Hva

På begynnelsen av 1900-tallet begynte Bergen kommune å engasjere seg i sosial boligbygging. Dette skjedde først i form av lånegarantier, billige tomter, gratis tilretteleggig av tomter til private byggeselskaper, senere i form av direkte kommunal boligbygging. Mye av byggeaktiviteten skjedde i Årstad, hvor kommunen hadde ervervet en del tomtearealer. Se artikkelen Kommunale bygninger.

Med det stadig økende kommunale engasjementet i boligsaken oppsto behovet for en fastere styring av kommunal byggevirksomhet og forvaltning. Det overordnede ansvaret for disse oppgavene lå hos Magistratens 1. avdeling, mens Stadsarkitekten sto for de konkrete byggeoppgavene. Boligrådet var blitt opprettet i 1914 for å planlegge kommunale boligprosjekter, men fordi stadsarkitektkontoret var overbelastet fikk kontoret en langt mer direkte befatning med byggevirksomheten enn opprinnelig planlagt.

I 1919 ble det vedtatt å skille ut alle oppgaver som gjaldt kommunal byggevirksomhet og eiendomsforvaltning og samle dem inn under en ny institusjon under Magistratens 1. avdeling: Bygningsdirektoratet. Bygningsvesenet ble dermed todelt. Stadskonduktørkontorets  arbeidsfelt ble kraftig redusert og begrenset til oppgaver pålagt gjennom bygningsloven, d.v.s. bygningsinspeksjon, regulering og oppmåling, mens Bygningsdirektoratet fikk ansvar for å planlegge og gjennomføre kommunale byggeprosjekter og forvalte og drifte kommunens bygninger og eiendommer.

Den kommunale bygnings- og eiendomsforvaltningen skiftet navn flere ganger. Fra Bygningsdirektoratet, til 4. borgermester, til Rådmannen for bygningsvesenet, til Rådmannen for eiendomsforvalningen, til Rådmannen for 4. avdeling, til 4. rådmann.

Under følger en oversikt over administrasjonshistorien:

Bygningsdirektoratet 1919-1924

Bygningsdirektoratet fikk følgende oppgaver:

  • holde oversikt over kommunens eiendommer og sørge for at kart etc. til en hver tid var ajour.
  • ha ansvar for vedlikehold og tilsyn med kommunale eiendommer, med unntak av eiendommene til særinstituasjoner eller der hvor vedlikeholdsavsvaret var overført til de som brukte eiendommene: havnevesenet, lysverket, sporveien, brannvesenet, sykehusene, sinnsykehusene og kirkene.
  • sørge for utleie av kommunens eiendommer og innkreving av fastsatte leier.
  • planlegge og forvalte kommunal byggevirksomhet.

Bygningsdirektoratet var en underordnet instans og kunne f.eks. ikke selv ta initiativ til kommunal nybygging og oversende slike forslag til behandling i formannskapet. Dette lå under Magistratens 1. avdeling.

Bygningsdirektoratet ble delt opp i fem avdelinger, hver ledet av en fagsjef:

  • Stadsarkitekten, senere Byarkitekten
  • Boligarkitekten
  • Sanitær- og varmeingeniøren
  • Leiegårdskontoret
  • Vedlikeholdsavdelingen

Som sjef for Bygningsdirektoratet og de underliggende avdelingene ble det ansatt en bygningsdirektør. Han skulle også være formann i alle byggekomiteer, være sekretær for Byggerådet og Eiendomskomiteen (tilsynsutvalget for kommunens faste eiendommer) og var pålagt å delta i møtene til Boligrådet . Boligrådet var for øvrig både et fast utvalg og en egen administrasjon. Andre faste utvalg under Bygningsdirektøren var Tilsynskomiteen for kommunale boligkomplekser og Husvillekomiteen.

4. Borgermester 1922-1924

I 1920 ble det nedsatt en administrasjonskomite som skulle utrede en mulig omorganisering av den kommunale administrasjonsordningen og i 1922 ble det vedtatt å opprette fire borgermesterstillinger som avløsning for magistratsavdelingene. 4. Borgermester fikk i oppgave å ha det overordnede ansvaret for den delen av bygningsvesenet som før lå under Magistratens 1. avdeling, inkludert Bygningsdirektoratet. I tillegg fikk 4. borgermester ansvaret for brann- og feiervesenet. Med 4. Borgermester hadde man altså opprettet en overordnet overordnet og mer selvstendig administrativ instans for kommunens bygnings- og eiendomsadministrasjon.

Oppgavene til 4. borgermester var:

  • Kjøp og salg av eiendommer samt disponering og vedlikehold av samme.
  • Boligspørsmål og byggevirksomhet
  • Leiegårdskontoret og husleienemnden
  • Brann- og feiervesenet.

Også 4. Borgermester skulle være fast medlem av Eiendomskomiteen og Husvillekomiteen (fra 1924 «Fordelingskomiteen»). Tilsynet med administrasjonen ble ført av et nyopprettet formannskapsutvalg.

Rådmannen for bygningsvesenet/ Rådmannen for eiendomsadministrasjonen/ Rådmannen for 4. avdeling/4.Rådmann 1924-1971

Administrasjonskomiteen av 1920 ble i 1923 avløst av den såkalte «Forenklingskomiteen» som skulle rasjonalisere kommuneadministrasjonen. De konkuderte med at det kommunale bygningsvesenet var overadministrert med to rent administrative ledd (4. Borgermester og Bygningsdirektøren) og at en av stillingene burde fjernes. Løsningen ble i 1924 å opprette en ny og selvstendig stilling som sjef for kommunens bygnings- og eiendomsadministrasjon: Rådmannen for bygningsvesenet.

Det var i hovedsak Bygningsdirektoratet sin oppgaver som ble overført til Rådmannen for bygningsvesenet, pluss oppgavene med å forvalte kommunens eiendommer og kommunens engasjement i privat boligbygging.

Rådmannen for bygningsvesenet fikk ansvar for følgende forvaltningsgrener:

  • Kommunens byggevirksomhet (unntatt institusjoner)
  • Boligspørsmål
  • Saker angående kjøp av eiendommer (unntatt reguleringseiendommer som lå under reguleringsvesenet)
  • Salg av eiendommer
  • Forvaltning av eiendommer (herunder også Leiegårdskontoret)
  • Offentlige toaletter og pissoirer.

Boligrådets kontor ble nå opphevet og dets funksjoner ble lagt direkte under Rådmannen for bygningsvesenet. Fra 4. borgermesters arbeidsområde ble Husleienemnden tatt ut og lagt under finansborgermesteren og brann- og feiervesenet ble lagt under 2. borgermester. Videre ble Boligarkitektens kontor lagt inn under Stadsarkitekten som nå endret navn til Byarkitekten. Tilsyn med Rådmannen for bygningsvesenet ble ført av Tilsynsutvalget for bygningsadministrasjonen (fra 1938 Tilsynsutvalget for eiendomsadministrasjonen).

Stillingen som rådmann var rent administrativ og innebar følgende oppgaver:

  • ha tilsyn med underliggende avdelinger (Byarkitekten, Boligarkitekten, Leiekontoret, Vedlikeholdsavdelingen og Sanitær- og varmeingeniøren)
  • ta initiativ til tiltak som ville bidra til å nå målene som de underliggende avdelingene skulle ivareta, f.eks. boligbygging.
  • være sekretær for utvalgene, det vil si Tilsynsutvalget for bygningsadministrasjonen og Leiegårdsutvalget, Boligrådet og byggekomiteene
  • møte i bystyre- og formannskapsmøter

For å rasjonalisere kontorfunksjonene ble det i 1924 også opprettet et felles ekspedisjons- og kassakontor for rådmannen og hans avdelinger som skulle ta seg av journalførsel, regnskapsførsel, maskinskriving, arkivering etc. Avdelingene skulle primært fungere som rene fagavdelinger.

Administrasjonsordningen holdt seg relativt uforandret frem til kommunesammenslutningen i 1972, men administrasjonen fikk gradvis nye oppgaver og det ble også foretatt en del interne omorganiseringer. Den kommunale byggevirksomheten stoppet opp i løpet av 1930-årene og kommunen prioriterte nå å fremme privat boligbygging ved å gi økonomisk støtte og teknisk tilrettelegging av boligområder (vei, vann og kloakk). Boligarkitektstillingen ble fjernet i 1936 og administrasjonen av torgbasaren og de offentlige toalettene, samt ajourføring og fullføring av det Eiendomsregisteret (hjemmelsdokumenter og annet grunnlagsmateriale angående kommunale eiendommer) ble overført til rådmannens kontor. I 1937 endret administrasjonen navn til Rådmannen for eiendomsadministrasjonen, men allerede i 1938 ble navnet igjen endret til Rådmannen for 4. avdeling og i 1950 til 4. Rådmann.

Under og rett etter 2. verdenskrig ble det opprettet to nye avdelinger under Rådmannen for 4. avdeling: Rekvisisjonskontoret i 1942 og Materialkontoret i 1948. Disse var midlertidige og ikke egentlig fagavdelinger som de øvrige avdelingene. Rekvisisjonskontoret hadde ansvar for fordeling av leiligheter og rom til de mange husløse, mens Materialkontoret ble opprettet etter den store eksplosjonsulykken ved Festningskaien i 1944 og skulle bl. a. behandle søknader om tildeling av byggematerialer til reparasjoner og nybygging. Samme år ble også Rådmannen for 4. avdeling sekretær for Hovedutvalget for pengebidragsfordelingen i Bergen og Laksevåg som skulle gi bidrag til de skadelidte.

I 1961 ble nok en ny avdeling tillagt bygnings- og eiendomsadministrasjonen: Bergens saneringsinstitutt A/S. Dette skulle være et redskap for kommunens gjennomføring av saneringsoppgavene, bl.a. av det krigsskaderammede strøket på Nordnes.

4. rådmanns administrasjon besto i 1961 altså av følgende avdelinger:

  • Byarkitekten
  • Sanitær- og varmeingeniøren
  • Leiekontoret
  • Vedlikeholdsavdelingen
  • Materialkontoret
  • Bergen saneringsinstitutt AS

På 1960-tallet fikk den kommunale eiendomsadministrasjonen en del intern kritikk og det ble bl.a. etterlyst en mer helhetlig behandling av eiendomssakene. Arbeidsdelingen mellom rådmannskontoret og Leiekontoret var uklar og en del av de oppgavene som ble utført ved rådmannens kontor hørte mer naturlig inn under Leiekontoret. Dette førte i 1968 til en omorganisering av Leiekontoret og at en rekke oppgaver ble overført hit fra rådmannen.

For en mer inngående beskrivelse av hver enkelt avdeling under rådmannen, se artiklene Byarkitekten, Boligarkitekten, Leiekontoret, Vedlikeholdsavdelingen, Sanitær- og varmeingeniøren, Materialkontoret, Fra Rekvisisjonsnemnd til boligformidlingsnemnd, Boligrådet, Bergens saneringsinstitutt A/S.

Administrasjonsordningen etter 1972

I forbindelse med kommunesammenslutningen fra 1. januar 1972 ble den kommunale administrasjonsordningen endret. Ordningen med de ulike rådmannsavdelingene opphørte og deres oppgaver ble fordelt på en rekke andre seksjoner. Det meste av 4. rådmanns arbeidsfelt ble nå overført til Byggseksjonen. Et unntak var boligavdelingen under Eiendomssjefens kontor som ble skilt ut og lagt inn under Byutviklingsseksjonen sammen med Boligrådet og Boligformidlingsnemnda.

I 1984 ble den kommunale administrasjonsordningen igjen endret ved at det ble opprettet seks kommunalavdelinger i tillegg til sentraladministrasjonen. Bygnings- og eiendomsadministrasjonen ble nå igjen samlet under Kommunalavdeling bolig og bygg.

Hvor

Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) inneholder både materiale etter hovedadministrasjonen og etter de ulike underavdelingene. I tillegg finnes det egne arkiver etter underavdelingene og etter komiteer og utvalg. Arkivmateriale etter 4. borgermester er skilt ut som et eget arkiv (A-0512). Se ellers Lister og referanser.

Mange av sakene som ble behandlet av Rådmannen for 4. avdeling måtte også godkjennes av bystyret og finnes derfor i de trykte kommuneforhandlingene for Bergen.

Hvilke opplysninger

Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling

Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) inneholder materiale etter Bygningsdirektoratet og Rådmannen for bygningsvesenet/ Rådmannen for eiendomsadministrasjonen/ Rådmannen for 4. avdeling/4. Rådmann.

Arkivet er omfattende og inneholder dokumentasjon om alle oppgavene rådmannen hadde ansvar for: kommunal byggevirksomhet, planlegging av boligområder, kjøp og salg eiendommer, fester, utleie av kommunale leiligheter og eiendommer, vedlikehold av kommunale bygninger, støtte til boligbygging i form av kommunale lån og garantier, Husbanksaker, offentlige toaletter osv.

Arkivet inneholder hovedsaklig materiale fra 1919 til 1972, men det er også serier med eiendomsdokumentasjon tilbake til ca. 1700, det såkalte Eiendomsregisteret (seriene H og F) Her finnes bl.a. materiale om festeforhold, grunnleie m.v. i Bergen og Årstad.

Mesteparten av akivet består av lange serier med kopibøker, brevjournaler med registre og to ulike saksarkiv. Sakarkivet for Bygningsdirektøren/Rådmannen for bygningsvesenet (Ea-serien) er alfabetisk ordnet og dekker årene 1920-1934, mens saksarkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (Da-serien) er ordnet etter det såkalte journalsystemet og går fra 1935 til 1971.

Arkivet inneholder ellers et kortregister over tildelte tomter på Landås (Db), materiale om boligprosjektene på Nymark og Finnbergåsen (Eb-serien), et festeregister (F-serien), panteobligasjoner m.v. angående eiendommer i Bergen (J-serien), materiale angående kommunale innskudds- og saneringslån (K-serien), brannforsikring av kirkene (L-serien), garantiprotokoller og protokoller over renter og avdrag (M og N-seriene) diverse regnskapsmateriale, inkludert lønningslister (R-serien) og noe tegningsmateriale (T-serien). Dette består av innsendte konkurranseutkast om utformingen av Danmarksplass, Norges handelshøyskole, Bergen offentlige bibliotek, diverse tegninger av ulike boligprosjekter etc.

Rådmannen for 4. avdeling holdt til i den gamle jernbanestasjonen og hadde i perioden 1924-1950 her felles arkiv med byarkitekten, vedlikeholdssjefen, sanitær- og varmeingeniøren og leiegårdsbestyreren. Arkivet inneholder imidlertid materiale fra underavdelingene både før og etter dette tidsrommet. Dette hadde bl.a. sammenheng med at mange av sakene måtte behandles og godkjennes av rådmannen. I tillegg hadde flere av avdelingene egne arkiver. Se artiklene Byarkitekten, Boligarkitekten, Vedlikeholdavdelingen, Sanitær- og varmeingeniøren, Leiekontoret, Materialkontoret, Boligformidlingsnemnda og Boligrådet. og punktet Lister og referanser under.

Hvordan finne frem i arkivet:

For å finne frem til en bestemt sak i arkivet må man lete manuelt. En naturlig inngang til arkivet er kortregisterene (Ca, Cb, Cc). Disse er ordnet etter emne, navn og gateadresse. På kortene er det påført alle de gangene en sak er behandlet hos rådmannen- Kortene opplyser om sakens innhold og henviser til hvilket journalnummer den er ført på.

Neste skritt er å gå til brevjournalene (Cd) og ved å følge lenkene her kan man se hvor saken er arkivert. Brevjournalene kan også henvise til andre arkiver, som f.eks. arkiver etter underavdelinger.

Siste skritt i letingen er å gå i journalsakene (Da). Her finner man (forhåpentligvis) sakspapirene.

Kopibøkene (Ba) inneholder kopier av utgåtte brev og er delvis ordnet etter journalnummer og delvis etter dato.

I Bergens kommuneforhandlinger vil man finne innstillinger og vedtak, samt årstall og datoer som kan som kan være til hjelp i arkivundersøkelsene.

Arkivet etter 4. Bergermester,

Arkivet etter 4. borgermester (A-0512) inneholder materiale fra årene 1923-1924 og består av en kopibok, brevjournal med register, saksarkiv og regnskap.

Klausulering og tilgang

Personalsaker og annet personsensitivt materiale er klausulert i 60 år. Se artikkelen Innsyn. Ellers er materialet fritt tilgjengelig for bruk.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • 2006—05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentlighetslova)
  • 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Problemer

Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) er i hovedsak ferdig ordnet, men er ikke registrert på detaljnivå. For å finne en sak må man derfor gå inn og lete manuelt i arkivet etter hver enkelt sak. Se punktet Hvordan finne frem i arkivet under Hvilke opplysninger.

Arkivet virker ikke helt komplett og i brevjournalene er det f.eks. henvisninger til arkivmateriale som ser ut til å mangle. Det er også henvisninger til arkiver etter underavdelingene som f.eks. Leiekontoret. Noen ganger må man altså undersøke flere arkiver for å finne sakspapirer i en konkret sak.

I forbindelse med omorganiseringer er det også blitt overført arkivmateriale til nye administrasjoner.

Litteratur og kilder

Litteratur:

  • Dreyer, Andreas: Arkivene etter Leiekontoret 1919-1968 tilvekst nr. 517, Eiendomssjefen 1986-1971 tilvekst nr. 519, Byggseksjonen, økonomisk/administrativ avd. 1972-1977 tilvekst nr. 759. Punkter til veiledning og administrasjonshistorie. Upublisert manus. Bergen byarkiv 07.84.
  • Achen, Henrik v.: Bygningsvesenet i Bergen 1830-1971. Bergen Byarkivs skrifter, Rekke A, Nr. 1. 1984.
  • Diverse håndbøker for Bergen kommune.

Bergens kommuneforhandlinger:

  • Bergens kommuneforhandlinger 1919/20, sak nr. 2
  • Bergens kommuneforhandlinger, 1920/21, sak nr. 206
  • Bergens kommuneforhandlinger 1921/22, sak nr. 158, 187 og 197
  • Bergens kommuneforhandlinger1923, sak nr. 38
  • Bergens kommuneforhandlinger 1924, sak 37 m.fl.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1936, sak nr. 83.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1946, sak nr. 73
  • Bergens kommuneforhandlinger 1950, sak 36
  • Bergens kommuneforhandlinger 1954, s. sak nr. 45
  • Bergens kommuneforhandlinger 1961, s. 181
  • Bergens kommuneforhandlinger 1966, s. 176
  • Bergens kommuneforhandlinger 1968, sak nr. 27
  • Bergens kommuneforhandlinger 1971, sak nr. 108

Listen over kommuneforhandlingene er ikke komplett.

Arkiver:

  • Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) og underavdelingene. Se Lister og referanser.

Lister og referanser

Tallene bak angir omtrentlige ytterår for arkivmaterialet

Arkiver etter hovedadministrasjoner:

  • BBA/A-0511 Bergen kommune. Rådmannen for 4. avdeling (1919-1971)
  • BBA/A-0512 Bergen kommune. 4. borgermester (1922-1924)
  • BBA/A-0155 Bergen kommune. Finansrådmannen

Arkiver etter underliggende avdelinger/ arkiver som inneholder materiale fra undeliggende avdelinger:

  • BBA/A- 0514 Bergen kommune. Boligarkitekten (1913-1936)
  • BBA/A- 0513 Bergen kommune. Byarkitekten (1896-1971)
  • BBA/A-0517 Bergen kommune. Leiekontoret (Leiegårdskontoret) (1916-1972)
  • BBA/A-2696 Bergen kommune. Sanitær- og varmeingeniøren (1960-1967)
  • 0247 Bergen kommune. Boligformidlingsnemnda.
  • BBA/A-0518 Bergen kommune. Boligrådet (1914-1971)
  • BBA/A-0519 Bergen kommune. Eiendomssjefen/Eiendomskontoret
  • BBA/A-0547 Bergen kommune. Materialkontoret
  • BBA/A-0247 Bergen kommune. Boligformidlingsnemnda (1942-1971)
  • BBA/A-2695 Bergen kommune. Byggprosjektavdelingen (1910-1989)
  • BBA/A-0559 Byggseksjonen (1971-1984)
  • BBA/A-0678 Bergen kommune. Byggseksonens kassakontor (1971-1979)
  • BBA/A-2780 Bergen kommune. Byggvedlikeholdsavdelingen (1893-1990)
  • BBA/A-2772 Bergen kommune. Boligavdelingen (1951-1957)

Komiteer, råd og utvalg:

  • BBA/A- 0515 Bergen kommune. Tilsynsutvalget for eiendomsadministrasjonen
  • BBA/A-0516 Bergen kommune. Leiegårdsutvalget (1951-1959)
  • BBA/A-0792 Bergen kommunale selvbyggerkomite (1923-1939)
  • BBA/A-0793 Granskingskommisjonen for selvbyggere (1924-1934)
  • BBA/A-0520 Hovedutvalget for pengebidragsfordelingen i Bergen og Laksevåg (1944-48)
  • BBA/A-0609 Skolestyrets byggekomite (1965-1969)
  • BBA/A-557 Byggeledelsen for Haukeland sykehus (1908-1912)

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *