Hva

Arkivet etter Kriseutvalget dokumenterer den sivile kriseberedskapen i Bergen i tiden før og under de første månedene av andre verdenskrig. Materialet viser hvordan kommuneledelsen, gjennom Spesialkomiteen og senere Kriseutvalget, arbeidet med å forberede byen på en mulig krigssituasjon i nært samarbeid med forsvar og statlige myndigheter. 

Opptakten: «Spesialkomiteen i anledning den internasjonale situasjon» 

Med utgangspunkt i den urolige verdenssituasjonen høsten 1938, tok finansrådmann Einar Olsen mot slutten av september initiativ til at det ble nedsatt et «mindre utvalg med utstrakt fullmakt». Utvalget skulle kunne ta skritt for å forberede byen i tilfelle krigsutbrudd. Dermed ble «Spesialkomiteen i anledning den internasjonale situasjon» etablert og forslaget snart godkjent i finansutvalget. Foruten ordfører Asbjørn Stensaker (Høyre) og finansrådmannen bestod komiteen av venstremannen advokat Arthur Sundt og forretningsfører Mons Lid fra Arbeiderpartiet, som begge var medlemmer av formannskapet i Bergen bystyre. 

Kommuneadministrasjonens overordnede oppgave i en eventuell krisetilstand ville være å sørge for «å opprettholde det civile liv i byen så vidt mulig uberørt, og sørge for at mat- og brenselforsyningen så langt som mulig foregår uten forstyrrelser». 

For å oppnå denne målsettingen var et godt samarbeid med forsvaret og statlige myndigheter avgjørende. Spesialkomiteen opprettet derfor straks forbindelse med kommandanten ved Bergenhus festning, Generalmajor William Steffens, som var sjef ved fjerdedivisjon og Distriktskommando Vestlandet. 

Spesialkomiteen holdt en lav profil ettersom det ville være «mindre heldig for tiden å blande for mange op i disse spørsmål» – både for å unngå uro i befolkningen og for at ikke utenlandske agenter skulle få kjennskap til planene. Arbeidet ble lagt i bero sent på høsten 1938, men finansrådmannens kontor fikk i oppgave å bygge opp et beredskapsdossier som kunne være «for hånden om aksjonsutvalget skulle måtte tre i kraft igjen».

Møte 26. september 1938 som markerer starten på byens krigsberedskap.
Protokollside fra 26. september 1938 som markerer starten på byens krigsberedskap. Kriseutvalget nedsatte her et mindre utvalg med utstrakt fullmakt til sivil forvaltning. Agendaen fra det første møtet i Spesialkomiteen viser bredden i beredskapsarbeidet. Finansrådmannen tok initiativet i hemmelighet – befolkningen skulle ikke uroliggjøres. Bergen byarkiv, A-0976 A1.

I den innledende fasen ble det utarbeidet løsningsforslag for samarbeid om lagerplass og logistikk, og snart var en plan for ekstraordinære tiltak for mel- og brenselforsyningen «klar til å settes ut i livet straks». Men utfordringene stod i kø: underhold av familiene til utkommanderte soldater, kamuflering av kraftstasjonen i Samnanger, sikring av Svartediket som drikkevannskilde, luftvern ved Haukeland sykehus, massebespisning på Hotell Rosenkrantz, evakuering, blendingsgardiner og organisering av undervisningen. 

Kriseutvalget trer i funksjon

1. september 1939 startet Tysklands angrepskrig mot Polen, og dagen etter ble det på nytt avholdt møte i komiteen. Drøyt tre uker senere, 22. september, ble finansrådmannens forslag til «Mandat for kriseutvalget» enstemmig tiltrådt og sendt til godkjenning i formannskapet. Utvalget hadde samme sammensetning som Spesialkomiteen, med Henrik Svensen som sekretær.

Utvalget fortsatte sin virksomhet med hyppige møter frem til juni 1940, da Administrasjonsrådet via Fylkesmannen gav beskjed om at de kommunale kriseutvalgene enten ble nedlagt eller antok mer nøytrale navn. I Bergen ble navnet endret til «forvaltningsutvalget».

Møtereferat fra Bergen politikammer, 15. mai 1940. Fem uker etter krigsutbruddet møttes fylkesmann, lagmann, ordfører, finansrådmann og politimester på ordførerens kontor. På agendaen stod sirkulærskrivelser fra Administrasjonsrådet og spørsmål om sivilt luftvern og økonomisk bistand til frivillige. Kriseutvalgets arbeid gikk nå over i okkupasjonens første fase. Bergen byarkiv, A-0976 A1.

Hvor

Arkivet etter Kriseutvalget (A-0976) er oppbevart ved Bergen byarkiv.

Kriseutvalgets arbeid var den administrative opptakten til en forvaltning som vokste videre i andre arkiver ved byarkivet. I A-0155 Finansrådmannen finnes det praktiske innkvarterings- og rekvisisjonsarbeidet som sprang ut av utvalgets beslutninger. A-1221 Oppgjørskontoret og A-0247 Boligformidlingsnemnda (Rekvisisjonskontoret) dokumenterer den videre rekvisisjons- og oppgjørsforvaltningen. 

Samtidig med Kriseutvalget bygde Bergen kommune opp annen kriseberedskap. I samme formannskapsmøte 20. september 1939 ble Forsyningsnevnden opprettet (sak 104/1939), med ansvar for rasjonering og vareforsyning. Forsyningsnevndens arkiv er også oppbevart ved byarkivet. 

Hvilke opplysninger 

Arkivet inneholder Kriseutvalgets møtebok fra september 1938 til desember 1940 med vedtak, synspunkter og diskusjoner. Protokollen gir et godt bilde av kommuneledelsens disposisjoner og kontakt med de tyske myndighetene etter okkupasjonen. 

Videre inneholder arkivet møtedokumenter fra noen av Kriseutvalgets møter fra september 1939 og frem til krigsutbruddet 9. april 1940, samt enkelte dokumenter fra april og mai 1940.

Dokumentene gir et detaljert innblikk i kriseforberedelsene umiddelbart før krigsutbruddet, med temaer som blending, loftsrydding og evakuering. Beredskapsplanleggingen hadde også et interkommunalt preg, ettersom arbeidet ble gjort innenfor rammen av luftvern der politimesteren i Bergen hadde øverste myndighet. 

Kriseutvalgets arbeid er den administrative opptakten til rekvisisjons- og oppgjørsforvaltningen som er dokumentert i arkivene etter Oppgjørskontoret (A-1221) og Rekvisisjonskontoret/ Boligformidlingsnemnda (A-0247).

Digitalisert materiale

Kriseutvalgets møtebok fra september 1938 til desember 1940 og møtedokumentene fra september 1939 til mai 1940 er digitalisert og tilgjengelig på Digitalarkivet. Dette kan du lese i her: Digitalarkivet A-0976

Lover mv. knyttet til emne

  • Bergen bystyrevedtak 6. oktober 1939 stilte inntil kr. 150 000 til disposisjon under kontoen «Kriseforanstaltninger», med finansrådmannen som anvisningsmyndighet — det økonomiske grunnlaget for kriseberedskapen. Se innstillingen av 20. september 1939 her sak 105/1939 
  • Bystyrevedtak av 6. oktober 1939: Mandat for kriseutvalget, tiltrådt 22. september 1939. Grunnlaget for utvalgets fullmakter, med samme sammensetning som Spesialkomiteen og Henrik Svensen som sekretær. Se innstillingen av 20.september 1939 her sak 104/1939
  • Administrasjonsrådets bestemmelse, juni 1940: påla at de kommunale kriseutvalgene enten ble nedlagt eller skiftet til mer nøytrale navn – i Bergen til «forvaltningsutvalget». 

Klausulering og tilgang 

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk. 

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • 2006-05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
  • 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Prodedyrer for bestilling/fremfinning

Du kan be om innsyn på våre nettsider: Bergen kommune – Bergen byarkiv.

Litteratur

  • Greve, Tim. Bergen i krig 1940–1945. Bind 1 og 2. J. W. Eide forlag. Bergen 1978. 
  • Stensaker, Asbjørn. Det hendte i Bergen. J.W. Eides forlag. Bergen 1946. (Stensaker var ordfører i Bergen og selv medlem av Kriseutvalget.) 

Les mer 

Lister og referanser

  • A-0976 Bergen kommune. Kriseutvalget. Se arkivliste på Arkivportalen her.
  • Bergens kommuneforhandlinger, sak 105/1939 (bevilgning til «Kriseforanstaltninger»)
  • Bergens kommuneforhandlinger, sak 104/1939 (opprettelse av Forsyningsnevnden). 

Tekst: Pål-Stian Misje, Bergen byarkiv

Skriv ut artikkel

Skrevet av