Hva

På begynnelsen av 1900-tallet var egne hjem med hage det store boligidealet, og både boligreformbevegelsen og deler av fagbevegelsen arbeidet for at denne boligformen skulle bli et tilbud til alle samfunnsklasser. Det var en vanlig oppfatning at gode boliger, og egne hjem spesielt, var med på å fremme befolkningens helse, trivsel og moral.  Se artiklene Hagebyer og Egne hjem.

I 1920 foreslo Bergen boligråd at kommunen skulle hjelpe ubemidlede å skaffe seg egne hjem med hager gjennom det såkalte «selvbyggersystemet». Dette gikk ut på at kommunen skulle reise selve husene, men overlate dem i halvferdig stand til selvbyggerne: Disse skulle så utføre innredningsarbeider, male, opparbeide hager osv. I tillegg til egeninnsatsen skulle selvbyggerne bidra med noe egenkapital. Resten av finansieringen var kommunale lån og avskrivninger.

Et argument for selvbyggersystemet var at det ville bli kostnadsbesparende både for kommunen og for den enkelte selvbygger, men det ble også trukket frem verdien av at folk fikk anledning til å legge egen interesse og arbeidskraft i eget hjem. Mange var skeptiske til ordningen, men det ble likevel reist fire selvbyggerkolonier med til sammen nærmere 400 leiligheter i Bergen i løpet av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. De største anleggene ble bygd i siste halvdel av 1920-årene etter at den kommunale boligbyggingen nærmest hadde stoppet opp. For å administrere byggeprosjektene ble det opprettet en komite – Bergen kommunale selvbyggerkomite.

Tre av selvbyggerkoloniene ble reist i Årstad hvor kommunen eide store tomtearealer. Boligstandarden ble betraktet som god og leilighetene relativt romslige. Mye av bebyggelsen består av rekkehus med for- og bakhager og leilighetene er gjennomgående for å sikre nok lys og luft. Leilighetene hadde wc, men stort sett ikke bad. Selvbyggerkoloniene var, med ett unntak, tegnet av boligarkitekt Jon Knutsen. Se også artiklene Boligarkitekten og Rådmannen for 4. avdeling.

Det første selvbyggerprosjektet var Inndalsveien 53a-i og består av to vertikalt delte rekkehus med hager og til sammen 11 leiligheter. Husene er bygd i tre, har mansardtak med takarker og er enkelt dekorert. Stilmessig har husene enkelte trekk fra eldre bergensk trearkitektur, men planmessig minner husene om engelske rekkehus med kjøkken, stue og entre i 1. etasje og en bratt trapp som førte opp til de to soverommene i 2. etasje. Anlegget var tegnet av boligarkitekt Jon Knutsen og ble overlatt til huseierne høsten 1922.

Erfaringene med byggeprosjektet i Inndalsveien var gode og allerede samme år presenterte boligark Jon Knutsen planer for et nytt selvbyggerprosjekt i Nyhavn i Sandviken. Det lille området består av 15 halvannen etasjers trehus med hager: 4 eneboliger og 11 tomannsboliger. Husene har ulik utforming, men kan stilmessig minne om arbeiderboligene på Alvøen fra første del av 1800-tallet. Hvert hus eller leilighet har tre rom og kjøkken og wc.

I 1923 begynte den virkelige store utbyggingen av selvbyggerhus i Bergen. Arkitekt Leif Grung fikk da i oppgave fra selvbyggerkomiteen å lage en bebyggelsesplan for et boligområde på kommunens eiendom Nymark og tegne alle husene. Grunnen til at oppdraget ble satt bort til en privat arkitekt var trolig at boligarkitekten selv ikke hadde kapasitet.

Bebyggelsesplanen inneholder i alt 188 hus fordelt på rekkehus, tomannsboliger og firemannsboliger og er tydelig inspirert av enkelte tyske hagebyer. Husene ble bygd i tre med en enkel nyklassisistisk utforming og har både forhager og lange, smale forhager i bakkant. Leilighetene varierer i størrelse og består av stue, kjøkken, entre og wc og to eller tre soverom. Nymark ble bygd ut i flere omganger og sto ferdig i 1929.  Under den siste utbyggingen ble hvert hus delt inn i to leiligheter fordi det hadde vist seg for dyrt for selvbyggerne å sitte med hele huset alene.  Se også artikkelen Selvbyggerhusene på Nymark.

Det siste området som ble bygd ut med selvbyggerhus ligger i «hagebyen» Finnbergåsen. Husene ble tegnet av boligarkitekt Jon Knutsen og bygd ut i flere omganger. Første byggetrinn sto ferdig i 1930, resten i hovedsak de neste årene. Anlegget består av 178 leiligheter fordelt på 11 rekkehus og 30 dobbelthus symmetrisk plassert rundt et lite torv. Husene er bygd i mur og har en enkel nyklassisistisk utforming. Hvert hus besto opprinnelig av to leiligheter, den ene beregnet til utleie. For å få ned kostnadene ble også størrelsen på leilighetene redusert i forhold til i selvbyggerhusene i Inndalsveien, Nyhavn og Nymark og leilighetene ble bygd med bare et soverom.

Selvbyggerprosjektene ble svært populære, men det var langt fra alle som hadde råd til å bli selvbyggere. Mange av de som flyttet inn i selvbyggerhusene fikk også problemer med å greie boutgiftene. Dette førte til en utstrakt utleievirksomhet slik at mange ble boende svært trangt.

Allerede i 1920 hadde magistratsavdelingen påpekt at selvbyggersystemet, slik det var tenkt praktisert i Bergen, innebar alt for liten egeninnsats. Kommunen burde derfor begrense seg til å skaffe tilveie byggeklare festetomter, tegninger, verktøy og redskaper og materialer og overlate byggingen til den enkelte utbygger. Dette ville bli mer lønnsomt både for kommunen og den enkelte utbygger og gi flere mulighet til å skaffe seg sin egen bolig. Dette var en løsning som delvis ble valgt etter 2. verdenskrig. Både i Bergen og i de tidligere omegnskommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble det i etterkrigsårene dannet en rekke selvbyggerlag som gikk sammen om å bygge hus. Ofte besto selvbyggerlagene av folk fra samme yrkesgruppe.

Hvor

Opplysninger om selvbyggerprosjektene finnes i en rekke ulike arkiver, f.eks. arkivene etter Bygningssjefen (A-0430), Rådmannen for 4. avdeling (A-0511), 4. borgermester (A-0512), Byarkitekten (A-0513, Boligarkitekten (A-0514), Boligrådet (A-0518), Bergen kommunale selvbyggerkomite (A-0792), Byggprosjektavdelingen (A-2695) og Finansrådmannen (A-0155). Se ellers Lister og referanser.

Opplysninger finnes også i de trykte kommuneforhandlingene for Bergen.

Hvilke opplysninger

Arkivet etter Bygningssjefen (A-0430) inneholder byggesaksmapper med byggemeldinger, tegninger, ferdigattester osv.

Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) inneholder diverse vedr. selvbyggerprosjektene som korrespondanse, enkelte tegninger m.v.

I arkivet etter Byarkitekten (A-0513) er det bl.a. byggprosjektmateriale, enkelte tegninger og fotografier.

Arkivet etter Boligarkitekten (A-0514) er svært fragmentarisk, men inneholder noe korrespondanse og anbud.

Arkivet etter Byggprosjektavdelingen (A-2695) inneholder bl.a. enkelte tegninger.

Arkivet etter arkitekt Leif Grung (A-2123) inneholder tegninger av selvbyggerkolonien på Nymark.

Arkivet etter Bergen kommunale selvbyggerkomite (A-0792) inneholder møtereferater.

Arkivet etter Granskingskomiteen for selvbyggere (A-0793) inneholder diverse materiale om utbyggingen av Nymark.

I Kartsamling fra flere etater (A-0246) er det bl.a. bebyggelsesplaner over Nymark.

Klausulering og tilgang

Arkivene er fritt tilgjengelige for bruk, med unntak av arkivet etter arkitekt Leif Grung (A-2123). Se artikkelen Grung, Leif. Arkitekt.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • 2006—05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentlighetslova)
  • 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteratur og kilder

  • Jacobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910-1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen 1990.
  • Jacobsen, Petter Tønder: Fra leiegård til selvbyggerhus. Trekk fra Bergen kommunes boligbygging, 1914-30. I boken «Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden». By og bygd XXXV. Norsk Folkemuseums årbok 1997-1998. Red: Morten Bing og Espen Johnsen. Oslo 1998.
  • Hofstad, Erlend: Selvbyggerhusene i Nyhavn. I Gamle Bergen årbok 2007
  • Fossen, Anders Bjarne: Befolkningsvekst og byvekst. I Bergen bys historie. Bind IV. Bergen 1985
  • Jensen, Helge, Høgmo, Einar, Johnsen; Bernt Andre, Haavet, Inger Elisabeth: Landås. Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Bergen 2002.

Opplysninger hos andre

Spesialsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen oppbevarer fotografier av selvbyggerhus. En del av disse er tilgjengelig digitalt i Marcus.

Lister og referanser

  • BBA/A-0430 Bergen kommune. Bygningssjefen
  • BBA/A-4615 Bergen kommune. Planavdelingen
  • BBA/A-0513 Bergen kommune. Byarkitekten
  • BBA/A-0514 Bergen kommune. Boligarkitekten
  • BBA/A-0518 Bergen kommune. Boligrådet
  • BBA/A-0511 Bergen kommune. Rådmannen for 4. avdeling
  • BBA/A-0512 Bergen kommune. 4. borgermester
  • BBA/A-2695 Bergen kommune. Byggprosjektavdelingen
  • BBA/A-0155 Bergen kommune. Finansrådmannen
  • BBA/A-0967 Bergen kommune. Reguleringsvesenet
  • BBA/A-2123 Grung, Leif, arkitekt
  • BBA/A-0792 Bergen kommunale selvbyggerkomite
  • BBA/A-0793 Bergen kommune. Granskingskomiteen for selvbyggere.
Skriv ut artikkel

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *