Hva

Solheim skole med noen av elevene. Mange av skolens elever var barn av foreldre som arbeidet i fabrikker og verksteder i området rundt Solheimsviken, og arbeidet selv ved siden av skolen. Ukjent år og fotograf. Arkivet etter Solheim skole (BBA-0341/4361, Uac:1)

På 1800-tallet var barnearbeid svært vanlig i Norge, og både i industrien og i gårdssamfunnet ble barn sett på som viktig arbeidskraft. En undersøkelse i Bergen i 1871 viste at vel 25% av skoleelevene hadde fast lønnet arbeid utenfor hjemmet. Typen arbeid varierte, noen arbeidet som bud eller løpergutter, andre arbeidet i fabrikker, i verksteder eller hadde annen type arbeid. Flere gutter enn jenter var i inntektsgivende arbeid. Jenter bidro i større grad hjemme, f. eks. med å passe småsøsken slik at mor kunne gå i lønnet arbeid.

Skolelovgivningen påla elever å møte på skolen og satte etter hvert også begrensninger for hvor mye barn kunne arbeide utenom skolen. I Bergen var den daglige skoledagen på 5-6 timer, og ved mange av skolene var det formiddags- og ettermiddagsundervisning. I landdistriktene utenfor byen gikk elevene stort sett på skolen bare annenhver dag, noe som gjorde det lettere for barn å ta seg arbeid. Mange elever skulket også skolen for å kunne arbeide. Foreldre kunne straffes i form av bøter for ikke å sende barna sine til skolen, men det var mer lønnsomt å betale bøtene enn å miste barnas arbeidsinntekt. Mange fattige familier var helt avhengig av barnas inntekter for å kunne greie seg. Alternativet var understøttelse fra fattigvesenet, noe som både var skambelagt og heller ikke lett å få.

Arbeidsforholdene for barn i industrien var stort sett både helseskadelige og farlige. Arbeidet var slitsomt, arbeidsdagene lange og mange ble utsatt for ulykker. Bruk av barn som arbeidskraft var særlig stor i tobakksindustrien og ved fyrstikkfabrikker, men det var også en del barn som arbeidet i tekstilindustrien, i verksteder og i jernvareproduksjon. De fleste barna var over 12 år, men det var også barn ned i 10-års alderen eller yngre som arbeidet i fabrikker og andre industrielle virksomheter. De ble dårlig betalt og var derfor ettertraktet arbeidskraft.

Barnas arbeidsdeltakelse gikk naturlig nok ut over skolegangen. Barna kom trette og uopplagte på skolen og mange fullførte heller ikke skolen. Det var mulig å søke skolemyndighetene om å få slutte skolen i en alder av 13 år, og det var mange som benyttet seg av dette. Mot slutten av 1800-tallet ble det stadig større fokus på barns arbeidsforhold, og mange, deriblant lærere og skolemyndigheter, begynte å engasjere seg i saken. Særlig stor betydning fikk utredningen til arbeiderkommisjonen fra 1884 som gikk forut for fabrikktilsynsloven av 1892.

Fabrikktilsynsloven regulerte arbeidsforholdene for barn i fabrikker og andre industrielle virksomheter. Det ble forbudt å ansette barn under 12 år og arbeidstiden for barn under 18 år ble begrenset. Barn mellom 12 og 14 år kunne arbeide inntil 6 timer daglig med lettere arbeid, og unge under 18 år inntil 10 timer. Nattarbeid for barn ble nå forbudt. I 1909 kom en ny lov som innskrenket barnearbeid ytterligere og etter hvert ble adgangen til å bruke barn til ervervsmessig arbeid stadig mer begrenset. Se artikkelen Stedlige fabrikktilsyn.

Barnearbeid i Bergen avtok langsomt mellom de to verdenskrigene. I følge en undersøkelse gjort av skolemyndighetene i Bergen i 1914 utgjorde antall skolebarn med lønnet arbeid 22% av folkeskolens samlede elevtall. I 1930 hadde tallet sunket til ca. 7%. Barnearbeid i ulike former var imidlertid vanlig til langt ut på 1900-tallet, men fikk etter hvert en helt annen karakter enn tidligere.

Hvor

Bergen byarkiv oppbevarer flere arkiver som kan inneholde opplysninger om barnearbeid, f.eks. arkivene etter de stedlige fabrikktilsynene, arkiver etter skolemyndigheter og skoler, arkiver etter fattigvesen og bedriftsarkiver.

Hvilke opplysninger

Ved Bergen Glassverk på Flesland var det en utstrakt bruk av barn i produksjonen, og i 1908 ble bedriften anmeldt for ulovlig barnearbeid. Fra inspeksjonsprotokollen i arkivet etter Fabrikktilsynet i Fana (BBA-0505, Ha:1).

Inspeksjonsprotokollene i arkivene etter de stedlige fabrikktilsynene i Bergen (inkludert Årstad), Laksevåg og Fana inneholder oversikter over antall arbeidere ved fabrikker og andre virksomheter fordelt på alder og kjønn. Protokollene går tilbake til 1892.

Arkiver etter skolemyndigheter og skoler kan også inneholde opplysninger om barnearbeid, både om barnearbeid generelt og opplysninger om enkeltelever. Opplysninger knyttet til enkeltelever kan være søknader om fritakelse fra skolegang eller forelegg om mulkt på grunn av ugyldig fravær fra skolen. Klasselister viser hvem som sluttet skolen og ugyldig fravær. I enkelte arkiver kan også årsaken til fraværet være oppgitt.

Arkiver etter fattigvesenet kan f. eks. inneholde henvendelser om økonomisk støtte for at barn skulle kunne slutte å arbeide for å fullføre skolegangen.

Også bedriftsarkiver kan inneholde opplysninger om barn som arbeidet i bedriften, enten i form av innførsler i lønningsprotokoller eller i lister over ansatte barn og unge bedriften ble pålagt å føre i henhold til fabrikktilsynsloven av 1892. Se artikkelen Bedrifter.

Lover mm knyttet til emne

Se oversikter over lover i artiklene Stedlige fabrikktilsyn og Skole

Klausulering og tilgang

Personsensitive opplysninger er klausulert i 60 år. Se artikkelen Innsyn

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Problemer

Det kan være vanskelig å dokumentere barnearbeid. Dette kan skyldes at det ikke har blitt dokumentert, at arkivene er mangelfulle og at opplysninger kan finnes spredt i flere ulike arkiver.

Litteraturhenvisning

  • Angell, Svein Ivar: Arna bygdebok Band II. Bygd nær byen 1840-1972. Bergen 2004
  • «Beretning om Bergens almueskolevæsen». Bergen 1872
  • «Beretning om Bergens Folkeskole for 1894». Bergen 1895
  • Bergen skolestyre. Skolestyrets årsberetninger, ulike år
  • Ertresvåg, Egil: Bergen bys historie. Bind III. Et samfunn i utvikling 1800-1920. Bergen 1982
  • Fossen, Anders Bjarne: Nordens eldste barneskole. Christi Krybbe skoler 1740-1990. Bergen 1989
  • Fossen, Kjell: Laksevåg. Strandstedet – jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led. Bind II. Bergen 1986
  • Handal, Karl: «Kondisjonen». Udatert og upublisert manus
  • Hoprekstad, Olav: Bergen folkeskole 1890-1911. Bergen 1960
  • Johansen, Karl Egil: Fana bygdebok 3. Fanabu og bymann. 1870-1972. Bergen 1993
  • Diverse artikler på nettsiden: Historier fra en bydel – Årstad

Opplysninger hos andre

Opplysninger om barnearbeid kan også finnes i Statsarkivet i Bergen og i Riksarkivet (Arkivverket). Folketellinger er digitalisert og tilgjengelige på Digitalarkivet.

Lister og referanser

Skole:

  • BBA/A-1303 Skoleinspektøren i Bergen
  • BBA/A-1302 Skolestyret i Bergen
  • BBA/A-2623 Haus/Arna skolestyre
  • BBA/A-0023 Fana skolestyre
  • BBA/A-1349 Laksevåg kommune. Skolestyret
  • BBA/A-0340 Årstad kommune. Skolestyret
  • BBA/A-1302 Bergen kommune. Skolestyret
  • BBA/A-1337 Åsane kommune. Skolestyret
  • BBA/A-2042 Fana kommune. Skoleinspektøren
  • BBA/A-2377 Karl Handals skolehistoriske samling

For oversikter over ulike skolearkiver ved Bergen byarkiv se artikkelen Skole

Bedrifter

Se artikkelen Bedrifter

Stedlige fabrikktilsyn

  • BBA/A-0277 Bergen stedlige fabrikktilsyn
  • BBA/A-0505 Fana stedlige fabrikktilsyn
  • BBA/A-1559 Laksevåg kommune. Det stedlige fabrikktilsynet

Fattigvesen/sosialvesen:

  • BBA/A-0014 Fana kommune. Sosialvesenet
  • BBA/A-0060 Haus/Arna kommune. Sosialvesenet
  • BBA/A-1558 Laksevåg kommune. Sosialvesenet
  • BBA/A-0254 Årstad kommune. Fattigvesenet
  • BBA/A-2588 Bergen kommune. Sosialvesenet

For lister over innhold i de ulike arkivene se Arkivportalen.

Digitalisert materiale

A-0277 Bergen stedlige fabrikktilsyn

Fortegnelser over fabrikkanlegg og inspeksjoner i Årstad er samlet i en egen protokoll (F:7) og dekker årene 1912-1927. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen i 1915.

A-1559 Laksevåg kommune. Det stedlige fabrikktilsynet

Protokollene er merket fabrikktilsynet i Askøy herred og Laksevåg kommune. Laksevåg ble skilt ut fra Askøy kommune i 1918 og ble da en egen kommune.

A-0505 Fana stedlige fabrikktilsyn

Skriv ut artikkel

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.