Bergen helseråd

Hva

I første halvdel av 1800-tallet var det en kraftig befolkningsvekst i Norge. Arbeidsledigheten var stor, mange var avhengig av fattigunderstøttelse og levevilkårene for store deler av befolkningen var dårlige. En konsekvens av dette var økt sykelighet og dødelighet. Flere epidemier rammet særlig arbeiderbefolkningen hardt. Dette skyldtes bl.a. dårlige bo- og sanitærforhold, mangel på renovasjon og rent drikkevann og en svært lav sykehus- og legedekning.

I kystbyer som Bergen kom flere av de epidemiske og smittsomme sykdommene som kopper, tyfus og kolera sjøveien og spredte seg raskt fra skipene og videre til byens befolkning. Tiltak som ble satt i verk var å opprette midlertidige sunnhets- og karantenekommisjoner som skulle arbeide for å isolere smitten. Ankomne skip ble kontrollert for smitte og om nødvendig plassert i karantenehavn, mens lokale som ble smittet ble anbragt i egne lasaretter eller karantenestasjoner for isolasjon og pleie. Tiltakene var midlertidige og opphørte når epidemien var over.

Med sunnhetsloven av 1860 ble det innført permanente sunnhetskommisjoner, senere kalt helseråd, i alle byer og herreder i Norge. Disse skulle ledes av distriktets eller byens embetslege og fikk ansvar for den alminnelige helsetilstanden i kommunen. Sunnhetskommisjonene skulle ha ansvar for å iverksette tiltak som skulle bedre folkehelsen, drive forebyggende helsearbeid og føre en kamp kamp mot miljøhygieniske risikofaktorer og epidemiske sykdommer.

Opprettelsen av lokale helseadministrasjoner var 1800-talllets nyskapning innen helsevesenet og kom til å få stor betydning for utvikling av norsk helsevesen generelt og for organisering av tjenestene i det forebyggende helsearbeidet. Helserådet ble gradvis styrket og fikk etter hvert et svært bredt spekter av oppgaver, alt fra tilsyn med vann- og sanitærforhold, renovasjon, tilsyn med boliger og offentlige institusjoner som skoler, barnehjem og sykehus, næringsmiddelkontroll, fabrikktilsyn, tilsyn med pleiebarn og ugifte mødre, drift av poliklinikker for spebarnspleie (senere helsestasjoner), ansvar for skolehelsetjenesten, skolebespisning osv. Helserådet skulle også føre tilsyn med yrkesgrupper som jordmødre, sykegymnaster og helsesøstre.

I løpet av 1900-tallet ble helserådet omorganisert flere ganger og en del ansvarsområder ble delegert til til ulike underavdelinger. Etter 1972 og sammenslutningen med Arna, Fana, Laksevåg og Åsane kommuner fikk helserådet navnet Helseseksjonen i Bergen kommune og fra 1988 ble helserådets oppgaver overtatt av bl.a. Kommunalavdeling helse og sosiale tjenester.

For flere opplysninger om Bergen helseråd les artikkelen til Jon Rogde her.

Hvor

Arkivet etter sunnhetsvesenet/helserådet i Bergen (A-2617) er oppbevart ved Bergen byarkiv. Enkelte virksomheter som har ligget under helserådet, som Det stedlige fabrikktilsyn (A-0277), Næringsmiddelkontrollen (A-2311), Kjøttkontrollen i Bergen (A-3149) og Miljøhygienisk avdeling (A-2802) er skilt ut som egne arkiver.

Byarkivet oppbevarer også arkiver etter sunnhetsvesen/helseråd fra noen av omegnskommunene som i 1972 ble slått sammen med Bergen kommune og etter etater som etter nedleggelsen i 1986 tok over flere av helserådets oppgaver. Se Lister og referanser.

