Hva

For kvinner var det lenge en stor skam å få barn utenfor ekteskap og de fleste ugifte mødrene slet også økonomisk. Mange fant det svært vanskelig å kombinere omsorg for barn med inntektsgivende arbeid og så seg tvunget til å sette bort barnet sitt til andre. Barnedødeligheten var dobbelt så stor som for barn med gifte foreldre og mange døde før de var et år gamle. Politiker og jurist Johan Castberg ønsket å bedre stillingen til de såkalte uektefødte barna og mødrene deres og i samarbeid med den kjente kvinnesakskvinnen Katti Anker Møller arbeidet han med å få vedtatt lover som skulle bidra til å gi barna og mødrene deres bedre levevilkår.

 De «Castbergske barnelovene» ble vedtatt i 1915 og trådte i kraft fra 1. januar 1916. Lovene ga bl.a. barn født utenfor ekteskapet rett til å arve sin far og ta navnet hans og slo fast at begge foreldrene, uansett om de var gift eller ikke, hadde plikt til å forsørge barnet. Mest kjent av de seks lovene er Lov om forsorg for barn (barneforsorgsloven). Denne skulle sikre barn og mødre som ikke mottok bidrag fra barnefaren økonomisk. Mødrene kunne kreve økonomisk støtte fra oppholdskommunen i inntil tre måneder før fødselen og tre måneder  etter fødselen for å kunne ta seg av barnet. Støtten skulle ikke regnes som fattighjelp og formålet med loven var å forhindre den høye spebarnsdødeligheten gjennom hvile for mor og barn omkring og etter fødsel.

I henhold til barneforsorgsloven skulle det opprettes et helserådsutvalg som skulle behandle søknader om økonomisk støtte i tiden før og etter fødsler. Dette skulle bestå av tre av helserådets medlemmer. Slike søknader kunne sendes både fra gifte og ugifte kvinne som hadde behov for støtte. Fant utvalget ut at barnets helse krevde at moren burde amme lenger enn tre måneder kunne hjelpen forlenges i tre måneder til. Vedtak skulle gjøres etter innstilling fra lensmannen eller bidragsfogden.

Først i 1946 kom det en nasjonal trygdeordning for mødre: barnetrygden. Enslige mødre fikk støtte fra det første barnet, mens gifte mødre fikk støtte fra barn nr. to. I 1964 kom den nasjonale trygdeordningen for enker og ugifte mødre. Trygdeordningen skulle gi støtte i en overgangsperiode og ble derfor kalt overgangsstønad. Overgangsstønaden ble i 1981 kjønnsnøytral og inkluderte også menn.

Hvor

Dokumentasjon om Helserådets utvalg for offentlig hjelp til mødre og småbarn finnes først og fremst i arkivet etter Sunnhetsvesenet i Bergen (Bergen helseråd). Ellers finnes det opplysninger i bl.a. arkivene etter Bidragsfogden i Bergen.

Hvilke opplysninger

Arkivet etter Bergen helseråd inneholder mødrebidragsprotokoller fra 1916-1964. I protokollene er det opplysninger om morens navn, alder, yrke, fødested, foreldre, antall søsken, bostedsadresse, eventuelle tidligere fødsler, boforhold, barnefars navn, alder og yrke, barnets fødsel, helsetilstand til mor og barn, opplysning om barnet ble ammet eller ikke, økonomiske forhold, utbetaling av støtte osv. Det er et kortregister til protokollene som er ordnet etter morens navn og årstall.

I arkivet er det også protokoller over mødrebidragssaker fra 1926-1965 med vedtak og eventuelle utbetalinger, en brevjournal fra 1920-1935 og enkelte arkivbokser med uordnede dokumenter fra ca. 1932-1952 om bidrag til ugifte mødre og om barn født utenfor ekteskap.

Arkivet etter Bidragsfogden i Bergen inneholder dokumentasjon om farskap og eventuelt oppfostringsbidrag fra barnefar og innstillinger i søknader om økonomisk støtte fra kommunen.

Lover m.v. knyttet til emne

  • Lov av 10.04 1915, nr. 2. om forsorg for barn (barneforsorgsloven)

Klausulering og tilgang

Opplysninger om barnevern og adopsjon er klausulert i 100 år, jf. Forskrift til forvaltningsloven, § 10.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

En skriftlig henvendelse må sendes til Bergen byarkiv.

Litteratur og kilder

Opplysninger hos andre

Opplysninger om økonomisk støtte til enslige mødre i de tidligere omegnskommunene til Bergen kan finnes ved Statsarkivet i Bergen (Arkivverket).

Lister og referanser

  • BBA/A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesenet
  • BBA/A-1836 Bergen kommune. Bidragsfogden
Skriv ut artikkel

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.