Hva
Denne epoken dokumenterer Oppgjørskontorets arbeid med frigivelse av rekvirerte eiendommer, skadetaksering og håndtering av tyske etterlatenskaper og privat løsøre i Bergen i perioden 1945-1946.
Salg av tyske etterlatenskaper og privat løsøre
Arbeidet med å tilbakeføre eiendommer som hadde vært under tysk militær beslagleggelse under krigen, ble igangsatt umiddelbart etter frigjøringen i mai 1945. Enkelte eiendommer ble imidlertid på nytt beslaglagt, denne gangen til bruk for norsk og alliert virksomhet. Disse nye rekvisisjonene fikk et begrenset omfang og var av relativt kort varighet; allerede i september 1945 var det kun et fåtall eiendommer som fortsatt var beslaglagt.
Oppgjørskontoret i Bergen hadde en ledende rolle i gjennomføringen av frigivelsene og i håndteringen av de administrative og praktiske oppgavene som fulgte av dette arbeidet.
Tyskerne hadde under hele krigen rekvirert alle mulige lokaler: verksteder, idrettsbygninger, danseskoler, butikklokaler, hoteller, pensjonater, foreningsbygg, skoler, losjer, kontorer, tankanlegg med mer. Mange kjente bergensbygg, som Telegrafen, Fløyrestauranten og Vikinghallen hadde vært i bruk for okkupasjonsmakten til ulike formål. Samlet sett var det innkvartering det hadde vært størst behov for i Bergen, og ulike typer boliger utgjorde hovedvekten av Oppgjørskontorets saksområde.
Rundskrivet av 5. juni 1945 fra Oppgjørsavdeligen i Justisdepartementet utgjorde det sentrale rammeverket for arbeidet. Det påla oppgjørskontorene å sikre forlatte eiendommer, registrere og taksere skader, skille ut fremmed løsøre og ta vare på det inntil rett eier kunne overta. Først når disse trinnene var gjennomført, kunne den opprinnelige eieren igjen ta eiendommen i besittelse.
Beregning av erstatning for rekvisisjonsskader
Før eieren kunne overta eiendommen, og det kunne sendes underretning til rekvisisjonskontoret om at beslagleggelsen var opphørt, skulle det utarbeides skadetakst over slitasje og ødeleggelser påført av okkupanten i okkupasjonstiden. Mange av eiendommene var blitt bygget om under krigen, enda flere var påført omfattende slitasje, og mye var bevisst ramponert av tyskerne i krigens sluttfase.
For å sikre fremdrift i frigivelsen ble takstene avholdt «så å si på løpende bånd», med inntil tre takstkommisjoner i arbeid samtidig. Kommisjonene bestod av en arkitekt, en byggmester og en representant fra Oppgjørskontoret. Likevel tok arbeidet tid, og mange måtte vente lenge før de kunne flytte hjem eller gjenoppta sin virksomhet.
Skadetakstene ble brukt i arbeidet med å utarbeide forslag til Oppgjørsavdelingen i Justisdepartementet om sluttoppgjør for erstatning for rekvisisjonsskader og andre eventuelle krav i de enkelte eiendomssakene. Endelige bestemmelser for erstatningsoppgjøret kom imidlertid ikke før i 1947, og sakene måtte da gjennom ny behandling i Bergen kommunale oppgjørsnemnd, som ble opprettet samme år.
I påvente av endelige erstatningsregler kunne det fra juli 1945 utbetales forskudd på erstatningen i tilfeller der dette var absolutt nødvendig for å få utført reparasjoner eller for å skaffe skadelidte det mest nødvendige av innbo og driftsmidler.
Registrering av inventar etterlatt av tyskerne
I forbindelse med frigivelsen av eiendommene, ble det etter instruks i rundskrivet også utarbeidet detaljerte inventarlister over etterlatenskaper som stod igjen da Wehrmacht og andre tyske avdelinger rømte eiendommene. I de rekvirerte husene og leilighetene fant man ofte en sammenblanding av møbler og løsøre av tysk opprinnelse, gjenstander kjøpt eller stjålet fra nordmenn, samt inventar som var rekvirert fra andre eiendommer.
Samle- og senere salgsstasjon på Tanks skole
Gjenstander som ikke hørte til der de ble funnet, skulle Oppgjørskontoret bringe tilbake til rette eier. Der rett eier ikke straks ble funnet, skulle gjenstandene registreres og settes på lager, der de skulle «stilles ut» slik at publikum kunne komme og lete etter dem. I Bergen ble Tanks skole i Kong Oscars gate neste stoppested for løsøret og inventaret som tyskerne etterlot seg.