Hvilke opplysninger

Arkivet etter Bergen helseråd inneholder administrativt materiale som forhandlingsprotokoller, kopibøker, journaler, journalbilag m.v. samt en rekke ulike spesialserier. Her er det dokumentasjon om smittsomme sykdommer som kolera, difteri og spedalskhet, Epidemilasarettet, kontroll av ankomne skip ved Bergen havn, jordmorprotokoller, fødselsprotokoller, fødselsmeldinger, dødsmeldinger, vaksinasjonsprotokoller, obduksjonsprotokoller, opplysninger om pleiebarn og adopsjoner, bidrag til enslige mødre, støtte til pleietrengende grupper, tuberkulinundersøkelser og andre helseundersøkelser av skolebarn, småbarnskontroller, dokumentasjon om skolebespisning, inspeksjoner av barnehjem og andre institusjoner, byggesaker og kontroll av boforhold, bekjempelser av rotter, kontroll av leger, jordmødre, sykepleiere m.fl., sinnsykeprotokoller og oversikter over privat forpleining av sinnsyke, pasientjournaler fra Welanderhjemmet for barn av syfilitiske mødre, pasientjournaler fra helserådets lungeavdeling og avdeling for hud- og veneriske sykdommer, kontroll av næringsmidler, fabrikker, drikkevann, sanitæranlegg og renovasjon m.v.

Det omfangsrike arkivet inneholder materiale fra 1805 og frem til ca. 1986. Arkivet er uordnet og består av to separate deler. Den eldste delen inneholder arkivmateriale fra 1805-ca. 1950. Her er det bl.a. materiale fra karantenekommisjonen, forhandlingsprotokoller, kopibøker og journaler fra Bergen stadsfysikat og helseråd, fødselsmeldinger og fødselsprotokoller, jordmorprotokoller, dødsmeldinger, vaksinasjonsprotokoller, epidemiprotokoller, materiale fra Bergen helseråds avdeling for hud- og veneriske sykdommer, Bergen helseråds lungeavdeling, sinnsykepleien, vanføreomsorgen, barnekontoret, pleiebarnstilsynet, adopsjonssaker, skoleoverlegen og mødrebidragssaker.

Arkivmaterialet ble ordnet og registrert ved Statsarkivet i Bergen i 1977, men senere overført til Bergen byarkiv. Det foreligger en arkivkatalog utarbeidet av Liv Mykland i 1977, men katalogen samsvarer ikke helt med innholdet i arkivet i dag. Blant annet er materialet fra fabrikktilsynet og Årstad og Indre Arna sunnhetskommisjon skilt ut som egne arkiver.

En kopi av innholdsfortegnelsen i Liv Mykland sin arkivkatalog finner du her.

Den yngste delen av arkivet etter Bergen helseråd er ikke ferdig ordnet og det foreligger ingen søkbar liste over innholdet i arkivet. Arkivdelen består i hovedsak materiale fra ca. 1950 og frem til 1986, men inneholder også eldre materiale. En del av det administrative materialet som forhandlingsprotokoller, kopibøker og brevjournaler er en fortsettelse av seriene i den eldste delen av arkivet. Det samme gjelder også protokollserier over f.eks. adopsjoner, pleiebarn, fødsler m.v. Arkivdelen inneholder bl.a. også et stort saksarkiv etter hovedadministrasjonen. Arkivmateriale etter ulike avdelinger/enheter som barnekontoret, vaksinasjonskontoret, sosialmedisinsk avdeling, psykiatrisk avdeling og sosialmedisinsk avdeling er samlet.

Jon Rogde sin foreløpige registrering av innholdet i arkivet finner du her.

Klausulering og tilgang

Personsensitive opplysninger og andre helseopplysninger er klausulert. Opplysninger om barnevern og adopsjon er klausulert i 100 år. Se Innsyn.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

• 2006—05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentlighetslova)
• 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Alle har rett til å se opplysninger som gjelder seg selv. Familiemedlemmer eller andre har kun rett til innsyn i personsensitive opplysninger om andre dersom det vises skriftlig fullmakt fra personen det gjelder. 

Privatpersoner kan sende sin forespørsel om personlig dokumentasjon til det aktuelle kontor som behandlet saken, eller til Bergen byarkiv. Innsyn i persondokumentasjon kan sendes her.

Problemer

Arkivet etter Bergen helseråd er delvis uordnet og kan være tidkrevende og vanskelig å finne frem i. Arkivet virker heller ikke komplett. Se også Hvilke opplysninger

Litteratur og kilder

• Bergens kommuneforhandlinger, ulike år.
• Bergen helseråds årsberetninger, 1912 – 1984.
• Geirsvold, Magnus M.: Bergens sundhetsvæsen, i bokverket Bergen 1814-1914, red. av Carl Geelmuyden og Haakon Schetelig. Bergen kommune 1914.
• Mykland, Liv og Kjell-Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap – Kommunene. Universitetsforlaget 1987.
• NOU 1984: 28. Helserådstjenesten : Oversikt over helsetilstanden og miljørettet helsevern i kommunene.
• Elvebakken, Kari Tove og Riis, Grete: Byen og helsearbeidet. Fagbokforlaget, Bergen 2003.
• Larsen, Øivind. Sunnhetsloven – mer enn en helselov, i Michael, 2010; 7: Supplement 8: 11–49.
• Sandvik, Hogne. Distriktslegen (1836 – 1984), i Tidsskrift for den Norske Lægeforening. Oslo 2000.
• Schiøtz, Aina. Distriktslegen – institusjonen som forsvant, i Doktoren : Distriktslegens historie 1900-1984, Oslo 2003.
• Schiøtz, Aina. Hvordan gikk det med sunnhetsloven av 1860?, i Michael, 2010; 7: 332-44.
• Stortingsforhandlinger 1897, vol. 46 Nr. 8.

Opplysninger hos andre

Arkivmateriale etter sunnhetsvesen/helseråd og distriktsleger finnes også ved Statsarkivet i Bergen (Arkivverket).

Lister og referanser

Opplysninger om Bergen helseråd finnes i en lang rekke arkiver. Listen under er ikke komplett. Årstallene i parentes angir ytterårene for arkivene.

• BBA/A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesenet (Bergen helseråd) (1805-1986)

Relaterte arkiver:

• BBA/A-2309 Bergen kommune. Kom.avd. HOST. Helseavdelingen (1895-1990)
• BBA/A-2308 Bergen kommune. Kom.avd. HOST. Pleie og omsorg (1972-2000)
• BBA/A-2310 Bergen kommune. Kom.avd. HOST. Sosialavdelingen (1972-1989)
• BBA/A-2313 Bergen kommune. Kom.avd. HOST. Regnskapsavdelingen (1908-1989)
• BBA/A-2945 Bergen kommune. Hovedutvalget for helse og sosiale tjenester (ca. 1987-1999)
• BBA/A-2311 Bergen kommune. Næringsmiddelkontrollen (1888-1997)
• BBA/A-3149 Bergen kommune. Kjøttkontrollen (1919-2002)
• BBA/A-2802 Bergen kommune. Miljøhygienisk avdeling (1939-1989)
• BBA/A-0277 Bergen stedlige fabrikktilsyn (1893-1969)
• BBA/A-2970 Bergen kommune. Helsevernetaten. Avdeling for smittevern
• BBA/A-1673 Bergen kommune. Vann- og kloakkvesenet (1879-)

Arkiver fra tidligere omegnskommuner:

• BBA/A- 2314 Åsane kommune (inkl. Indre Arna). Sunnhetsvesenet (1900-1985)
• BBA/A- 2903 Årstad kommune. Sunnhetsvesenet (1856-1914)
• BBA/A- 2268 Fana kommune. Helserådet (1897-1981)
• BBA/A- 2271 Laksevåg kommune. Helserådet (1888-1983)
• BBA/A- 2901 Distriktslegen i Haus (Haus og Åsane)
• BBA/A- 1563 Distriktslegen i Laksevåg
• BBA/A- 0024 Distriktslegen i Fana (1856-1940)