Hva

I mars 1947 ble bygningsloven gjort gjeldene for hele Åsane kommune. På det første møtet i bygningsrådet i Åsane 10. oktober 1947 var også ordføreren til stede. Han ønsket lykke til og mente det nye bygningsrådet kom til å få nok å gjøre. BBA/A-2786 Åsane kommune. Bygnings- og reguleringsvesenet. Foto: Ingfrid Bækken, Bergen byarkiv.

Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Åsane kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering.

Alle de tidligere omegnskommunene til Bergen (Haus/Arna, Fana, Laksevåg, Årstad og Åsane) ble underlagt bygningsloven på et langt senere tidspunkt enn bykommunen Bergen. Bygningsloven ble lenge også bare gjort gjeldende for tettbygde områder.

Åsane kommune var tidligere en del av Hamre herred, men ble skilt ut som en egen herredskommune i 1904. I 1914 ble Breistein, Hylkje og Salhus overført til kommunen og i 1938 ble også Steinestø, Hordvik-gårdene og Tellevik en del av Åsane kommune. Bebyggelsen besto hovedsaklig av spredt gårdsbebyggelse, men Salhus og Eidsvåg utviklet seg etter hvert til å bli små industritettsteder. Her ble den ukontrollerte og planløse veksten etter hvert å bli et problem, noe som førte til at bygningsloven ble gjort gjeldene for de to tettstedene. Dette skjedde i Salhus i 1906 og i Eidsvåg i 1939. For kommunen som helhet ble ikke bygningsloven gjort gjeldene før i 1947.

Innføring av bygningsloven for et område innebar bl.a.  at nybygg og forandringsarbeider måtte byggemeldes. I strøk der bygningsloven ikke gjaldt var det fritt frem å bygge hvor og hvordan man ville. Dette betyr at det heller ikke finnes opplysninger i byggesaksarkivene. Tidspunktet for når bygningsloven ble gjort gjeldende for et område er altså avgjørende for hva som kan finnes av opplysninger i kommunale bygningsarkiver.

Under følger en oversikt over når bygningsloven ble gjort gjeldene for ulike deler av Åsane:

Salhus bygningskommune, senere bygningsdistrikt – 1906

Tettstedet Salhus vokste opp rundt fabrikkområdet til Salhus Tricotagefabrikk, etablert  i 1888. Utbyggingen skjedde raskt og ukontrollert og på herredstyremøter 04.10. og 06.11.1906 ble det derfor vedtatt å opprette en bygningskommune hvor bygningsloven skulle gjelde. Året før hadde Salhus fått et brannvesen gjennom opprettelsen av et brannkommisjonsdistrikt hvor brannloven skulle gjelde. Se artikkelen Bygningskommuner.

Bygningskommunen skulle omfatte:

 «alle brugsno. af Salhus, dog saaledes at af brugsno. 7 Slettebakken, kun medtages den nedenfor fjellskrænten liggende del, nedre bøen kaldet».

I 1929 gikk Salhus bygningskommune over til å bli et bygningsdistrikt. Dette innebar bla. at herredskommunen påtok seg både større ansvar og utgifter for å få full kontroll over utviklingen av stedet. I 1933-34 ble det også utarbeidet en reguleringsplan for tettstedet (senere revidert).

Eidsvåg bygningsdistrikt – 1939

Arkivet etter Eidsvåg bygningsråd består av to små protokoller, en møtebok for bygningsrådet og en for byggenemnda for nye Eidsvåg skole. BBA/A-3042 Eidsvåg bygningsråd. Foto: Ingfrid Bækken, Bergen byarkiv.

Eidsvåg fabrikker, etablert i 1896,  spilte en aktiv rolle i utviklingen av tettstedet Eidsvåg.  Fabrikken begynte rett etter etableringen å bygge boliger for tilflyttende arbeidere og bidro senere med tomter både til bl.a. boliger, skole, friområder, kirke, gravplass osv.

Åpningen av den nye veien rundt Eidsvågsneset i 1933 satte fart i boligbyggingen på Eidsvåg og industritettstedet utviklet seg etter hvert til å bli et forsted til Bergen.  Eidsvåg fabrikker utparsellerte og solgte boligtomter, utarbeidet en reguleringsplan for området og tilrettela for vann og kloakk.

Ved et herredstyrevedtak 28.12.1938 , godkjent av departementet 25.02. 1939, ble Eidsvåg bygningsdistrikt opprettet. Distriktet omfattet Eidsvågsneset, Eidsvågsskogen og Eidsvåg fabrikkområde og grensene er beskrevet slik:

«Fra bygrensen ved stranden i Frøviken, nordvestover langs sjøen, sjølinjen rundt Eidsvågsnesset, og herfra sydøstover inn i Eidsvågbukten, rundt bunden her, til A/S Eidsvaag Fabrikers grenselinje mot Erviken, sydøstover langs denne til Jordalsvann, langs A/S Eidsvaag Fabrikers grense i dette vann og sydover op over Åretuen til triangelpunktet her. Herfra vest- nordvestover langs grenselinjen mellom A/S Eidsvaag Fabrikers eiendom i Bergen kommune, nedover Fagerdalen og ned til utgangspunktet i Frøviken. «

En reguleringsplan for Eidsvåg bygningsdistrikt ble vedtatt i 1947 og året etter vedtekter til bygningsloven.

En felles bygningslov for hele kommunen – 1947

I løpet av 1930-årene steg byggevirksomheten i Åsane kraftig, særlig på gårdene Mjølkeråen, Morvik, Tertnes, Åstveit, Ervik, Birkeland, Hylkje og Breistein. Blant annet var det reist ca. 550 sommerboliger i kommunen, mange svært «skjemmende». Utbyggingen var helt planløs og de kommunale myndighetene mente dette ville føre til store problemer for en senere regulering.

På et herredstyremøte 06.03.1947 ble det vedtatt at bygningsloven skulle gjelde hele kommunen. Dette ble stadfestet av departementet 22. 03. samme år. Salhus og Eidsvåg bygningsdistrikt ble da avviklet og det ble dannet en felles bygningsadministrasjon for hele kommunen: Åsane bygningsråd. Vedtekter til bygningsloven ble vedtatt av departementet 22. januar 1948 og i følge disse skulle kommuneingeniøren ha tittel som bygningssjef og ble også tillagt oppgaver som reguleringssjef.

I 1965 ble bygningsloven fra 1924 erstattet ev en ny felles bygningslov for hele landet.  Fra 1. januar 1972 ble Åsane kommune innlemmet i Bergen. Bygningsdokumentasjon etter 1972 finnes derfor i arkivene etter bygningsadministrasjonen i Bergen

Hvor

Bygningsdokumentasjon i tidligere Åsane kommune finnes i flere arkiver. Det viktigste er arkivet etter Bygnings- og reguleringsvesenet i Åsane (A-2786).

Det er også dokumentasjon i arkivene etter Salhus bygningsråd (A-3041) og Eidsvåg bygningsråd (A-3042) og i arkivet etter Åsane formannskap (A-1252).

Hvilke opplysninger

Arkivet etter Bygnings- og reguleringsvesenet i Åsane (A-2786) er bare delvis ordnet  og består av flere tilvekster som ikke er integrerte. Tilvekst  4820 inneholder byggesaksmapper ordnet etter adresse. Mappene kan inneholde byggemeldinger, tegninger, ferdigattester etc. 

I tilvekst 3040 i samme arkiv er det også forhandlingsprotokoller for Åsane bygningsråd fra 1947 og frem til 1973 med vedtak i byggesaker. Opplysningene her kan i noen tilfeller supplere innholdet i byggesaksmappene. Tilveksten  inneholder også kopibøker og brevjournaler.

Arkivene etter bygningsrådene i Salhus og Eidsvåg er begge svært mangelfulle, men i begge arkivene er det møtebøker fra bygningsrådet. Her kan man finne opplysninger om når en byggemelding ble behandlet og hva den gjaldt, navn på byggherre og noen ganger arkitekt osv. I de tilfellene byggesaksmapper mangler vil møtebøkene være omtrent eneste kilde til bygningsopplysninger i de kommunale bygningsarkivene.

Arkivet etter Salhus bygningsråd (A-3041) inneholder en forhandlingsprotokoll med vedtak i møter holdt i årene 1929- 1947. Arkivet inneholder også en brevjournal som viser innkomne brev.

Arkivet etter Eidsvåg bygningsråd (A-3042) inneholder en forhandlingsprotokoll med vedtak i møter holdt i årene 1938-1947. Her er også en forhandlingsprotokoll for byggenemnda for Eidsvåg skole.

Arkivet etter Åsane formannskap (A-1252) inneholder bl.a. informasjon om innføring av bygninglov, vedtekter etc, og behandling av dispensasjoner fra bygningsloven.

Lover mv knyttet til emne

  • 1869.06.17: Lov om bygningsvesenet
  • 1896.07.27: Lov om bygningsvesenet i landets byer
  • 1924.02.22, nr. 1: Lov om bygningskommuner
  • 1924.02.22, nr.2: Lov om bygningsvesenet
  • 1965, 06.18, nr. 7: Lov om bygningsvesenet

Klausulering og tilgang

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig, men enkelte byggesaker kan være unntatt offentlighet. Se artikkelen Byggesaksmapper.

 

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • 2006-05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemnd (offentlighetslova)
  • 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Problemer

Det kan være vanskelig å finne dokumentasjon om eldre bygninger i Åsane kommune lenger tilbake enn til 1947 da bygningsloven ble gjort gjeldene for hele kommunen.  Dette gjelder også for hus i Salhus og Eidsvåg fordi arkivene etter Salhus og Eidsvåg bygningsdistrikter er så mangelfulle. Bergen Byarkiv har ikke mottatt noe arkivmateriale etter Salhus bygningskommune (opprettet i 1906), kun fra 1929 da bygningskommunen gikk over til å bli bygningsdistrikt.

Etter annet problem er knyttet til adresser. Forhandlingsprotokollene i arkivet etter Bygnings- og reguleringsvesenet i Åsane (A-2786, tilvekst 3040) inneholder ikke noe register og hvis man ikke vet når en byggesak ble behandlet må man bla i gjennom protokollene. Det blir også ofte referert til navn på huseiere og stedsnavn og ikke dagens adresser.

Byggesaksmappene i arkivet etter Bygnings- og reguleringsvesenet i Åsane skal i prinsippet inneholder byggesaksmapper for hus som ble byggemeldt etter 1947 da bygningsloven ble gjort gjeldene for hele kommunen. Det var likevel ikke alle som søkte om byggetillatelse selv om de etter loven var pliktige til det.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Byggesaksmappene i arkivet etter Bygnings- og reguleringsvesenet i Åsane (A-2786) er digitaliserte. For tilgang se artikkelen Byggesaksmapper.

Ønsker du å se igjennom den originale byggesaksmappen kan du bestille den til gjennomsyn på Byarkivets lesesal. Det kan også det øvrige arkivmaterialet som er omtalt i denne artikkelen.

Litteratur

  • Brattland, Kenneth: Åsane – i fortid og nåtid. Bergen 2010, 2012
  • Ramnefalk, Birgitta: Bergen brannvesen. Administrasjonshistorie og veiledning til arkivene. Upublisert manus. Bergen Byarkiv
  • Byantikvaren i Bergen: Kulturminnegrunnlag Eidsvågsveien. Bergen 2016
  • Byantikvaren i Bergen: Kulturminnegrunnlag  for endring reguleringsplan Salhus, Bergen 2005

Opplysninger hos andre

Statsarkivet i Bergen (Arkivverket) oppbevarer flere arkiver som inneholder opplysninger om eldre eiendommer i tidligere Åsane kommune, blant annet branntakster. Branntakster er en sentral kilde til bygningsopplysninger fra områder der det ikke var innført bygningslov og dermed bygningskontroll. Branntaksten er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering.

Lister og referanser

  • BBA/A-3041 Salhus bygningsråd
  • BBA/A-3042 Eidsvåg bygningsråd
  • BBA/A-2786 Åsane kommune. Bygnings- og reguleringsvesenet 
  • BA/A-1252 Åsane kommune. Formannskapet


Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *