Hva

Leiekontoret var en egen avdeling under bygnings- og eiendomsadministrasjonen i Bergen kommune fra 1919-1972 og hadde som hovedoppgave å leie ut kommunale bygninger og eiendommer. For omtale av hovedadministrasjonen, se artikkelen Rådmannen for 4. avdeling.

Oppgavene med å leie ut kommunale bygninger og eiendommer ble i 1916 overført til vedlikeholdsavdelingen under Magistratens 1. avdeling. Innkreving av leie hadde tidligere ligget inn under Kemneren. I 1919 ble utleie og vedlikehold av kommunale bygninger og eiendommer organisert i to avdelinger under det nyopprettede Bygningsdirektoratet, senere Rådmannen for 4. avdeling: Leiegårdskontoret og Vedlikeholdsavdelingen.

Leiegårdskontoret/Leiekontoret 1919-1968

Leiegårdskontoret, senere Leiekontoret, fikk både i oppgave å foreta utleie av kommunens bygninger og inndrive den fastsatte leien. Leiegårdsbestyreren, leder for Leiekontoret, var sekretær for «Husvildekomiteen» som avgjorde hvem som skulle bli leietakere.

I forbindelse med en omorganisering i 1922 ble Leiekontoret plassert under 4. borgermesters administrasjon og i 1924 under den nyopprettede stillingen som Rådmannen for bygningsvesenet, senere kalt Rådmannen for 4. avdeling. Samtidig ble ansvaret for den kommunale boligformidlingen overført fra folkeregisteret.

Leiekontoret besto frem til en omorganisering i 1968 av to avdelinger: Leiegårdsavdelingen og Avdelingen for boligformidling.

Leiegårdsavdelingen hadde i oppgave å:

  • forvalte kommunale eiendommer som ikke var underlagt andre administrasjoner (for det meste boliger, tomter og grunnstykker)
  • føre tilsyn med kommunens ubebygde tomter og grunnstykker, dvs. slått, rydning, sikring av fjell og brønner og vedlikehold av gjerder, bl.a. på byfjellene.
  • administrere offentlige toaletter
  • foreberede saker vedrørende leiemål; forhandle med leiesøkere, utarbeide leiekontrakter etc.
  • innkassere leier og festeavgifter (i samarbeid med eiendomsforvaltningens kassakontor)
  • føre kontroll med rentefrie lån og boliginnskudd

Avdelingen for boligforvaltning arbeidet i direkte tilknytning til Boligformidlingsnemnda og hadde i oppgave å:

  • ekspedere og registrere leiesøkende publikum
  • omplassere familier som bodde i hus som skulle saneres i nye leiligheter
  • sørge for nødvendig grunnlagsmateriale om leiesøkere og utarbeide innstillinger til Boligformidlingsnemnda
  • føre kontrolloppgaver etter husleieloven og boligformidlingsloven
  • føre statistikk og kartotek over leiesøkere

Eiendomskontoret 1968-1971

På 1960-tallet ble eiendoms- og bygningsadministrasjonen gjenstand for en del intern kritikk. Det ble påpekt at arbeidsdelingen mellom rådmannskontoret og Leiekontoret var uklar. Dette, i tillegg til at eiendomsregisterets og leiekontorets arkiver var adskilte, førte i 1968 til en utvidelse av leiekontorets saksområde. Resultatet ble en omorganisering til et eiendomskontor ledet av en eiendomssjef.

Eiendomskontoret fikk i tillegg til de oppgavene som hadde ligget under Leiekontoret også ansvar for å:

  • forberede saker om kjøp og salg og makeskifte av eiendommer
  • registrere kommunens eiendommer og arkivere aktuelle hjemmels- og kontraktsdokumenter, samt kartmateriale
  • administrere kommunens forsikringsdokumenter, skatter, avgifter, jordstyresaker etc.
  • inngå leiekontrakter der kommunale etater inngikk leiemål i private bygg
  • innstille i saker om kommunale lån og garantier for innskudd i leiligheter
  • behandle saker angående husleieinnskudd til barnrike familier

Eiendomsregisteret, det vil si hjemmelsdokumenter og annet grunnlagsmateriale angående kommunens eiendommer, ble nå overført fra rådmannens kontor og opprettet som en egen avdeling under Eiendomssjefen: Eiendomsavdelingen. I tillegg besto eiendomssjefens kontor av Leiegårdsavdelingen og Avdelingen for boligformidling.

Byggseksjonen, økonomisk/administrativ avdeling 1972-77

Etter kommunesammenslåingen fra 1. januar 1972 ble oppgavene til den tidligere eiendomssjefen spredt på flere forskjellige kommunale etater. I grove trekk var administrasjonen fordelt slik: Byggseksjonen ble tillagt administrasjonen av kommunens leiegårder, tomter og grunnstykker, samt bortfestede tomter. Byutviklingsseksjonen, ved Boligavdelingen, fikk i oppgave var å besette leiligheter, mens utleie av tomter og forretningseiendommer skjedde etter vedtak i formannskapet.

Det formelle vedtak om bortfeste av tomter lå til bystyre/formannskap, mens tildelingen av den enkelte festetomt ble avgjort av Boligrådet. Oppgavene til Byggseksjonens økonomisk/administrative avdeling var å opprette kontrakter om leie og festemål og innkassere leier og festeavgifter.

Spredningen av oppgavene førte til misnøye og det ble diskutert om man burde gjenopprette en enhetlig kommunal eiendomsavdeling. I 1977 ble det vedtatt å legge denne inn under Byggseksjonen. Denne hadde til da vært oppdelt i to avdelinger: Økonomisk/administrativ avdeling og Vedlikeholdsavdelingen. Økonomisk/administrativ avdeling ble nå delt i to: Økonomisk/administrativ avdeling og Eiendomsavdelingen. Den nye eiendomsavdelingen fikk i oppgave å forvalte kommunale bygninger og eiendommer når disse ikke lå under andre kommunale seksjoner. For nyere administrasjonshistorie se artikkelen Bergen kommunale bygg.

Hvor

Dokumentasjon finnes først og fremst i arkivene etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511), Leiekontoret (A-0517), Eiendomssjefen (A-0519) og Byggseksjonen Økonomisk/administrativ avdeling (A-0759).

Dokumentasjon finnes også i arkivene etter bl.a. Boligavdelingen (A-0772), Byggseksjonen. Eiendomsavdelingen (A-1122/6526) og Institutt for byfornying (A-2770).

Eldre dokumentasjon om utleie av kommunale bygninger kan finnes i arkivene etter Finansrådmannen (A-0155) og Kemneren (A-0001).

Ellers vil det være opplysninger i de trykte kommuneforhandlingene for Bergen.

Se også Lister og referanser.

Hvilke opplysninger

Arkivene etter Leiekontoret, Eiendomssjefen og Byggseksjonen går delvis over i hverandre og materiale etter Leiekontoret kan f.eks. ligge i arkivet etter Eiendomssjefen:

Arkivet etter Leiekontoret (A-0517) inneholder materiale fra 1916-1972, men mesteparten er fra ca. 1950-1971. Arkivet består i hovedsak av kopibøker, journaler, regnskap og utleiesaker. Her er bl.a. leieboermapper fra 1916-1970 (Ha-serien).

Arkivet etter Eiendomssjefen (A-0519) inneholder dokumentasjon tilbke til 1948, men mesteparten av arkivet er fra 1968-1971. Her er kopibøker, journaler, saksarkiv, dokumentasjon om eiendomer og tomter, om utleie av plass på Torget, regnskap og et låneregister.

Arkivet etter Byggseksjonen. Økonomisk/administrativ avdeling (A-0759) inneholder, i tillegg til kopibøker, journaler og pakkesaker, dokumentasjon om leie og avgifter og innskudd- og saneringslån. Arkivet inneholder dokumentasjon fra 1906-1977.

Arkivet etter Byggseksjonen. Eiendomsavdelingen (A-1122/6526) inneholder bl.a. eiendomssaker ordnet etter adresse, dokumentasjon om utleie av kommunale leiligheter og personalsaker. Ytterår for arkivmaterialet er 1867-1983.

Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) inneholder også dokumentasjon om saker som lå under Leiekontoret. Dette har både sammenheng med at de i flere år hadde felles arkiv og at mange saker fra Leiekontoret måtte sendes rådmannen for godkjenning.

Arkivet etter Boligavdelingen (A-2772) inneholder dokumentasjon om boligfinasiering, utbedring av boliger, sanering, Husbanksaker og boligsøknader. Arkivet inneholder materiale tilbake til 1951, men mesteparten er fra ca. 1972-1996.

Arkivet etter Institutt for Byfornying A/S (A-2770) inneholder materiele om sanering og byfornyelse. Noe av materiale går tilbake opprettelsen av Bergens Saneringsinstitutt A/S.

Klausulering og tilgang

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig for bruk. Personsensitive opplysninger er klausulert.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteratur og kilder

  • Bergens kommuneforhandlinger 1919, s. 17
  • Bergens kommuneforhandlinger 1924, s. 139 og 176
  • Bergens kommuneforhandlinger 1936, s. 148
  • Bergens kommuneforhandlinger 1961, s.181
  • Bergens kommuneforhandlinger 1966, s. 176
  • Bergens kommuneforhandlinger 1968, s. 86
  • Dreyer, Andreas: Arkivene etter Leiekontoret 1919-1968 tilvekst nr. 517, Eiendomssjefen 1986-1971 tilvekst nr. 519, Byggseksjonen, økonomisk/administrativ avd. 1972-1977 tilvekst nr. 759. Punkter til veiledning og administrasjonshistorie. Upublisert manus. Bergen byarkiv 07.84.
  • Achen, Henrik v.: Bygningsvesenet i Bergen 1830-1971. Bergen Byarkivs skrifter, Rekke A, Nr. 1. 1984.

Lister og referanser

  • BBA/A-0511. Bergen kommune. Rådmannen for 4. avdeling
  • BBA/A-0517 Bergen kommune. Leiekontoret
  • BBA/A- 0516 Bergen kommune. Leiegårdsutvalget
  • BBA/A-0519 Bergen kommune. Eiendomssjefen
  • BBA/A- 0759 Bergen kommune. Byggseksjonen Økonomisk/administrativ avdeling
  • BBA/A-1122/6526 Bergen kommune. Byggseksjonen. Eiendomsavdelingen
  • BBA/A-0155 Bergen kommune. Finansrådmannen
  • BBA/A-2772 Bergen kommune. Boligavdelingen
  • BBA/A- 0001 Bergen kommune. Formannskapet
  • BBA/A-0003 Bergen kommune. Kemneren
  • BBA/A- 2770 Bergen kommune. Institutt for byfornying A/S

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *