Hva
Denne tidligste epoken dokumenterer de første rekvisisjonene av boliger, hoteller og næringseiendommer i Bergen under den tyske okkupasjonen, og kommunens provisoriske ordninger for innkvartering og økonomisk oppgjør i perioden 1940-1941. Se overordnet tekst om oppgjørsarbeidet i Bergen.
Rekvisisjoner og folkerettslig ramme
Under den tyske okkupasjonen av Norge beslagla det tyske militæret et stort antall villaer, leiligheter, leiegårder, kontorer, lagre, tomtearealer, verkstedlokaler med mer, og også all slags inventar og eiendeler. I henhold til bestemmelsene om krigføring på land i Haagkonvensjonene av 1899 og 1907 hadde okkupasjonsmakten i okkuperte områder rett til å ta i bruk det de hadde behov for til sine militære styrker (rekvisisjoner). I samsvar med konvensjonenes intensjon skulle tyskerne til gjengjeld betale en rimelig kompensasjon (oppgjør) for de beslaglagte eiendommene.
Uklare rettsforhold og kommunens første håndtering
Til å begynne med rådet det stor usikkerhet om hvordan man skulle forholde seg til okkupasjonsmaktens beslagleggelser, og til praktiske og rettslige forhold rundt utbetaling og annen kompensasjon. Bestemmelsene i Haagkonvensjonene var så lite kjent selv blant jurister, at kommuneadvokaten sendte henvendelser til antatte «folkerettseksperter» i et forsøk på å få klarhet i hvordan man skulle forholde seg til tyskernes beslagleggelser. Etter en tid kom det enkelte bestemmelser fra Innenriksdepartementet, men de var ofte ikke spesielt oppklarende og det manglet en velfungerende sentraladministrasjon. Så for det meste var det nødvendig for Bergen kommune selv å finne gode løsninger på denne akutte utfordringen, og hjelpe seg selv den første perioden av krigen.
Forvaltningsansvar og administrative nøkkelroller
Einar Olsen var finansrådmann i Bergen ved krigsutbruddet, og utfordringene rundt økonomisk oppgjør for tysk innkvartering hørte til hans forvaltningsområde. Henrik Svensen ble tillagt det viktige daglige ansvaret for å ivareta det administrative og praktiske arbeidet.
Den askøyfødte bergenseren Svensen hadde jobbet som sekretær ved finansrådmannens kontor siden 1938 og hadde sammen med Olsen vært en toneangivende deltaker i Kriseutvalgets arbeid helt fra starten, og var derfor godt kjent med utfordringene også på innkvarteringsområdet. Svensen skulle komme til å sette sitt preg på dette arbeidet i Bergen kommune hele perioden, både som leder for Oppgjørskontoret, og senere som formann i Bergen kommunale oppgjørsnemnd.
Dokumenter og byråkratisk grunnlag
Tross en uoversiktlig situasjon var det en ting som raskt ble klart: For at norske eiendomseiere, hotellholdere og andre berørte parter skulle kunne fremme krav om leie, godtgjørelse eller erstatning i ettertid, var gyldig tysk dokumentasjon en absolutt forutsetning.
beslagleggelse av eiendom.
Blanketten hjemlet beslaget under krigen og dannet grunnlaget for statens erstatningsansvar i etterkrigsoppgjøret. Bergen byarkiv, A-1221 serie F.
I praksis ble to hovedtyper dokumenter brukt:
- Bescheinigung über Inanspruchnahme – formell hjemmel for beslagleggelse av fast eiendom, produksjonslokaler eller større mengder løsøre, benyttet der beslagene hadde et mer varig preg. Dannet det sentrale grunnlaget for senere oppgjør, taksering og erstatningsbehandling.
- Quartierschein – enklere hjemmel for midlertidig innkvartering av tysk personell, særlig i hoteller, pensjonater og private hjem. Regulerte kortvarige opphold, romdisponering og godtgjørelse.
Bescheinigung og Quartierschein står derfor sentralt i arkivmaterialet som dokumentasjon fra de tyske beslagene.
Kommunal mellomrolle og konferansepraksis
Fra kommunens ståsted var det en ubetinget fordel å spille en mest mulig aktiv rolle i forbindelsene med beslagene, både for å begrense omfanget og for å styre beslagleggelsene i en retning der de gjorde minst skade. Et viktig virkemiddel var å stille ledige lokaler til rådighet slik at man kunne unngå tvangsrekvisisjoner i bebodde eiendommer eller næringseiendommer i drift. Det var også behov for tolking siden de fleste bergensere ikke snakket tysk, og byens borgere hadde også andre behov for bistand i forhandlinger med tyskerne som ofte foregikk på uklare vilkår. I mange tilfeller var leien satt alt for lavt sett i forhold til eiendommens reelle avsavnsverdi.
En viktig del av arbeidet med oppgjørssakene gikk derfor ut på å avvikle «konferanser» med tyskerne og de som ble berørt av beslagleggelsene for å avklare størrelse på utbetalinger og alle de andre forhold som kunne dukke opp i forbindelse med beslagleggelsen. Denne arbeidsoppgaven og arbeidsformen utgjorde på ulike måter en stor del av virksomheten til kontoret gjennom hele perioden, innen ulike saksområder.
Turisttrafikkomiteen og innkvartering gjennom reiselivet
Til å begynne med var det i en kort periode en midlertidig mann som ble tildelt oppdraget og hadde den upopulære og ubehagelige jobben som mellommann i disse til å begynne med nokså uformelle «konferansene». Etter kort tid sa han imidlertid fra seg arbeidet, blant annet fordi han av byborgerne feilaktig ble oppfattet som medløper med fienden i konferansearbeidet.
En bedre og mer permanent løsning kom etter hvert på plass da finansrådmannen på vegne av Kriseutvalget tok kontakt med Turisttrafikkomiteen, som i samarbeid med Hotell- og restaurantforeningen tok på seg arbeidet med å håndtere innkvarteringen av tysk personell.
Reiselivsbransjen hadde oversikt over ledig overnattingskapasitet i byen, og deres representanter egnet seg også godt til å forhandle med tyske myndigheter og norske boligeiere. Man håpet også med denne ordningen at en større del av innkvarteringen skulle foregå på hoteller og pensjonater, heller enn i private hjem og offentlige bygninger som skoler. Oppstartdato for det som etter hvert skulle få navnet «Bergen kommunes kontor for militær innkvartering» var allerede i mai.
Primus motor i dette arbeidet var overrettssakfører Christen Gran Bøgh, som var sekretær i Turisttrafikkomiteen for Hordaland og Sogn og Fjordane. På kontorene i Telegrafbygningen styrte han konferansevirksomheten for å skaffe til veie ledig plass til tyskerne og nye steder å bo for de som eventuelt bodde i eiendommer som ble beslaglagt.
Boligkrise, økende rekvisisjoner og formalisering av vedtak
En viktig del av Turistkontorets virksomhet handlet om å få oversikt over ledig overnattingskapasitet i Bergen, slik at tyskerne kunne flytte inn der det var ledig fra før. Dermed håpet man å unngå rekvisisjoner av bebodde boliger. Utover vinteren begynte det imidlertid å bli alvorlig boligmangel. Det kom flere tyskere til byen og stadig flere bergensere ble husløse i forbindelse med små og store krigskatastrofer. Turisttrafikkomiteen intensiverte derfor denne delen av virksomheten og engasjerte en person midlertidig for å «tilveiebringe en fortegnelse over alle ledige hus og leiligheter i byen».
Situasjonen på boligområdet forverret seg ytterligere utover våren og førte til at tyskerne rekvirerte stadig flere bebodde eiendommer. Bolignøden førte også til at Bergen kommune innførte husleielovgivningen, som gav adgang til å rekvirere ledige hus og leiligheter. Det ble som følge av dette opprettet et rekvisisjonsutvalg med overordnet vedtaksmyndighet i det stadig økende antallet saker på området.
Betalingslinjene brytes
I den første fasen av okkupasjonen betalte tyskerne selv ut husleien direkte fra militære avdelinger (feltpostnumre) som foretok beslagene. Det administrative arbeidet med rekvisisjonene ble koordinert av Stadtkommandantur Bergen, som holdt til i Vågsallmenningen 3. Våren 1941 ble utbetalingsfunksjonen sentralisert ved det tyske forvaltningskontoret Heeres Unterkunfts Verwaltung, som hadde lokaler i Olav Kyrres gate 29.
Med Innenriksdepartementets rundskriv av 22. desember ble betalingsplikten for tyskernes beslag overført til norske myndigheter, og i begynnelsen av 1942 ble funksjonen formalisert i et eget oppgjørskontor.
Hvor
Opplysninger om rekvisisjons- og innkvarteringsvirksomheten i Bergen 1940-1941 finnes primært i arkivet etter Bergen kommunale oppgjørsnemnd (A-1221). Utfyllende materiale finnes i arkivene etter Finansrådmannen (A-0155) og Kriseutvalget (A-0976).
Hvilke opplysninger
Kildene til denne fasen gir innblikk i hvordan de første rekvisisjonene av boliger, hoteller og andre eiendommer ble håndtert lokalt, og hvordan kommunen utviklet provisoriske ordninger for innkvartering og økonomisk oppgjør før mer formelle strukturer kom på plass.
Dokumentasjonen omfatter korrespondanse, møteprotokoller, tidlige saksmapper og kontrollmateriale som viser samspillet mellom Kriseutvalget (A-0976), finansforvaltningen (A-0155) og Oppgjørskontorets arkiv (A-1221). Her kan en følge hvordan konferanser med tyske myndigheter og krav om godtgjørelse gradvis ble strukturert i mer faste ordninger.
Finansrådmannen (A-0155) rommer fullmaktene og vedtakene som styrte det praktiske arbeidet, blant annet Egil Tresselts tidlige rapport fra aprildagene 1940.
Boligformidlingsnemnda (A-0247, Rekvisisjonskontoret) dokumenterer boligavståelsene som var en del av innkvarteringsarbeidet.
Digitalisert
Deler av materialet fra denne fasen er fritt tilgjengelig i Digitalarkivet. Her kan du følge enkelteiendommer fra de første tyske beslagene og inn i oppgjørsarbeidet:
- A-1221 Oppgjørsnemnda, Fa Protokoller over rekvirerte eiendommer
- A-1221 Oppgjørsnemnda Fb Saksmapper for enkelteiendommer, utvalg
Les mer om Bergen kommunale oppgjørsnemnd på Digitalarkivet her.
Lover mv. knyttet til emnet
- Haag-konvensjonene (1899/1907) – folkerettslig grunnlag for rekvisisjon mot kompensasjon
- Administrasjonsrådets bestemmelser av 27. juni 1940 – midlertidig avhjelp av husmangel
- Tysk forordning av 29. november 1940 – skjønn ved beslagleggelse av fast eiendom
- Innenriksdepartementets rundskriv av 22. desember 1941 – overføring av betalingsplikt fra tysk vernemakt til norsk stat; direkte foranledning til opprettelsen av Oppgjørskontoret 8. januar 1942
Klausulering og tilgang
Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig. Enkelte saksmapper kan inneholde sensitive personopplysninger.
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
- 2006-05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
- 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Du kan be om innsyn på våre nettsider: Bergen kommune – Bergen byarkiv.
Litteratur og kilder
Litteratur
Litteraturen for denne epoken belyser den politiske og administrative konteksten og den tidlige sivile beredskapen i Bergen før og rett etter okkupasjonen.
- Christen, Heinrich. Okkupantens dagbok. Spartacus forlag. Oslo 2009
- Fritsche, Maria. German Requisition Practices and their Impact on Norwegian Society during World War II. Nasjonalt vitenarkiv. Lest 22. juni 2026.
- Greve, Tim. Bergen i krig 1940–1945. Bind 1 og 2. J. W. Eide forlag. Bergen 1978
- Lorentzen, Svein. Norsk lokalforvaltning under førerprinsippet. Okkupasjonens kommunale nyordning 1940-1945. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Bergen. 1973.
- Stensaker, Asbjørn. Det hendte i Bergen. J.W. Eides forlag. Bergen 1946
Sentrale enkeltdokumenter for epoken
- Ordførerens vedtak 21. mai 1940 om at Turisttrafikkomiteen skulle overta innkvarteringen av tyske offiserer (A-0155, jnr. 1588/40)
- Gran Bøghs feltrapport fra husbesøkene på Kalfarsiden 14. september 1940, bevart i Turisttrafikkomiteens mappe i serie E (opprinnelig journalført hos Finansrådmannen, jnr. 3126/40).
Lister og referanser
- Arkivet etter A-1221 Bergen kommunale oppgjørskontor:
- Serie E inneholder de tidligste sporene etter Turisttrafikkomiteens arbeid og Gran Bøghs konferansevirksomhet.
- Serie G inneholder Quartierschein, prislister og beslagleggelsesbevis fra hoteller og private hjem.
- Serie Fb består av saksmapper for enkelteiendommer med varige tyske beslag.
- Arkivet etter A-0155 Finansrådmannen inneholder blant annet TTK-brev og befaringsrapporter fra Gran Bøgh.
- Arkivet etter A-0976 Kriseutvalget inneholder møteprotokoller fra september 1938 til desember 1940.
Mer detaljerte kildehenvisninger
Kildene i dette opplaget dekker perioden fra den kommunale beredskapsorganisasjonen ble etablert i 1938 til oppgjørskontoret ble opprettet i januar 1942. Materialet er hentet fra Kriseutvalgets arkiv (A-0976) og Finansrådmannens arkiv (A-0155), samt ett dokument fra Oppgjørskontorets arkiv (A-1221). Arkivmaterialet viser hvordan Bergen kommune håndterte de tyske rekvisisjonene fra de første ukene av okkupasjonen, og hvilke administrative linjer som førte frem til opprettelsen av Oppgjørskontoret.
Se vedlegg.
Tekst: Pål-Stian Misje, Bergen byarkiv