Hva

Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Haus/Arna kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering.

Alle de tidligere omegnskommunene til Bergen (Haus/Arna, Fana, Laksevåg, Årstad og Åsane) ble underlagt bygningsloven på et langt senere tidspunkt enn bykommunen Bergen. Bygningsloven ble lenge også bare gjort gjeldende for tettbygde områder.

Arna var lenge en del av Haus herred. Bebyggelsen besto i hovedsak av spredt bebyggelse, men i bl. a. Ytre Arna, Espeland og Indre Arna utviklet det seg tettsteder knyttet til industrietablering og kommunikasjonsknutepunkt. Her ble bygningsloven gjort gjeldene. Først i 1950 ble bygningsloven innført for hele fastlandsdelen av Haus, det vil si det som i 1964 skulle bli Arna kommune.

At bygningsloven ble gjort gjeldene for et område innebar bl.a. at man måtte søke om byggetillatelse. For husbygging i områder der bygningsloven ikke gjaldt var det derimot fritt frem for å bygge uten noen offentlig kontroll. Det vil si at det her ikke finnes dokumentasjon om hus i de kommunale byggesaksarkivene.

Under følger en oversikt over hvilke områder som til enhver tid ble underlagt bygningsloven og dermed hvor en kan forvente å finne dokumentasjon om bygninger .

Ytre Arna bygningskommune, senere bygningsdistrikt – 1907-

Tettstedet Ytre Arna vokste frem omkring fabrikkanlegget Arne fabrikker, etablert i 1846. Her ble det i regi av bedriften bygd arbeiderboliger, skole, forsamlingshus, osv. Flere branner og den isolerte beliggenheten førte også til at Arne fabrikker fikk sitt eget brannvesen, gjennom opprettelsen av Arne fabrikkers brannkommune i 1875. Brannkommunen omfattet kun Arne Fabrikkers fabrikksted og ikke gården Ytre Arna og andre tilgrensede gårder.

Utviklingen av tettstedet førte i 1907 til etableringen av en bygningskommune for samme område. Arne fabrikkers brann- og bygningskommune ble stadfestet ved en kongelig resolusjon 08.06.1907 og var slik en særkommune innenfor herredet.

I 1930-årene skjøt den private boligbyggingen i Ytre Arna fart. Dette hadde sammenheng med at fabrikken ga rimelige lån til arbeidere som ville bygge boliger. En reguleringsplan for Ytre Arna ble vedtatt i 1936 og samme år ble det også utarbeidet egne bygningsvedtekter for bygningsdistriktet. Bygningskommunen gikk også over til å bli et bygningsdistrikt. Det betød at herredskommunen påtok seg både større ansvar og større økonomiske forpliktelser i forhold til bygningsvesenet.

På grunn av den sterke utbyggingen ba bygningsrådet i Ytre Arna i 1937 om at grensene for bygningsdistriktet ble utvidet mot nordøst og sørøst. Dette ble stadfestet av departementet 04. 03. 1939. De nye grensene ble beskrevet slik:

«Utviding mot søraust: Frå nåverande grense ved sjøen langs denne mot sør omlag 365 m, derettet i rett lina mot vest 10 m til nedsatt stein i grensa mot bnr. 92 . Vidare mot vest 111, 60 m til nedsett stein og i same retning 14,95 m til nedsett stein. Deretter mot sør 26,5 m til nedsett stein på austsida av riksvegen, over og langs vestsida av denne omlag 135 m til nedsett stein, frå denne mot vest 26,60 m til kross i berg, vidare i same retning 58 m til nedsett stein. Deretter mot nord omlag 430 m over kross i berg, mot nord-nordvest 6 m til nedsett stein, mot vest 4 m til nedsett stein. Deretter mot nord 23 m til nedsett stein, mot nord-nordvest 29.90 m til nedsett stein og til nåverande grense for bygningsstroket.

Utvidinga mot nordvest: Frå sørvestre hyrna av bnr. 87 langs nåverande grensa for bygningsstroket mot sørvest omlag 127 m over nedsette steinar, deretter mot nord-nordvest omlag 90 m over nedsette steinar, vidare mot aust-nordaust 33,15 m til nedsett stein, mot nordvest omlag 90 m over nedsette steinar, deretter mot nordaust omlag 135 m over nedsette steinar til grensa mot innmarka til b.nr. 9, langs denne motnord 20,5 m til nedsett stein, vidare mot nord-aust 94 m over nedsette steinar, mot sør langs grensa mot innmarka 54,4 mtil nedsett stein og mot nordaust omlag 63 m til sjøen og langs denne mot sør til nåverande grensa for bygningsstroket»

En ny utvidelse av Ytre Arna bygningsdistrikt ble stadfestet av departementet 18. 12.1944:

