Knudsen, Jon. Arkitekt

Hva

Arkitekt Jon Knudsen, eller John Johan Knudsen som han ble døpt, ble født i Bergen i 1880 og døde her i 1943. Han fullførte sin utdannelse ved Bergens tekniske skole i 1898 og arbeidet først noen år som assistent hos bergensarkitekten Jens Z. M. Kielland og deretter hos arkitekt Henrik Bull i Kristiania. Etter dette hospiterte han ved den tekniske høyskolen i München og var assistent ved ulike arkitektkontorer i Tyskland, først i Bremerhaven og deretter i Geestemünde, før han i 1909 startet sin egen praksis.

Jon Knudsen flyttet tilbake til Bergen i 1917 og arbeidet tre år som selvstendig arkitekt. I 1920 ble han ansatt i den nyopprettede stillingen som boligarkitekt under det nyopprettede Bygningsdirektoratet, senere Rådmannen for 4. avdeling. Her arbeidet han bl.a. sammen med assistentarkitekt Martin Enger som tidligere hadde arbeidet ved boligrådets arkitektkontor. Som boligarkitekt var Knudsens hovedoppgave å ha ansvar for planlegging av boligbebyggelse i nye utbyggingsområder og utforming og oppføring av kommunale boliger.

I 1920- og begynnelsen av 1930-årene ble det under Jon Knudsen sin ledelse reist en rekke kommunale boliger i Bergen, både i form av store boligkomplekser i mur, hagebyinspirerte boligområder med småhus og rekkehusbebyggelse. Bolignøden i byen var stor, men mange var likevel negative til at kommunen skulle engasjere seg i boligbygging, både prinsipielt og av økonomiske årsaker. Den kommunale boligbebyggelsen fra denne perioden bærer derfor preg av å være et resultat av en avveining mellom økonomi, sunnhetshensyn og estetikk. Det ble imidlertid lagt stor vekt på at boligene skulle være sunn og gode å bo og at beboerne skulle ha tilgang til grøntarealer, enten i form av egne hager, eller felles grøntarealer.

Hva slags type prosjekter Jon Knudsen arbeidet med som arkitekt i Tyskland er ukjent, men han kan ha innhentet kunnskap om og blitt inspirert av landets bolig- og byplanlegging. Her var Tyskland, ved siden av England, ledende og hagebyideen sto sentralt. Stilmessig derimot fulgte Knudsen trenden blant bergensarkitektene og beveget seg fra den hjemlige «bergensarkitekturen» i tre og en form for nordisk nybarokk, til nyklassisismen og videre til en forsiktig funksjonalisme.

Jon Knudsen tegnet og planla selv 13 større og mindre boligprosjekter i årene mellom 1920 og 1930. En av de første oppgavene han fikk som boligarkitekt var prosjektere den første selvbyggerkolonien i Bergen, Inndalsveien 53a-1, som består av to rekkehus. I 1922 tegnet Knutsen et tilsvarende anlegg i Nyhavnsvingen i Sandviken, men nå med frittliggende småhus. Begge de to anleggene er har et visst bergensk preg, særlig husene i Nyhavn som har svaiede saltak, liggende panel og detaljer inspirert av eldre bergensk byggeskikk fra tidlig 1800-tallet. Råbyggene i selvbyggerkolonien ble reist av kommunen og selvbyggerne måtte selv ferdigstille hus og hage. Se artikkelen Selvbyggersystemet.

Jon Knudsen tegnet også flere store leiegårdskomplekser i mur, som f.eks. Kirkegaten 5. Komplekset sto ferdig i 1922 og er bygd i en nordisk nybarokk stil med tunge bratte tak og massive fasader. Ibsensgate 51-55 m.m. (1924) og Finnbergåsen 1-13 m.m. (1923) har samme stilpreg, men består av bygningskropper lagt i ytterkant av et kvartal med store hagearealer/gårdsrom i midten og små forhager. Leilighetene har en gjennomgående planløsning og bygningstypen skulle sikre lys og luft inn i hver enkelt leilighet. Dette var en boligtype som oppsto i Tyskland og som også ble nokså utbredt i Norge.

Rekkehusbebyggelse ble generelt mer og mer vanlig på 1920- og 30-tallet og Jon Knudsen så mange fordeler ved denne bygningstypen: både økonomisk, estetisk og det at hustypen førte til mye lys og luft inn i leilighetene. Knutsen tegnet selv flere rekkshusanlegg, bl.a. i området ved Nykrohnborg skole (Bøhmergaten 27-41 fra 1924) og Hordagaten 1-10 fra 1925) og på Finnbergåsen (Finnbergåsen 55-81 m.m. fra ca.1930). Knutsen tegnet også rekkehusene i Løbergsveien 40-60 i 1929. De første rekkehusene ble bygd i tre og har nyklassisistiske detaljer, senere ble mur et vanligere byggemateriale med en kubisk form som peker mot funksjonalismen. Her ble individuell fargesetting brukt til å skille husene fra hverandre.

Jon Knutsen sitt største prosjekt var imidlertid boligområdet Finnbergåsen hvor han både utarbeidet bebyggelsesplanen og tegnet husene. Planen ble vedtatt av formannskapet i 1921 og er tydelig inspirert av hagebyideen. Veiene følger terrenget og lav bebyggelse er lagt i ytterkant av kvartalene med små forhager mot gaten og større hagearealer bak. Bebyggelsen består hovedsakelig av rekkehus i mur, men det er også tegnet inn større og mindre trehus. Utbyggingen av Finnbergåsen skjedde i flere etapper og strakte over mange år, fra 1923 til begynnelsen av 1930-årene. Utbyggingen skjedde ikke helt etter Knutsen sin plan, men Finnbergåsen er likevel et fremstående eksempel på 1920-årene «hageby-bebyggelse» i Bergen.

I tillegg til de kommunale byggeprosjektene tegnet Knudsen enkelte villaer for private, både på Fjellsiden og i Solheimsviken. Han tegnet også en tomannsbolig i Haugeveien 10, for seg og stadsfysikus Geirsvold. Boligen er bygd i mur, men med innslag av tre og i byggemeldingen fra 1921 understreker han betydning av å tilpasse arkitekturen til den omliggende gamle og vakre bebyggelsen.

Jon Knutsen er den arkitekten som tegnet de fleste kommunale boliganleggene i Bergen i 1920-årene og er slik den som i størst grad har satt sitt preg på denne typen bebyggelse. Flere av prosjektene hans fikk også gode omtaler i tidsskrifter og aviser. Særlig «havebyen» Finnbergåsen ble trukket frem som et forbilledlig eksempel på et godt boligområde. Knutsen er likevel lite kjent i dag sammenliknet med sine andre samtidige arkitekter som Ole Landmark, Egill Reimers, Frederik Konow Lund og Leif Grung med flere. Dette har trolig sammenheng med at Knutsen tegnet de fleste av verkene sine som boligarkitekt og måtte legge vekt på kostnadsreduksjon, noe som igjen resulterte i en enkel og nøktern arkitektur. Denne type bebyggelse hadde heller ikke samme status som herskapsvillaer og påkostede offentlige bygninger.

Hvor

Bergen byarkiv har ikke mottatt noe eget arkiv etter arkitekt Jon Knutsen, men i arkivene etter bygnings- og eiendomsadministrasjonen i Bergen kommune er det dokumentasjon om hans virke som boligarkitekt. De viktigste er arkivene etter Rådmannen for 4. avdeling (A-511), 4. borgermester (A-512), Boligarkitekten (A-0514), Byarkitekten (A-0513), Boligrådet (A-0518) og Byggeprosjektavdelingen (A-2695). I tillegg er det  dokumentasjon i arkivet etter Bygningssjefen i Bergen (A-430).

De trykte kommuneforhandlingene for Bergen inneholder også dokumentasjon om byggeprosjektene Jon Knutsen var involvert i.

Hvilke opplysninger

Arkivene etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) og 4. borgermester (A-512) og underliggende avdelinger som Byarkitekten (A-513), Boligarkitekten (A-514) og Boligrådet (A-518) inneholder alt fra prosjektmateriale, tegninger, korrespondanse, regnskap osv.

Tegninger finnes også i arkivet etter Byggprosjektavdelingen (A-2995).

Arkivet etter Bygningssjefen (A-0430) inneholder byggesaksmapper med byggemeldinger, tegninger, ferdigattester osv.

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

• 2006-05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemnd.
• 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteratur og kilder

• Jacobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910-1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen 1990.
• Erlend Hofstad: Selvbyggerhusene i Nyhavn. I Gamle Bergen årbok 2007
• Torvanger, Åse Moe: Arkitekt Jon Knudsen. Artikkel i Norsk kunstnerleksikon. Tilgjengelig digitalt i Store norske leksikon.
• Bergens kommuneforhandlinger, ulike år.
• Achen, Henrik v.: Senhistorismens arkitektur. Arkitekturen i Bergen mellom byggekrakk og funksjonalisme. Bergen 1986.

Opplysninger hos andre

Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen har fotografier av flere av boligprosjektene arkitekt Jon Knutsen var ansvarlig for. En del av fotografiene er tilgjengelig på nettstedet Marcus.

Lister og referanser

• BBA/A-0511 Bergen kommune. Rådmannen for 4.avdeling
• BBA/A-0512 Bergen kommune. 4. borgermester
• BBA/A-0513. Bergen kommune. Byarkitekten
• BBA/A-0514 Bergen kommune. Boligarkitekten
• BBA/A-0518 Bergen kommune. Boligrådet
• BBA/A-2695 Bergen kommune. Byggprosjektavdelingen
• BBA/A-0430 Bergen kommune. Bygningssjefen