsvesenet

Klausulering og tilgang

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig, men enkelte byggesaksmapper kan være unntatt offentlighet. Se artikkelen Byggesaksmapper.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

• 2006.05.19. nr.16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemnd (offentlighetslova)
• 1967.02.10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
• 2005.05.20.nr. 28 lov om straff (straffeloven)

Problemer

Det er ikke alltid enkelt å finne bygningsdokumentasjon for eldre hus i tidligere Fana kommune i de kommunale arkivene. Dette skyldes:

•  For hus utenfor bygningskommunen var det ikke nødvendig å søke om byggetillatelse. Det vil si at det ikke finnes dokumentasjon i arkivene etter bygningsmyndighetene for bygninger reist utenom bygningsdistriktet.
• Arkivet er delvis uordnet og mangelfullt.
• Det kan være vanskelig å identifisere de enkelte bygningene da for eksempel protokollinnførsler i stor grad er basert på navn på huseiere og eiendommer og ikke dagens adresser.
• Også for hus reist innenfor bygningskommunen kan dokumentasjonen være mangelfull, noe som trolig har sammenheng med kapasiteten til den kommunale bygningsadministrasjonen.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Alle byggesaksmapper er digitaliserte. For tilgang til digitaliserte mapper, se artikkelen Byggesaksmapper.

Ellers gjelder vanlige bestillingsrutiner.

Litteratur

• Valderhaug, Gudmund (1984): Kommuneingeniøren i Fana. Administrasjonshistorie, arkivrettledning og arkivfortegnelse. Bergen Byarkiv.
• Norsk Lovtidende.

Opplysninger hos andre

Statsarkivet i Bergen (Arkivverket) oppbevarer flere arkiver som inneholder som inneholder bygningsdokumentasjon, for eksempel branntakster. Dette er en sentral kilde til bygningsopplysninger i områder der bygningsloven ikke gjaldt. Branntakstene er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet. Se ellers artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering.

Lister og referanser

• BBB/A-0503 Bygnings- og reguleringsvesenet i Fana.
• BBA/A-0501 Fana kommune. Formannskapet.
• BBA/A-0540 Bergen kommune. Bygningsvesenet.