Hva

Rosendahl og Co. var en fabrikk i Sagavika ved Fanahammeren. Den ble etablert i 1845 og var en av de første fabrikkene i Bergensområdet.

Reklame i Det Nordlige Norge ill aarsnummer 1918-1919

Fabrikken ble startet av brødrene Halvor og Morten Rosendahl sammen med Christian Christensen. Brødrene Rosendahl drev spinneri og reperbane i Jekteviken, men var avhengig av stabil tilgang til kraft for å nyttiggjøre seg av maskinell drift. Dette var vanskelig å få til ved hjelp av vannføringen i Mulelven. Brødrene Rosendahl ønsket derfor å gå over til moderne dampmaskiner, men brannrestriksjoner og motstand fra håndverkslaugene gjorde dette vanskelig. De valgte derfor å etablere en ny fabrikk der Fanaelven renner ut i Fanafjorden. Her hadde presten Jens Bornemann fått elveløpet ned i en foss for å etablere en sag omkring 1710. Vannkraften og beliggenheten utenfor byen gjorde at brødrene kunne etablere en fabrikk med nye spinnerimaskiner fra England. Opplæringen ble den første tiden utført av engelskmenn. Det ble også hyret inn personell fra Nederland til å jobbe i fabrikken.

Fabrikken ble etter hvert utvidet til å bli et lite fabrikkområde med flere bygninger, flere maskiner og reperbane. Mesteparten av produksjonen gikk til å lage fiskeredskaper som tauverk, tråd, snøre, ferdigmonterte liner, garn, not o.a. Den drev også en periode med seildukveving.

Rosendahl etablerte også et gassverk til lys og oppvarming. Dette ble erstattet av elektrisk lys på 1880-tallet. Da ble det lagt inn to turbiner i fossen. En av turbinene ble brukt til drift av fabrikken, mens den andre ble brukt til drift av elektrisk lys i fabrikkbygningene og reperbanen. Det ble da også lagt inn lys i direktørboligen til Halvor Rosendahl («Annero», Sageneset 10). Dette var den første privatboligen i Norge med innlagt strøm. Belysningen i direktørboligen var på så lenge arbeidsdagen varte på fabrikken. Deretter måtte de benytte seg av andre lyskilder.

Rosendahl og Co. hadde kontor med utsalg i Bergen sentrum. De holdt til i Strandgaten 38 med tilhørende boder i Rosendahlsgaarden 2, 4, og 6. Disse eiendommene brant ned under Bergensbrannen i 1916.

På 1920-tallet ble det vanskelige år i bransjen. Selskapet gikk i likvidasjon etter generalforsamlingen i 1928, og det ble grunnlagt et nytt selskap med navnet Rosendahl Spinnerier A/S med nye aksjonærer.

Natt til søndag 15. september 1946 brant begge spinneribygningene ned til grunnen etter et lynnedslag. Kraftstasjonen, kontorbygningene, reperbanen og en lagerbod ble reddet. Etter brannen ble det bygget en ny fabrikkbygning på stedet.

Fabrikken skiftet senere navn på nytt til Rosendahl industrier A/S. Den ble nedlagt i 1984. Bedriften ble kalt «Fossen» blant de som jobbet der, og blant folk i nærområdet.

Fotografi av fabrikkanlegget tatt av Widerøe’s Flyveselskap mellom 1935 og 1939. Foto er hentet fra Marcus (Universitetsbiblioteket). Signatur: ubb-w-sh-005581.

Ytterst til venstre ser vi hampbua der varene kom inn. Viken var for grunn til at varene kunne losses direkte inn i fabrikken. Under fossen lå fabrikkbygningene og kraftstasjonen. Sjøbua fremst mot sjøen til venstre ble kalt «lånet». Her drev fabrikkeieren landhandel før forbruksforeningen kom. Til høyre for sjøbua mot sjøen lå et lysthus med hage. Bak sjøbua og og lysthuset lå to bygninger som ble brukt til administrasjon og bolig. I midten av anlegget ser vi reperbanen. Til høyre etter reperbanen ligger arbeiderboligen. Inne blant trærne helt til høyre i bildet kan vi skimte direktørboligen «Annero». Boligen ble senere brukt som aldershjem. Fremst til høyre ser vi notabua. Her tok arbeiderne del i notlaget («Fosselaget»). Dette fungerte som en binæring for arbeiderne ved fabrikken.

Hvor

Byarkivet oppbevarer arkivet etter Rosendahl. Arkivet er delvis ordnet. Katalog er tilgjengelig på Arkivportalen: A-0680 – Rosendahl & Co, A/S, reperbane og notfabrikk (arkivportalen.no)

Opplysninger om fabrikken kan også finnes i arkivet til Fana stedlige fabrikktilsyn. Se Stedlige fabrikktilsyn

Fana stedlige fabrikktilsyn på Digitalarkivet, A-0505 Fana stedlige fabrikktilsyn, Ha: Inspeksjonsprotokoll 1893-1920

Vi kan ellers finne opplysninger om bedriften i arkivene etter Herredskassereren i Fana

I tillegg vil arkivet etter Fana formannskap gi enkeltopplysninger. Møtebøker fra formannskapet fra 1838 til 1921 er tilgjengelig digitalt fra her.

Hvilke opplysninger

Arkivet inneholder hovedsakelig opplysninger om drift, personale og regnskap fra 1844 til 1979.

Arkivet er uordnet.

Film av driften

I Fana bygdebok bind tre kan vi lese at bedriften hadde gode år under første verdenskrig, men at markedet slo om på 1920-tallet. «Rosendahl & Co stod i desse åra midt i ei omstilling av produksjonen. Den gamle handheklinga av hampen, eit svært tungt og slitsamt arbeid, vart erstatta av maskinell hekling. Leiinga av verksemda gjekk til det uvanlege steget å lage ein reklamefilm som synte dei ny maskinene – ein instruktiv og interessant film som enno finst. I den situasjonen fiskerinæringa var i, nytta det likevel lite med reklame. Fiskarane hadde mest ingenting å kjøpe for, og etterspurnaden etter «Rosendahls-tråd» og andre produkt fra fabrikken heldt seg på eit lågmål.»

Filmen finnes fortsatt i arkivet til bedriften. Vi har fått tak i en digitalisert utgave som er tilgjengelig her. Filmen er uten lyd.

Sammendrag: Filmen begynner med utsikt over Fanafjorden og oversikt over fabrikkområdet. Viser deretter hvordan hampen losses og føres inn i hekleriet, der den valses, kappes og renses i maskiner, og deretter spunnet til kabelgarn o.l. Filmen viser hvordan de ulike maskinene blir brukt. Den viser deretter hvordan tau blir laget i reperbanen. Filmen viser deretter at arbeiderne går til middagshvil, arbeiderhjem i nærområdet, fossen, kraftstasjonen og en veteran som har jobbet 60 år i bedriften. Filmen viser deretter hvordan de lager tråd, not, garn, snører og liner. Filmen avslutter ved å vise hvordan produktene blir brukt til fiske i Fanafjorden.

Digitalisert

Byarkivet har publisert lønningsbøker på Digitalarkivet. Her kan en finne opplysninger om hvem som arbeidet på fabrikken, lønn og hvor mange timer de arbeidet. I enkelte av protokollene er arbeidstid for fabrikken ført inn fremst. De eldste protokollene inneholder også regnskap. Da finner en lønningslistene som går på person lenger bak i protokollene.

Lønnsprotokoller som er eldre enn 100 år ligger åpent på Digitalarkivet. Lønnsprotokoller som er eldre enn 60 år kan undersøkes på lesesalen. Byarkivet kan også gjøre enkeltoppslag på forespørsel.

De digitaliserte protokollene er tilgjengelig her: Rosendahl & Co på Digitalarkivet

På vår nettside vil du finne direktelenker til den enkelte protokoll.

Klausulering og tilgang

  • Administrativt arkivmateriale er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement, med mindre det omhandler enkeltpersoner.
  • Personalopplysninger er taushetsbelagt i 60 år
  • Se forøvrig Innsyn

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Du kan be om innsyn på våre nettsider: Bergen kommune – Bergen byarkiv

Litteraturhenvisning

Hjellestad, Hermod. Fana 1. 1933.

Myking, John Ragnar. Fana bygdebok. 2: Bønder nær byen : 1665-1870. 1990

Johansen, Karl Egil. Fana bygdebok. 3 : Fanabu og bymann : 1870-1972. 1993

Sundt, Einar. Bergens handel, industri og skibsfart. 1906

Fasting O.W. m.fl. (red): Bergens Nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Ukjent utgivelsesår

Bergens Arbeiderblad (1927-41, 1945-91)., mandag 16. september 1946

Adressebog for Nordre Bergenhus amt. 1909.

Årsskrift 1998/1999. Fana historielag

Årsskrift 2018. Fana historielag

Dommer, uttalelser m.v. i skattesaker og skattespørsmål : revidert utgave av tidligere deler. B. 3. 1955

Ihlebæk, Oscar. Bergensbrannen 1916. 1958

Det Nordlige Norge : ill. aarsnummer 1918-1919, 1918

Andre navn på bedriften

Rosendahl industrier A/S

Rosendahl spinnerier A/S

«Fossen»

Skriv ut artikkel

Skrevet av