«Grenselina for bygningsstroket tek til ved sjøen i sydøstre hjørne av br.nr. 92, går so mot vest-sydvest langs dette bruk over nedsette steiner 127 m. til nedsett stein ved riksvegen og vidare same retning 85 m. til nedsett stein. Grensa bøyer so mot nordvest over polygonpunkt nr. 92 – 93 – 94 – 95 – 96 – 97 til betonmast 432 m. og derfrå mot vest 234 m. til kross i berg, vidare mot vest – nordvest 150 m. til grensa mot bruk nr. 111. Ho fylgjer so langs grensa mot dette bruk mot nordvest 66 m. til nedsett stein, vidare langs grensa mot same bruk mot sydvest 68 m. til kross i berg og bøyer so mot nordvest 180 m. til kraftlinjestolpe. Herfrå mot nord-nordøst 90 m. til grenselina mot bruk nr. 5, fylgjer so grenselina mot dette bruk 230 m. mot nordvest og bøyer so mot nord 195 m. over polygonpunkt nr. 330 – 337 – 336 – 334 til elvi i grensa mot gnr. 107. Herfrå mot nordvest over kross i berg og nedsette steiner langs grenselina mellom br.nr. 9 og br.nr. 1 og br.nr. 9 si fellesutmark 392 m. til nedsett stein, vidare mot nord – norøst 96 m. til polygonpunkt nr. 169. Herfrå mot nord-øst over polygonpunkt 160 og 159 til sjøen 270 m. og fylgjer so langs sjøen mot sydøst attende til utgangspunktet.»

Espeland bygningdistrikt, 1939

Tettstedet Espeland (gnr. 289) vokste opp rundt trikotasjefabrikken Espelandfos Spinderi & Tricotagefabrik (i dag Janusfabrikken), etablert i 1895. Ved et herredstyrevedtak 13.03.1939, stadfestet av departementet 19.05.1939, ble det vedtatt å opprette et bygningsdistrikt for området ved Espeland stasjon og Janusfabrikken.

Ved et herredstyrevedtak 16. 02.1946, kunngjort i Norsk lovtidende 30.10.1946, ble bygningsdistriktet utvidet nordover til Indre Arna bygningsdistrikt. Beskrivelsen av bygningsdistriktet lød:

«Mot sør den nåverande nordgrensa for bygningsstroket. Mot vest kote 100 noretter til Indre Arna bygningsstrok om lag 400 m sør for Liland gard, derifrå mot aust til den gamle riksvegen, langs denne mot nord til Arnatveitvegskellet ved Bakketun, langs Arnatveitvegen mot aust til den nye riksvegen og vidare i samme retning langs Arnatveitelvi (Reppaelvi) til kote 100 og fylgjer denne mot sør til utgangspunktet».

I 1947 startet et oppmålings- og kartleggingsarbeid for Espeland reguleringsområde og det ble fremlagt utkast til en reguleringsplan. Det ble også vedtatt egne bygningsvedtekter for tettstedet. I 1948 fikk Espeland bygningsdistrikt felles bygningsvedtekter med Ytre Arna bygningsdistrikt.

Indre Arna bygningsdistrikt, 1947

I 1945 ble det oppnevnt en nemnd som skulle forberede spørsmålet om regulering av strøket omkring den nye togstasjonen i Indre Arna (gnr. 287) i forbindelse med en påtenkt tunnel mellom Bergen og Indre Arna. Denne anbefalte å opprette et bygningsdistrikt for Indre Arna, noe som ble vedtatt av herredstyret 11. 03.1946 og godkjent av departementet 16.04.1947. Brannloven gjort gjeldene for området fra samme dato.

De nye grensene for bygningsdistriktet ble beskrevet slik:

«Grensa tek til i sjøen i skiftelina mellom bnr. 20 og b.nr. 13, gnr. 102, Ytre Arna. Går so mot vest langs denne grenselina til riksveg nr.533. Og vidare i same retning til eit punkt 50 m vest for riksveg nr. 533 i gnr. 102 si felles utmark. Herfrå mot sør i ein fråstand av 50 m frå riksveg nr. 533 over gnr. 102 til gnr. 101, Mjeldheim si grenselina. Herfrå mot vest til grenselina til sistnemmnde bruk sitt skifte mellom dette bruks inn og utmark. Vidare mot sør langs innmarki si vestgrense til bygdeveg frå Indre Arna til Holland. Går så langs denne vegen mot sør til høgdekote 60. Vidare over gnr. 101 og gnr. 100 langs denne høgdekote mot sør til eit punkt 400 m sør for vegbrua på Liland. Herfrå mot aust over storelva til jernbanelina. Vidare mot nord langs jernbanelina til Strutebrua. Herfrå mot aust 60 m til riksveg nr. 20. Vidare langs denne mot nord til bnr. 1, gnr. 87 Indre Arna si innmark. Herfrå mot aust 80 m langs dette bruk si sørgrense. Bøyer so mot nordaust og går i en fråstand av 80 m frå riksveg 20 over gnr. 87, 86 og 84 til grenselina mot bnr. 1, gnr. 84, Garnes si innmark. Herfrå mot nordaust langs denne grenselina til riksveg nr. 20. Vidare mot sør langs riksvegen til vegen til Bergens Guttehjem. Herfrå langs denne vegen til jernbanebrua. Vidare går grensa mot nordvesr langs Bergens Guttehjem si sørgrensa til sjøen. Fylgjer så langs sjøen kring Arnabågen attende til utgangspunktet.»

Bygningsdistriktet utvides til å gjelde hele fastlandsdelen av Haus herred, 1950

I 1950 ble bygningsloven ble gjort gjeldene for hele fastlandsdelen av Haus herred. Dette ble vedtatt av herredstyret 13.05.1950 og godkjent av departementet 10.11.1950. Hver av de tre bygningsdistriktene Ytre Arna, Indre Arna og Espeland ble nå utvidet og slått sammen til et bygningsdistrikt: Arna bygningsdistrikt.  Bygningsrådene i de tre distriktene ble likevel beholdt. Grensebeskrivelsene for de tre bygningsdistriktene lyder slik:

Ytre Arna bygningsdistrikt:

«Grenselina tek til ved eit punkt A. ved sjøen i grensa mot Indre Arne bygningsdistrikt, og går i sørvestleg retning til «Stikko». Herfrå mot vest sørvest til punkt B i heradsgrensa mot Bergen. Følgjer så heradsgrensa mellom Haus og Bergen mot nord-nordvest til punkt C i heradsgrensa mot Åsane kommune. Vidare langs heradsgrensa mot Åsane mot nordaust til sjøen. Følgjer så langs sjøen mot søraust attende til utgangspunktet».

Indre Arna bygningsdistrikt:

«Grenselina tekk til ved eit punkt A, ved sjøen i grensa mot Ytre Arna bygningsdistrikt, og går sørvestleg leid til «Stikko». Herfrå mot vest-sørvest til punkt B i heradsgrensa mot Bergen. Følgjer så langs heradgrensa mellom Haus og Bergen mot søraust til punkt D. Herfrå mot aust-søraust til toppen av Skjoldalsfjellet. Vidare mot aust til toppen av Gullfjellet. Herfrå langs heradsgrensa mellom Samnanger og Haus mot aust-nordaust til heradsgrensa mot Bruvik mot nordvest til punkt E ved sjøen. Følgjer så langs sjøen mot vest til utgangspunktet»

Espeland bygningsdistrikt:

«Grenselina tek til i grensa mot Indre Arna bygningsdistrikt i Gullfjellstoppen. Går så mot vest til toppen av Skjoldalsfjellet. Vidare mot vest-nordvest til punkt D i heradsgrensa mot Bergen. Herfrå langs denne heradsgrensa mot Fana. Følgjer så heradsgrensa mot Fana mot søraust til punkt F. Vidare langs Fana si heradsgrensa mot nordaust til heradsgrensa mot Samnanger. Herfrå langs Herfra langs heradsgrensa mot sistnemnde kommune mot nordaust attende til utgangspunktet»

I 1960 ble bygningsloven gjort gjeldene for hele Haus herred. Dette ble vedtatt i herredstyret 15.12.1959 og stadfestet av departementet 20.01.1960 og 17.02.1060. Samtidig ble det også vedtatt at det kun skulle være ett bygningsråd for fastlandsdelen av Haus herred, det vil si Arna bygningsråd.

Arna som egen kommune, 1964-1971

I 1964 ble Arna og Osterøy egne kommuner. Fastlandsdelen av Haus herred ble til Arna kommune og Osterøy ble til Osterøy kommune.

I 1965 ble det innført en felles bygningslov for hele landet og alle stadfestede bygningvedtekter for Ytre Arna, Indre Arna og Espeland ble opphevet.

Arna kommune eksisterte frem til 01.01.1972 da kommunen, sammen med Fana, Laksevåg og Åsane, ble slått sammen med Bergen kommune. Bygningsdokumentasjon for hus i Arna etter 1972 finnes derfor i de kommunale byggesaksarkivene i Bergen.

Hvor

Dokumentasjon om bygninger i Haus/Arna kommune finnes i arkivene etter Bergen kommune. Byggesaksavdelingen (A 0504, Hab), Haus/Arna bygningsvesen (A-0051), Espeland bygningsråd (A-2798, Ytre Arna bygningsråd (A-2799), Indre Arna Bygningsråd (A-2800).

Det er kan også være opplysninger i arkivene etter Haus/Arna kommune. Formannskapet (A-0057).

Hvilke opplysninger

Arkivet etter Bergen kommune. Byggesaksavdelingen(A-0540, Hab) inneholder byggesaksmapper for hus i Arna som lå i områder underlagt bygningsloven tilbake til ca. 1945. Mappene er ordnet etter adresse. Mengden dokumentasjon varierer, men en byggesaksmappe kan inneholde alt fra byggemeldinger, tegninger, ferdigattester, situasjonsplan osv.

Arkivet etter Haus/Arna kommune. Bygningsvesenet (A-0051) er delvis uordnet og består av flere tilvekster som ikke er integrert. Også dette arkivet inneholder byggesaksmapper ordnet etter adresse. I tilvekst 4818 er det også møtebøker fra årene 1964-71 med referater fra bygningsrådsmøter. Her er det bl.a. vedtak i byggesaker, reguleringssaker. osv. Ellers inneholder arkivet bl.a. byggemeldinger fra 1967-1968 og enkelte statiske beregninger.

Arkivene etter bygningsrådene i Ytre Arna, Indre Arna og Espeland er delvis uordnede og svært fragmentariske og består av flere tilvekster som ikke er integrerte. Arkivene inneholder møtebøker, enkelte brevjournaler, små, ufullstendige saksarkiv, regnskapsmateriale etc.

Møtebøkene inneholder vedtak i byggesaker med opplysning om tidspunkt for byggemelding, type byggarbeid, navn på byggherre og noen ganger arkitekt, materialbruk osv. Møtebøkene kan både supplere byggesaksmappene, men når byggesaksmapper mangler kan det også være den eneste dokumentasjonen som finnes.

Arkivet etter Ytre Arna bygningsråd (A-2799/tilvekst 4429) inneholder møtebøker helt tilbake til 1907 fra Arne fabrikkers bygningskommune og frem til 1958, mens arkivet etter Espeland bygningsråd (A-2798/tilvekst 3044 og 4428) inneholder møtebøker fra 1939-1959. I arkivet etter Indre Arna bygningsråd (A-2800/tilvekst 1497) er det møtebøker fra 1947-1959.

Arkivet etter Haus/Arna kommune. Formannskapet (A-0057) inneholder informasjon om innføring av bygningsloven, vedtekter til denne og behandling av dispensasjoner fra bygningsloven. Digitaliserte møtebøker frem til slutten av 1940-årene er tilgjengelige på Digitalarkivet.

Lover m.v. knyttet til emne

  • 1896.07.27: Lov om bygningsvesenet for landets byer
  • 1924.02.22, nr.2: Lov om bygningsvesenet
  • 1924.02.22, nr. 1: Lov om bygningskommuner
  • 1965:06.18, nr.7: Lov om bygningsvesenet

Klausulering og tilgang

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig, men enkelte byggesaker kan være unntatt offentlighet. Se artikkelen Byggesaksmapper.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  •  2006—05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentlighetslova)
  •  1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
  •  2005-05-20-28 Lov om straff (straffeloven)

Problemer

  • Flere av arkivene er uordnede og nokså mangelfulle.
  • For hus som lå utenfor bygningsdistriktene Ytre Arna, Indre Arna og Espeland vil det ikke være mulig å finne bygningsdokumentasjon lenger tilbake enn til 1950.
  • Selv for hus som lå innenfor bygningsdistriktene kan dokumentasjonen være mangelfull og finnes ofte bare i form av f.eks. protokollførte meldinger.
  • I møteprotokollene  blir det ofte bare blir referert til navn på eiere og stedsnavn og ikke oppgitt dagens adresse. Møtebøkene inneholder heller ikke registre og man må bla seg gjennom protokoller.
  • Byggesaksmappene skal i prinsippet inneholde dokumentasjon om alle tiltak som krevde byggemelding, men det var likevel ikke alle som søkte om byggemelding selv om det var lovpålagt. Det er også en del  byggesaksmapper som ikke inneholder tegninger.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Alle byggesaksmapper er digitaliserte. For tilgang til de digitaliserte mappene se artikkelen Byggesaksmapper.

Ellers gjelder vanlige bestillingsrutiner.

Litteratur og kilder

Opplysninger hos andre

Statsarkivet i Bergen og Riksarkivet (Arkivverket) oppbevarer flere arkiver med dokumentasjon om eldre bygninger i tidligere Haus/Arna kommune, bl.a. branntakster. Flere av disse er tilgjengelig digitalt på Digitalarkivet. Se også artikkelen En generell orientering om bygningsdokumentasjon.

Lister og referanser

  • BBA/A-2798  Espeland bygningsråd
  • BBA/A-2799   Ytre Arna bygningsråd
  • BBA/A-2800 Indre Arna bygningsråd
  • BBA/A-0051 Haus/Arna kommune. Bygningsvesenet
  • BBA/A-0057   Haus/Arna kommune. Formannskapet

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *