Hva

Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Laksevåg kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering.

Alle de tidligere omegnskommunene til Bergen (Haus/Arna, Fana, Laksevåg, Årstad og Åsane) ble underlagt bygningsloven på et langt senere tidspunkt enn bykommunen Bergen. Bygningsloven ble lenge også bare gjort gjeldende for tettbygde områder.

Industritettstedet Laksevåg ble underlagt bygningsloven i 1889, men det var først i 1952 at bygningsloven gjort gjeldene for hele kommunen.

Under følger en oversikt over hvilke områder som til enhver tid ble underlagt bygningsloven. At bygningsloven ble gjort gjeldene for et område innebar bl.a. at man måtte søke om byggetillatelse. For husbygging i områder der bygningsloven ikke gjaldt var det derimot fritt frem for å bygge uten noen offentlig kontroll. Det vil si at det heller ikke finnes dokumentasjon i de kommunale byggesaksarkivene.

Tettstedet Laksevåg blir bygningskommune, 1889

Laksevåg var tidligere en del av Hamre herred og ble ikke en egen kommune før i 1918. Bebyggelsen besto lenge av spredte gårder, men fra midten av 1800-tallet begynte det å danne seg selvgrodde tettstedsbebyggelser med skipsverft og annen industri, samt arbeiderboliger.  For å minske brannfaren i det uregulerte og tettbygde strøket ble det, etter pålegg fra amtmennen, i 1877 vedtatt å opprette et brannkommisjonsdistrikt hvor brannloven skulle gjelde. Distriktet omfattet gårdene Store og Lille Damsgård, Laksevåg og Laksevågneset.

Flere store branner, den siste 15.04.1889, hadde vist at det også var nødvendig å kontrollere byggevirksomheten og utarbeide en reguleringsplan for tettstedet. Dette førte til at herredstyret allerede 24.04. samme år vedtok å opprette en bygningskommune for brannkommisjonsdistriktet hvor bygningsloven skulle gjelde. Dette ble godkjent ved en kongelig resolusjon 08.05.1889. Ved en kongelig resolusjon 10.09.1889 ble det bestemt at også gården Holen og strekningen langs Stranden til Årstads grense skulle inngå i brann- og bygningskommunen. Dermed ble følgende gårder underlagt bygningsloven:

Gnr. 151 Laksevåg, gnr. 152 Laksevågsneset, gnr. 153 Lille Damsgård, gnr. 154 Store Damsgård og gnr. 150 Holen (deler av).

Ved en kongelig resolusjon 02.08.1901 ble grensene for brann- og bygningskommunen igjen noe utvidet. Grensebeskrivelsen lød:

«Grændserne for det foreslaaede Reguleringsdistrikt begyynder ved Grændseskillet mellom Aarstad og Laxevaag, og slutter med Gaarden Holen i Nordvest, og indesluttes Reguleringsdistriktet af den paa Kartet- – – punkterede Linje.

Ved Gaarden Stranden gaar Linjen i Fortsættelsen af det Gjærde, der danner Gaardens sydøstre Grændse og saalangt op i Udmarken som Planteskolen rækker, gaar herfra i Vest til en i Bakkeskraaningen beliggende stor Sten, hvorfra fortsættes i vestlig Retning, til et i Udmarken staaende Staaltraadgjerde, følger dette og gaar saa til en stor Sten, beliggende i Retning af Stengjærdet mellom Gaardene Solhaug og Melkepladsen, hvilken Gjærde befølges. Herfra gaar Linjen i nordveslig Retning til det høieste Punkt i den paa ytre Laksevaag beliggende Planteskov, fortsætter herfra til Toppen av Holenuten, hvorfra Linjen følger Grændsen, mellom Gaardene Holen og Olbeliggendedernæs lige til Puddefjorden»

Norsk Lovtidende 1901.

Den trange økonomien satte grenser for bygningskommunens aktiviteter og prioriterte oppgaver var brannforebyggende tiltak, etableringen et vannverk, planlegging av veier og tilrettelegging av tomter. Bygningskontrollen derimot ble ikke prioritert særlig høyt. Her synes plasseringen av husene å ha vært det viktigste.

Grensene for bygningskommunen utvides, 1939

Etter den store bybrannen i Bergen i 1916 skjedde det en kraftig økning i byggevirksomheten i Laksevåg og utenfor bygningskommunens grenser foregikk utbyggingen uten kontroll. Særlig stor var byggevirksomheten   mellom Gyldenpris og Laksevågneset.

Stranden og Gyldenpris ble innlemmet i Bergen kommune fra 01. 07.1921 og ble i stor grad bebygd med kommunale boliger for å huse de mange hjemløse etter bybrannen, men det var også mye privat byggevirksomhet. På industritettstedet Laksevåg vokste bebyggelsen ut av området ved Kirkebukten og oppover fjellsidene. I 1930-årene skjedde tilsvarende på Kringsjå, Oldernes og Gledesnes.

I 1925 ble reguleringsplanen for de sentrale delene av Laksevåg vedtatt og i i 1928 ble det også foreslått å oppheve brann- og bygningskommunen og innføre en felles bygningslov for hele Laksevåg kommune. Dette ble imidlertid avvist fordi man da ville miste inntekter i form av bygningsskatt, noe som betød større utgifter for herredskommunen.

I 1936 ble det nedsatt en komite som skulle utrede spørsmålet om en utvidelse av brann- og bygningskommunen og på et herredstyremøte 27.10.1938 ble det vedtatt at bygningsloven fra 01.01.1939 skulle gjøres gjeldene for hele Laksevåg sogn, med unntak av gårdene Lien og Tennebekk (gnr. 147) og det militære området i Gravdal (deler av gnr. 146).

Gårder som ble innlemmet i bygningskommunen var:

Gnr. 146 Gravdal (med unntak av det militære området), gnr. 148 Lyngbø, gnr. 149 Nygård, hele gnr. 150 Holen, gnr. 151 Laksevåg, gnr. 152 Laksevågneset, gnr. 153 Lille Damsgård, gnr. 154 Store Damsgård, gnr. 1 55 Frydenlund, gnr. 156 Karensfryd og gnr. 157 Frydenbø.

En felles bygningslov for hele kommunen, 1952

Etter de store krigsødeleggelsene på Laksevåg var det stort behov for boliger og det ble bl.a. annet reist en del nye boliger i Loddefjord sogn. Her skjedde utbyggingen nokså ukontrollert da Loddefjord lå utenfor grensene til brann- og bygningskommunen.

På herredstyremøter 13. 12.1951 og 24. 01.1952 ble det vedtatt å oppheve brann- og bygningskommunen og innføre bygningsloven i hele Laksevåg kommune fra 01.07.1952. Dette ble stadfestet av departementet 31.03.1952. Kommunen utarbeidet også nye vedtekter til bygningsloven.

Gårdene som nå ble underlagt bygningsloven var:

Gnr. 122 Bjørndal, gnr. 123 Loddefjord, gnr. 124 Hetlevik, gnr. 125 Mathopen, gnr. 126 Sætre, gnr. 127 Skare, gnr.128 Hilleren, gnr.129 Myren, gnr.130 Alvøy, gnr. 131 Sørehavn, gnr.132 Bakken, gnr.133 Kongshavn, gnr.134 Stykket, gnr. 135 Ramsvik, gnr.136 Drotningsvik, gnr.137 Breivik, gnr. 138 Stølen, gnr. 139 Godvik, gnr.140 Lervik, gnr.141 Gjæringsvik , gnr.142 Olsvik , gnr.143 Kjøkkelvik og gnr.144 Skålevik.

Ny bygningslov og kommunesammenslutningen i 1972

I 1965 ble det innført en ny bygningslov for hele landet som også gjaldt landdistriktene.

Fra 01.01. 1972 ble Laksevåg, i likhet med de andre omegnskommunene Arna, Fana og Åsane slått sammen med Bergen. Bygningsdokumentasjon for hus i Laksevåg reist etter 1972 finnes derfor i arkivene etter bygningsvesenet i Bergen.

Hvor

Bygningsdokumentasjon i tidligere Laksevåg kommune finnes i flere ulike arkiver. De viktigste er arkivene etter Byggesaksavdelingen (A-0540) Laksevåg bygningskommune (A-0439) og Laksevåg bygningsråd (A-0708).

Hvilke opplysninger

Arkivet etter Bergen kommune. Byggesaksavdelingen (A-0540, Had) inneholder byggesaksmapper for hus ordnet etter adresse. Hvor langt tilbake det finnes dokumentasjon om et hus er bl.a. avhengig av når bygningsloven ble gjort gjeldene for området huset ligger i.

Dokumentasjonsmengden i hver enkelt mappe varierer sterkt, men en byggesaksmappe kan inneholde alt fra byggemeldinger, bygningstegninger, ferdigattester, situasjonsplan, korrespondanse  etc. For Laksevåg ser det ikke ut til at det finnes byggesaksmapper lenger tilbake enn til rundt 1920. Mappene virker heller ikke fullstendige.

Arkivet etter Laksevåg bygningskommune (A-0439) inneholder materiale fra ca. 1891-1952, men mesteparten er fra 1930-40- årene. Arkivet er uordnet og virker lite komplett.

Ha-serien består av skattetakster over bygningene i bygningskommunen fra 1891-1952 som ikke var brannforsikret i Norges brannkasse. Disse er ordnet etter navn på huseier, enkelte steder kombinert med gårdsnavn, gateadresse eller navn på eiendommen og inneholder korte beskrivelser av bygningene og takstbeløp. Hd-serien består av protokoller over bygningsskatt og feieravgifter, mens He-serien inneholder skattelister fra 1937-47 ordnet etter gårds- og bruksnummer. Arkivet inneholder også  oversikter over eiendommer, nybygg, takster og navn på eiere for enkelte år ( S-serien).

Tilvekst 3047 inneholder bl.a. møtebøker fra bygningskommunestyret tilbake til 1889. Her vil man i hovedsak finne vedtak i veisaker, reguleringssaker m.v., men det er få byggesaker.

Tilvekst 2543 består av korrespondanse og regnskap, mens tilvekst 4824 består av et saksarkiv, byggemeldinger fra 1918-60 (Ha-serien) og meldinger om bygningsskader under 2. verdenskrig (Hb-serien).

Arkivet etter Laksevåg bygningsråd (A-0708) inneholder materiale fra 1905-1974, også materiale etter Laksevåg bygningskommune. Arkivet er i hovedsak uordnet og er mangelfullt.

Viktigst er møtebøkene etter bygningskommisjonen/bygningsrådet i tilvekst 3039. Disse inneholder vedtak i byggesaker fra 1889 til 1971 og kan supplere innholdet i byggesaksmappene.  I samme tilvekst er det også brevjournaler og  kopibøker.

I tilvekst 4825 er det et kortregister (Fab) over byggemeldte tiltak på ulike gårds- og bruksnumre fra 1919-72 som også kan supplere innholdet i byggesaksmappene. I samme tilvekst er det en protokoll over anmeldte nybygg mellom 1918 og 1971 (Hc:1) og enkelte statiske beregninger (Hb).

Arkivet etter Laksevåg formannskap (A-1543) inneholder dokumentasjon om bl.a. opprettelsen av bygningskommunen og senere utvidelser, bygningsvedtekter, klager og søknader om dispensasjon fra bygningsvedtektene osv. I dette arkivet er det også enkelte kart. Arkivet er bare delvis ordnet.

Lover mv. knyttet til emne

  • 1869.06.17: Lov om bygningsvesenet
  • 1896.07.27: Lov om bygningsvesenet for landets byer
  • 1924.02.22, nr. 1 Lov om bygningskommuner
  • 1924.02.22, nr.2: Lov om bygningsvesenet
  • 1965:06.18, nr.7: Lov om bygningsvesenet

Klausulering og tilgang

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig, men enkelte byggesaker kan inneholde dokumentasjon som er unntatt offentlighet. Se artikkelen Byggesaksmapper. 

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • 2006—05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentlighetslova)
  • 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven
  • 2005-05-20-28 Lov om straff (straffeloven)

Problemer

Å finne dokumentasjon om eldre bygninger i tidligere Laksevåg kommune kan by på utfordringer:

  • Utenom bygningskommunen ble det reist hus uten noen form for kommunal kontroll, men også der bygningsloven gjaldt var kontrollen lenge dårlig og det er lite dokumentasjon. Dette har trolig sammenheng med kapasiteten til den kommunale bygningsadministrasjonen.  
  • Arkivene er stort sett uordnede, ofte mangelfulle og kan være tidkrevende å finne frem i. 
  • Det kan være vanskelig å identifisere de enkelte bygningene da mange av protokollinnførslene er basert på navn på eiendommen og eiere og ikke dagens adresser.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Byggesaksmappene er digitaliserte. For tilgang til digitaliserte mapper se artikkelen Byggesaksmapper.

Ellers gjelder vanlige bestillingsrutiner.

Litteratur

  • Ramnefalk, Birgitta: Bergen brrannvesen. Administrasjonshistorie og veiledning til bruk av arkivene. Upublisert og udatert manus. Bergen Byarkiv.
  • Engstrup, Inge (red). Et halvt sekel. Ved Laksevåg kommunes 50 årsjubileum. Bergen 1968.
  • Fossen, Kjell. Laksevågs historie. Bind II. Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn. Tiden 1800-1918. Bergen 1986.
  • Fossen, Kjell. Laksevågs historie. Bind III. Årene som egen kommune. Tiden 1945-1972. Bergen 1991.
  • Paulsen, Knut: Laksevåg 1837-1937. Kommunalforvaltningen i 100 år. Utgitt av Laksevåg kommune. Bergen 1939.
  • Norsk lovtidende.

Opplysninger hos andre

Statsarkivet i Bergen (Arkivverket) oppbevarer flere arkiver som inneholder opplysninger om eldre eiendommer i tidligere Laksevåg kommune, blant annet branntakster. Branntakster er en sentral kilde til bygningsopplysninger fra områder der det ikke var innført bygningslov og dermed bygningskontroll. Branntaksten er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering.

Lister og referanser

  • BBA-A-0540 Bergen kommune. Byggesaksavdelingen
  • BBA-A-0708 Laksevåg kommune. Bygningsrådet
  • BBA/A-0439 Laksevåg bygningskommune
  • BBA/A-1543 Laksevåg kommune. Formannskapet. (Da:2, Dc:5, Dg:65, Dg:66, Ga:57 m.m.)


Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *