Hva

Vedlikeholdsavdelingen var en egen avdeling under bygnings- og eiendomsadministrasjonen i Bergen kommune fra 1919-1972, og hadde som hovedoppgave å vedlikeholde kommunale bygninger og eiendommer. For omtale av hovedadministrasjonen, se artikkelen Rådmannen for 4. avdeling.

Vedlikeholdsavdelingen lå tidligere under Magistratens 1. avdeling, men ble i 1919 overført til en egen avdeling under det nyopprettede Bygningsdirektoratet. Samtidig ble utleiesakene skilt ut og organisert i en egen avdeling: Leiegårdskontoret, senere Leiekontoret. Se også artikkelen Vedlikehold av kommunale bygninger.

Vedlikeholdsavdelingen fikk ansvar for vedlikehold av alle kommunale bygninger som skoler, boliger, administrasjonsbygg, gamlehjem, feriekolonier osv. Unntatt var eiendommene til særinstitusjoner som havnevesenet, lysverket, sporveien, brannvesenet, arbeids- og pleiehjemmet, sykehusene, sinnsykeasylene og kirkene. Disse hadde selv ansvar for vedlikehold av sine eiendommer, med Vedlikeholdsavdelingen som rådgivende konsulent.

I tillegg til vedlikeholdsoppgavene skulle avdelingen planlegge og utføre mindre ombygginger av kommunale bygninger, ha tilsyn med og drifte offentlige toaletter, sørge for brannforsikring av kommunens eiendommer og stå for utleie av ledige kommunale tomter.

I forbindelse med en omorganisering av administrasjonen til Rådmannen for 4. avdeling i 1924 ble flere av vedlikeholdsavdelingens oppgaver redusert. Ansvaret for brannforsikring av kirkene og utleie av kommunale tomter ble overført til Leiekontoret, regnskapsførselen ble lagt til rådmannens ekspedisjonskontor, arbeidet med ombygginger av kommunale bygninger ble overført til Byarkitekten og driften av offentlige toaletter ble overført til Boligarkitekten.

Som følge av innskrenkningen i arbeidsoppgaver ble antall stillinger redusert og Vedlikeholdsavdelingen satt i 1924 igjen med følgende ansatte: vedlikeholdssjefen, kontorpersonale og to oppsynsmenn: en for snekkere og tømrere og en for murere. Disse hadde til sammen ansvar for en arbeidsstokk på ca. 70 mann.

Den økte kommunale byggevirksomheten utover på 1920-30-tallet førte til en kraftig økning av avdelingens arbeidsmengde. I 1934 sorterte vedlikehold av hele 700 bygninger inn under avdelingen, hvorav ca. 3000 leiligheter. Avdelingen fikk nå tilført nye stillinger, og det ble bl.a. ansatt en malermester. Se også artikkelen Kommunale bygninger.

I 1960-årene fikk Vedlikeholdsavdelingen nye ansvarsområder. Sanitær-, varme- og ventilasjonstekniske vedlikeholdsarbeider (Rørleggeravdelingen) ble overført fra Sanitær- og varmeingeniørens kontor i 1961 og i 1968 ble vedlikehold av kirkenes faste inventar overført fra kirkevergens kontor. Samtidig gikk man i større grad over til å la private entrepenører overta selve vedlikeholdsarbeidene.

I 1961 besto Vedlikeholdsavdelingen, i tillegg til vedlikeholdssjefen, av 72 ansatte fordelt på fire avdelinger: Mureravdelingen, Snekker- og tømreravdelingen, Rørleggeravdelingen og Maleravdelingen. I tillegg kom kontorpersonale, en teknisk sekretær og en teknisk assistent.

Frem til kommunesammenslutningen i 1972 var følgende personer ansatt som vedlikeholdssjef:

  • 1918-1919: J. Øvretvedt (konstituert)
  • 1920-1925: S. Neumann
  • 1925-1959: J. Øvretvedt
  • 1960-1961: ubesatt. Vedlikeholdsavdelingen under omstrukturering
  • 1962-: J. Lien

Etter kommunesammenslutningen i 1972 skiftet avdelingen navn og omtales både som Bygg- og eiendomsavdelingen/Driftsavdelingen og Byggvedlikeholdsavdelingen.

Hvor

Opplysninger om Vedlikeholdsavdelingens oppgaver og prosjekter finnes først og fremst i arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) og i arkivet etter Bygg og vedlikeholdsavdelingen (A-2780).

Ellers vil det være dokumentasjon i arkivene etter særinstitusjoner som havnevesen, sykehus, brannvesen, kirkevesen osv. Opplysninger kan også finnes i de trykte kommuneforhandlingene for Bergen.

Hvilke opplysninger

Vedlikeholdsavdelingen hadde felles arkiv med Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) frem til 1950. Rådmannens arkiv inneholder bl.a. vedlikeholds- og driftsjournaler, materiale vedrørende brannforsikring av kirker, og regnskapsmateriale.

Det største, og kanskje viktigste arkivet er imidlertid arkivet etter Bygg og vedlikeholdsavdelingen (A-2780). Dette inneholder arkivmateriale tilbake til 1880-årene, bl.a. kopibøker og brevjournaler. I arkivet er det to forskjellige saksarkiv og en serie som inneholder dokumentasjon om arbeidsoppdrag. Her er protokoller over utførte arbeider, anbud, en protokoll over rivingsarbeider i forbindelse med sanering, anmeldte gass-, vann- og kloakkarbeider osv. Arkivet inneholder også personalsaker, regnskap og en del tegningsmateriale. Her er tegningskopier av diverse kommunale bygningskomplekser, skoler, sykehus, administrasjonsbygg osv. En del arkivmateriale går frem til ca. 1990.

Klausulering og tilgang

Personalsaker og annet personsensitivt materiale er klausulert i 60 år. Se artikkelen Innsyn. Ellers er materialet fritt tilgjengelig for bruk.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteratur og kilder

  • Achen, Henrik v.: Bygningsvesenet i Bergen 1830-1971. Bergen Byarkivs skrifter, Rekke A, Nr. 1. 1984.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1919, s. 17
  • Bergens kommuneforhandlinger 1924, s. 139 og 176
  • Bergens kommuneforhandlinger 1936, s. 148
  • Bergens kommuneforhandlinger 1961, s. 181
  • Bergens kommuneforhandlinger 1966, s. 176
  • Bergens kommuneforhandlinger 1971, II s. 184

Lister og referanser

  • BBA/A-0511 Bergen kommune. Rådmannen for 4. avdeling
  • BBA/A-2780 Bergen kommune. Bygg og vedlikeholdsavdelingen

Skriv ut artikkel

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *