,

Hva

Innmeldte skader ved Bergens Mekaniske Verksted
Noen av de mange skadene ved Bergens Mekaniske Verksted som ble meldt til fabrikkinspektøren i februar 1901. Fra brevjournal i arkivet etter Laksevåg stedlige fabrikktilsyn. (BBA-1559, C:1)

Mot slutten av 1800-tallet ble arbeidervern et sentralt politisk tema også i Norge. En viktig grunn til dette var frykt for arbeideropprør. Industriarbeidere hadde stort sett elendige arbeidsforhold. Arbeidsdagene var lange, mange ble utsatt for skader, uførhet og tidlig død, og barnearbeid var svært vanlig. I 1885 ble det nedsatt en arbeiderkommisjon som skulle drøfte en lov om tilsyn med arbeid i fabrikker, og syke- ulykkes- og alderstrygd for arbeidere. Fabrikktilsynsloven ble vedtatt i 1892 og ulykkesforsikringsloven i 1894.

Fabrikktilsynsloven skulle bidra til å forebygge ulykker og helsefare i fabrikker, bergverk, gruver og lignende virksomheter. I 1909 ble loven revidert og utvidet til å gjelde all industriell virksomhet som anvendte industriell drivkraft av en viss størrelse og håndverkervirksomhet med minst fem arbeidere. Fabrikktilsynslovene fikk altså bare betydning for en del av landets arbeidere.

Lovene fokuserte primært på sårbare grupper arbeidere: barn, unge og til en viss grad også kvinner. Arbeidstiden for barn ble redusert, men forslaget om å innføre en 10-timers arbeidsdag for voksne ble ikke realitet før med arbeiderbeskyttelsesloven av 1915. Ved en lovendring i 1919 ble 8-timers dagen innført.

Å begrense bruken av barnearbeid sto sentralt i de første fabrikktilsynslovene. I 1892 ble det forbudt å ansette barn under 12 år i de virksomhetene som loven omfattet. Barn mellom 12-14 år kunne arbeide seks timer daglig med lettere arbeid, og barn i alderen 14-18 år kunne arbeide i inntil 10 timer. Nattarbeid ble forbudt og barn skulle være sikret pauser. I 1909 kom en bestemmelse om at samlet skoletid og arbeidstid for barn mellom 12 og 14 år ikke skulle overstige syv timer daglig.

Fabrikktilsynslovene inneholdt ellers bestemmelser om sikring av maskiner og utstyr for å forebygge ulykker, om belysning, oppvarming, renhold, arbeidstider i tilknytning til søndager og helligdager, restriksjoner for kvinners arbeid i ukene etter en fødsel og etter hvert også personlig hygiene og toalettforhold. Det overordnede målet var å skape sunne arbeidsplasser og dermed sunnere arbeidere for å kunne heve befolkningens prestasjonsevne.

Statlige fabrikkinspektører og stedlige fabrikktilsyn i kommunene skulle føre tilsyn med at bestemmelsene i loven ble overholdt og drive forebyggende opplysningsarbeid. I følge fabrikktilsynsloven av 1892 skulle de stedlige fabrikktilsynene bestå av formannen for sunnhetskommisjonen (eller en annen lege) og et annet medlem av sunnhetskommisjonen, begge skulle velges av formannskapet. Med den nye loven i 1909 ble antall medlemmer utvidet, og det kom en bestemmelse om at fabrikktilsynene også skulle ha minst en kvinne og minst en arbeider. Samtidig ble det også ansatt en kvinnelig statlig fabrikkinspektør: Betzy Kjelsberg.

Bedrifter og virksomheter som var underlagt fabrikktilsynslovene var pålagt å levere meldinger om drift og arbeidsstokk til de stedlige fabrikktilsynene. Arbeidsgivere skulle bl.a. sende inn lister over barn og ungdom som var tilsatt ved bedriften og rapportere om skader og arbeidsulykker som førte til arbeidsudyktighet mer enn åtte dager. De stedlige fabrikktilsynene skulle rapportere til departementet og sende inn årlige beretninger om virksomheten. Både fabrikktilsynet og fabrikkinspektørene skulle ha rett til uhindret adgang til et hvert anlegg som var omfattet av loven for å kunne inspisere forholdene. De skulle regelmessig komme på uanmeldte bedriftsbesøk, men også rykke ut ved bekymringsmeldinger.

Fabrikktilsynslovene av 1892 og 1909 var på mange måter en forløper til dagens arbeidsmiljølov, men vernetiltakene var stort sett knyttet til vern mot ulykker og rene tekniske forhold. Først med arbeidervernloven av 1936 fikk Norge en alminnelig arbeidervernlov. Loven dekket med noen unntak alle arbeidsforhold på fastlandet og skilte heller ikke mellom ulike arbeidstakere eller ulike typer virksomheter. Loven ga også nye prinsipielle regler om vern mot usaklig oppsigelse og rett til ferie. Fabrikktilsynet endret nå navn til arbeidsnemnda. Arbeidervernloven av 1936 ble erstattet av en ny lov i 1956. Arbeidsoppgavene ble nok en gang utvidet og navnet ble endret til arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet sluttet å være kommunalt i 1977 da arbeidsmiljøloven ble innført.

Se også artikkelen Barnearbeid.

Hvor

Dokumentasjon om stedlige fabrikktilsyn vil først og fremst finnes i deres arkiver. Bergen byarkiv oppbevarer arkivene etter de stedlige fabrikktilsynene i Bergen, Laksevåg og Fana.

Opplysninger om fabrikktilsynene kan bl.a. også finnes i arkiver etter bedriftsarkiver og arkiver etter formannskap og bystyre.

Hvilke opplysninger

Arkivene etter de stedlige fabrikktilsynene

Inspeksjonsprotokollene

Nygårdsbroen og industriforstedet Solheimsviken rundt 1910. Ukjent fotograf. Arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen (BBA-0967/0129)

En viktig serie i arkivene etter fabrikktilsynene i Bergen, Fana og Laksevåg er inspeksjonsprotokollene. Protokollene er lagd som innbundne, ferdigtrykte rubrikkbøker hvor opplysningene er ført inn for hånd. Ikke alle protokollene har noe register og man må derfor bla igjennom protokollene for å finne opplysninger om en enkelt fabrikk eller virksomhet. Protokollene ble utarbeidet på grunnlag av meldinger fra bedrifter og fabrikktilsynenes protokoller.

Protokollene inneholder rubrikker for bedriftens navn og adresse, type virksomhet, etableringsår, eventuelle velferdstilbud for arbeiderne i form av boliger, foreningslokaler, badeinnretninger, sykekasse med fri legehjelp, pensjonskasse, arbeidsreglement osv. Det er oppgitt tidspunkt for inspeksjoner, overtredelser av loven, pålegg og dispensasjoner, oversikt over ulykker og skadeomfang, antall dampkjeler, kraftmaskiner og elektriske motorer, og årlige oversikter over antall ansatte fordelt på alder og kjønn. Barn under 18 år er gruppert i alderen 12-14 år, 14-16 år og 16-18 år. Det er også henvisninger til andre protokoller hvor man kan finne opplysninger om bedriften og til vedtak, korrespondanse osv.

I arkivet etter Bergen stedlige fabrikktilsyn er det en egen protokoll med fortegnelser og inspeksjoner i Årstad som dekker årene 1912-1928 (BBA-0277, F:7). Årstad kommune ble innlemmet i Bergen i 1915. Protokollene i arkivet etter Laksevåg stedlige fabrikktilsyn (A-1559, F:1-2) er merket både fabrikktilsynet i Askøy herred og Laksevåg herred. Laksevåg ble skilt ut fra Askøy i 1918 og ble da en egen kommune.

Annet arkivmateriale

Fabrikktilsynene, senere arbeidsnemnd og arbeidstilsyn, var gjennom lover og instrukser både pålagt å føre diverse protokoller, lister o.l. og rapportere til sentralt hold. Dessverre er ingen av arkivene etter de stedlige fabrikktilsynene som er oppbevart ved Bergen byarkiv komplette, men arkivet etter Bergen stedlige fabrikktilsyn inneholder også møteprotokoller, kopibøker (kopier av utgående brev), journaler over inn- og utgående brev og regnskapsprotokoller. Disse kan i mange tilfeller supplere innholdet i inspeksjonsprotokollene. Brevjournalene inneholder f.eks. ofte navn på arbeidere som ble skadet og årsaken til ulykken.

Også arkivet etter det stedlige fabrikktilsynet på Laksevåg inneholder møtebøker og journaler, men innførslene er sporadiske. Arkivet etter fabrikktilsynet i Fana inneholder bare en enkelt inspeksjonsprotokoll.

Andre arkiver

Bedriftsarkiver kan også inneholde opplysninger om fabrikktilsynet. Opplysninger om ansatte kan finnes i personalarkivet. Fabrikktilsynslovene påla også arbeidsgiverne å føre lister over ansatte barn og ungdom og enkelte bedriftsarkiver kan inneholde slik dokumentasjon. Se ellers artikkelen Bedrifter.

Arkiver etter bystyre/formannskap inneholder bl.a. opplysninger om valg av medlemmer til fabrikktilsynene. For fabrikktilsynet i Bergen vil dette også stå i Bergens kommuneforhandlinger.

Lover mm knyttet til emne

  • Lov 27. juni 1892 nr. 1 om tilsyn med arbeid i fabrikker (fabrikktilsynslov)
  • Lov 10. september 1909 nr. 3 om tilsyn med arbeid i fabrikker (fabrikktilsynslov)
  • Lov 18. september 1915 om arbeideres beskyttelse i industriell virksomhet (Arbeidsbeskyttelsesloven)
  • Lov 15. februar 1918 nr. 2 om det industrielle hjemmearbeid
  • Lov 19. juni 1936 nr. 8 om arbeidervern (arbeidervernlov)
  • Lov 14. november 1947 nr. 3 om ferie (ferieloven)
  • Midlertidig lov 3. desember 1948 nr. 4 om arbeidsvilkår for arbeidere i jordbruket
  • Midlertidig lov 3. desember 1948 nr. 5 om arbeidsvilkår for hushjelp
  • Lov 7. desember 1956 nr. 2 om arbeidervern (arbeidervernlov)
  • Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (Arbeidsmiljøloven)

Klausulering og tilgang

Personsensitive opplysninger er klausulert i 60 år. Se artikkelen Innsyn. Noen av bedriftsarkivene kan være klausulert.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteratur og kilder

  • Mykland, Liv og Masdalen, Kjell-Olav: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Oslo 1987.
  • Hals, Harald og Sletten, dag: Kommunearkiv i Trøndelag. Katalog, ordningsplan. Statsarkivet i Trondheim og Trøndelag folkemuseum. Trondheim 1987
  • Bjørnson, Øyvind: Perspektiver på arbeidsmiljøets historie. Arbeiderhistorie. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Oslo 1997
  • Regjeringen.no: Utviklingen av arbeiderlovgivningen
  • Wikipedia: Det stedlige fabrikktilsynet
  • Norgeshistorie, Universitetet i Oslo: Fabrikktilsynsloven
  • Diverse artikler på nettsiden: Historier fra en bydel – Årstad

Opplysninger hos andre

Opplysninger om stedlige fabrikktilsyn finnes også ved Statsarkivet i Bergen og i Riksarkivet. (Arkivverket).

Lister og referanser

  • BBA/A-0505 Fana stedlige fabrikktilsyn
  • BBA/A-0277 Bergen stedlige fabrikktilsyn
  • BBA/A-1559 Laksevåg kommune. Det stedlige fabrikktilsyn

For nærmere innhold i arkivene, se Arkivportalen.

Digitalisert materiale

A-0277 Bergen stedlige fabrikktilsyn. 

Fortegnelser over fabrikkanlegg og inspeksjoner i Årstad er samlet i en egen protokoll (F:7) og dekker årene 1912-1927. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen i 1915.

A-1559 Laksevåg kommune. Det stedlige fabrikktilsynet

Protokollene er merket fabrikktilsynet i Askøy herred og Laksevåg kommune. Laksevåg ble skilt ut fra Askøy kommune i 1918 og ble da en egen kommune.

A-0505 Fana stedlige fabrikktilsyn

Skriv ut artikkel
Skrevet av ,