,

Hva

Laksevåg Sanitetsforenings sykehus, ofte omtalt som B-sykehuset på Laksevåg, ble bygd som et avlastningssykehus for Haukeland sykehus og lå i Solhaugveien 15 på Melkeplassen. Sykehuset ble åpnet i 1961 og var tegnet av arkitektfirmaet Aall & Løkeland. Sykehuset ble frem til 1996 drevet av Laksevåg sanitetsforening.

Laksevåg Sanitetsforenings sykehus var ved åpningen utstyrt med 60 senger. Sykehuset hadde egen fødeavdeling, og fungerte også som avlastning for kirurgisk-, medisinsk-, øre/nese/hals- og nevrologisk avdeling ved Haukeland sykehus. I årene 1963-1981 ble det også drevet en kirurgisk poliklinikk i underetasjen.

I forbindelse med en ombygging av Kvinneklinikken i 1976 ble Laksevåg Sanitetsforenings sykehus ble bedt om å ta imot føde- og barselspasienter derfra og sykehuset ble nå utvidet. Fødeavdelingen ble nedlagt allerede i 1980 i forbindelse med en sentralisering av alle fødsler i Bergensregionen til Haukeland sykehus.

I 1980 ble det vedtatt at Laksevåg Sanitetsforenings sykehus, i tillegg til en avlastningsavdeling for Haukeland sykehus, også skulle være et protesetreningssenter for Hordaland fylke .  Utover i 1980-årene ble driften gradvis lagt om til også å omfatte rehabilitering etter amputasjoner, lårhalsbrudd og hofteoperasjoner.

I 1996 overtok Hordaland fylke ansvaret for driften og i 2006 ble sykehuset en egen avdeling under Haukeland sykehus.  I 2007 ble sykehuset leid ut til Bergen kommune og brukt til midlertidig opphold for beboere og pasienter ved sykehjem og bofellesskap som var under ombygging. Bygningen blir i dag brukt som sykehjem for personer med rusrelaterte skader.

Hvor

Bergen byarkiv har ikke mottatt noe eget arkiv etter Laksevåg Sanitetsforenings sykehus (B-sykehuset), men det kan være opplysninger om drift etc. i arkivene etter Laksevåg kommune.

Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus skal oppbevare fødeprotokoller (29.12.1961 t.o.m. 30.09.1980) og fødejournaler (1979 og 1980).

Det var ellers vanlig praksis for private sykehus å ansette privatpraktiserende spesialister som leger. De behandlet pasientene ved sykehuset, men lot journalene inngå i sitt eget arkiv. Arkivene etter avgåtte/pensjonerte leger kan ha blitt overtatt av den som overtok praksisen, men da må man vite navnet på den nye legen.

Den Norske legeforening og Fylkesmannen i Vestland, Helse og sosialavdelingen kan her være behjelpelige. Men da privatpraktiserende leger bare plikter å ta vare på pasientjournaler i 10 år etter at pasienten slutter eller dør har nok mye av arkivmaterialet gått tapt.

Litteratur og kilder

Skriv ut artikkel
Skrevet av ,