Krisetilstandene under okkupasjonen hadde også ført betydelige mengder privat løsøre på avveier av andre årsaker. Mange slike gjenstander ble overlevert til skolen etter hvert som de dukket opp på ulike lagerplasser, blant annet med bistand fra Vestlandske fordelingskontor.
Høsten 1941 hadde tyske forordninger pålagt kommunen å samle inn ulltepper til tyske tropper, og senere samme år også telt, anorakker, vindbukser og ryggsekker. Året etter ble det samlet inn gummistøvler. Mange av disse gjenstandene skulle nå tilbakeføres til allmennheten.
Alt fra bestikk til flygler
Oppgjørskontoret stod for innsamling og transport av gjenstandene, og organiserte formidlingen av privat løsøre og tyske etterlatenskaper ved samlestasjonen på Tanks skole. Til arbeidet med flytting fra frigitte eiendommer til samlelagre og salg fra salgsstasjonene, ble det engasjert en betydelig mengde hjelpemannskaper, lønnet med statlige midler.
Bergensere som savnet eiendeler etter krigen, kunne stille seg i kø for å bla gjennom inventarlistene over gjenstandene ved skolen. De kunne også konsultere Landskatalogen for gjenfunnet løsøre for å se om verdifulle eiendeler hadde dukket opp andre steder i landet.
Arbeidet foregikk i en by preget av nød og ødeleggelser, og forholdene ved skolen var nokså kaotiske. Tyskerne hadde etterlatt seg store mengder inventar, alt fra bestikk til flygler, og hadde ofte flyttet rekvirert innbo mellom ulike eiendommer etter eget forgodtbefinnende.
Identifiseringen av alle gjenstandene var tidkrevende og komplisert, og i mange tilfeller umulig. Det var heller ikke enkelt for Oppgjørskontorets kontrollører å avgjøre om personer som henvendte seg faktisk var rettmessige eiere. Utgangspunktet var at de som etterlyste innbo måtte legge frem en spesifisert oversikt over det som ble savnet og være forberedt på å legitimere sine krav.
For det meste møbler
Arbeidet ble snart ytterligere forvansket av at gymsalen ved Tanks skole allerede i august 1945 måtte overlates til politiet, som rekvirerte lokalet til lagring av mange av radioapparatene som var beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene sommeren 1941. Plassmangelen som oppstod, fikk betydelige konsekvenser for driften og den interne logistikken ved skolen det neste året.
Etter hvert skulle Oppgjørskontoret, på oppdrag fra Direktoratet for fiendtlig eiendom, likvidere de innsamlede gjenstandene som ikke var kommet frem til rette eier og selge dem ved skolen. Salgssentralen omsatte løsøregjenstander, for det meste møbler, for om lag 600 000 kroner brutto.
Samle- og salgsstasjonen la beslag på Tanks skole frem til den ble frigitt i juni 1946 og igjen kunne tas i bruk til skoleformål etter omfattende oppgraderinger. Salgsvirksomheten ble deretter flyttet til Nygårdstangen, hvor den fortsatte noen måneder utover høsten før den ble endelig avviklet.
I en kort periode i august 1945 drev Oppgjørskontoret også en salgsstasjon for løsøre av tysk opprinnelse i Statsarkivets lokaler på Årstad. Bygningen hadde under krigen vært beslaglagt som kontor for generalen for de tyske landstridskreftene, bykommandanturet og feltkrigsretten.
Krigsskadelidte ble prioritert ved salgsvirksomheten, og ulike institusjoner overtok en betydelig del av gjenstandene.
Hvor
Kjernematerialet for denne epoken finnes i arkivet etter Oppgjørsnemnda (A-1221), særlig i eiendomssakene (serie F) og løsøre- og etterlatenskapsmaterialet (serie I), med tilhørende korrespondanse og regnskaper.
A-0155 Finansrådmannen rommer i tillegg den overordnede rammen Oppgjørskontoret lå under i denne perioden.
Hvilke opplysninger
Arkivmaterialet gir et helhetlig bilde av den administrative avviklingen av eiendomsrekvisisjonene og Oppgjørskontorets rolle i den første etterkrigsperioden.
Materialet omfatter skadetakster med vurderinger av slitasje og ødeleggelser som dannet grunnlag for innstillinger om erstatningsoppgjør for rekvisisjonsskader. Videre inngår omfattende inventarlister som dokumenterer registrering og identifisering av tyske etterlatenskaper i eiendommene, samt materiale som belyser logistikk, transport og drift i forbindelse med tilbakeføring og salg av løsøre.
Kjernen i dokumentasjonen er serie I, som følger løsøret fra registrering i frigitte eiendommer til salg og avvikling. Serien gir også et detaljert bilde av virksomheten ved Tanks skole, der gjenstander som ikke kunne tilbakeføres til rette eier ble samlet inn og etter hvert solgt. Blant materialet finnes daglige registreringer av salgsvirksomheten.
Digitalisert
Deler av materialet er tilgjengelig i Digitalarkivet. Dette gjelder inventarlister fra frigitte eiendommer (serie Id), samt protokoller over rekvirerte eiendommer (Fa) og et utvalg saksmapper (Fb). Se kildene her Digitalarkivet.
Lover mv. knyttet til emnet
- Rundskriv fra Oppgjørsavdelingen i Justisdepartementet av 5. juni 1945: klargjorde Oppgjørskontorets arbeidsoppgaver ved frigivelse av rekvirerte eiendommer.
- Rundskriv av juli 1945: åpnet for forskuddsutbetaling av erstatning i særlig presserende tilfeller.
- Bestemmelser fra Direktoratet for fiendtlig eiendom: ga Oppgjørskontoret oppdrag om likvidasjon og salg av gjenstander som ikke kom frem til rette eier.
- Lov nr. 4 av 25. april 1947 (Krigsskadeerstatningsloven): innførte det endelige rammeverket for erstatningsoppgjøret, og medførte at skadetakstene fra 1945–1946 måtte gjennom ny behandling i Bergen kommunale oppgjørsnemnd.
Klausulering og tilgang
Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig . Enkelte dokumenter kan inneholde personopplysninger eller opplysninger om økonomiske forhold.
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
- 2006-05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
- 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Du kan be om innsyn på våre nettsider: Bergen kommune – Bergen byarkiv.
Lister og referanser
- A-1221 Bergen kommunale oppgjørsnemnd. Se arkivliste på Arkivportalen her.
Litteraturhenvisning
- Andersen, Martin A. E., Børslid, Olai, Haukaas, Svein og Nesse, Kjell. Skolene i Bergen under 2. verdenskrig. Skriftserien nummer 5. Bergen skolemuseums venner.
- Greve, Tim. Bergen i krig 1940–1945. Bind 1 og 2. J. W. Eide forlag. Bergen 1978.
- Stortingsmelding nr. 60 (1952): Beretning om Justisdepartementets Oppgjørsavdelings virksomhet fra 1940 til 1952.
Opplysninger hos andre
Frigivelses-, takst- og løsørearbeidet i denne epoken spilte tett sammen med statlige instanser, og materiale finnes derfor også hos arkivskapere oppbevart i hovedsak hos Nasjonalarkivet:
- Justisdepartementets Oppgjørsavdeling forvaltet de endelige oppgjørsforslagene som Oppgjørskontoret forberedte og avga.
- Krigsskadetrygden håndterte taksering og erstatningssaker for bygninger og løsøre.
- Direktoratet for fiendtlig eiendom (Vestlandske fordelingskontor) forvaltet tysk etterlatt eiendom og ga Oppgjørskontoret oppdrag om salg av gjenstander som ikke kom frem til rette eier.
Videre lesning
Les mer om teamet som gjennomførte frigivelsesarbeidet her, ved «ryddegjengen» blant personalet, ved Nils M. B. Fosse, Håkon Olsen og Lilly Løtvedt.
Mer detaljerte kildehenvisninger
Kildene i dette oppslaget dekker perioden fra delingen av kontoret i februar 1944 til flyttingen til Manufakturhuset (Peter Motzfeldts gate 2) i august 1947. Materialet er hentet fra Oppgjørskontoret arkiv (A-1221) og Finansrådmannens arkiv (A-0155). I perioden 1944-1947 opererte kontoret som statens lokale forlengede arm: det registrerte og takserte løsøre, håndterte allierte etterkrigsbeslag og ventet på at Stortinget skulle vedta det endelige lovverket. Utbetalinger og endelige vedtak stod i stor grad stille frem til krigsskadeerstatningsloven kom på plass i 1947.
Se vedlegg.
Tekst: Pål-Stian Misje, Bergen byarkiv