Hva

Denne epoken handler om Bergen kommunale oppgjørsnemnd sitt arbeid med fordeling av herreløse radioapparater i perioden 1948-1950, gjennomført etter statlig mandat og streng sosial behovsprøving. 

Fordeling av herreløse radioapparater 

I 1941 bestemte de nazistiske okkupasjonsmyndighetene at alle i Norge, med unntak av tyske soldater og en eksklusiv gruppe NS-medlemmer, måtte levere inn radioapparatene sine. Ifølge tyskernes egne tall ble det innlevert eller beslaglagt om lag 538 000 radioapparater i hele Norge, og i august samme år ble også en stor andel av bergensernes apparater levert inn. Samtidig ble det innført strenge straffer for lytting til ulovlige sendinger fra utlandet. Mange beholdt likevel sine radioer gjennom hele krigen, og det var vanlig å høre på radiosendinger fra utlandet, først og fremst London, til tross for forbudet. 

Bergenspolitiet organiserte innsamlingen og registrerte detaljert informasjon om radioene før de ble grundig pakket inn og merket. Kvittering ble utlevert, og apparatene ble i første omgang satt på lager ved Permanenten, Turnhallen, Misjonshuset og Solheim skole

Beslaglagte radioer i Turnhallen i 1945. Fotograf: Ralf Jonassen. Arkivet etter fotografen, Bergen byarkiv. Alle rettigheter forbeholdt. Dette bildet kan ikke kopieres, distribueres eller brukes uten skriftlig tillatelse fra rettighetshaveren.

40 000 radioapparater uten eier 

Da freden kom i mai 1945 leverte politiet radioene tilbake, men mange apparater ble ikke avhentet i den første tiden etter krigen. Det dukket i tillegg stadig opp radioer fra ulike lagringsplasser som ikke hadde kjent eier. Mange radioapparater som var rekvirert, stjålet eller kjøpt av tyskerne dukket opp i forlatte forlegninger og beslaglagte eiendommer i hele landet, og andre ble sporet opp og funnet i Tyskland. 

Totalt ble om lag 40 000 herreløse radioapparater i Norge satt på lager inntil videre. I Bergen ble gymnastikksalen på Tanks skole – der Oppgjørskontoret i tiden rett etter krigen drev salgsstasjon – rekvirert av politiet til dette formålet. 

Tre år senere, i mai 1948, ble det vedtatt i Stortingets kommunalkomité at disse herreløse radioapparatene skulle deles ut til trengende på sosialt grunnlag; til personer som hadde mistet sine apparater under krigen og ikke har hatt råd til å kjøpe nytt. Det ble nedsatt et riksutvalg på seks personer som skulle lede arbeidet med å utarbeide retningslinjer for fordelingen, samt en plan for å kontrollere apparatene og sette dem i stand. 

«Overdimensjonert, tungvint og upraktisk ordning» 

De lokale oppgjørsnemndene, som ble opprettet i 1947, fikk i oppdrag å gjennomgå søknadene, avgi uttalelser til riksutvalget om hvem som burde tildeles apparater, samt stå for det praktiske arbeidet med utlevering og istandsettelse. 

Saksbehandlingen og behovsprøvingen var svært omfattende. Det skulle blant annet innhentes ligningsopplysninger om inntekts- og formuesforhold for perioden 1939-1947, bevitnelse fra politiet om nasjonal holdning, samt dokumentasjon på at tidligere eid radio faktisk var innlevert, beslaglagt eller på annen måte tapt. 

Den byråkratiske innretningen på arbeidet skapte betydelige frustrasjoner i Bergen. Særlig kravet om ligningsattester for flere år tilbake ble problematisk ettersom det representerte en sterk belastning for ligningskontoret, som stod midt i avslutningen av ligningsåret og ikke hadde mulighet til å overholde fristen satt av riksutvalget. Det bidro heller ikke til å dempe konfliktnivået at en representant fra Justisdepartementet i avisen uttalte at oppgjørsnemndene skapte unødige forsinkelser fordi de somlet med å sende inn resultatene av søknadsbehandlingen. 

I sin redegjørelse til finansrådmannen uttalte oppgjørsnemndens leder Henrik Svensen i denne forbindelse at han ville avstå fra å kritisere den måten hele utdelingen var lagt an på, «skjønt jeg har vanskelig for å forstå at det i det hele tatt ville være mulig å finne på en mer overdimensjonert, tungvint og upraktisk ordning». 

Nærgående blikk inn i etterkrigstidens sosiale forhold 

Da utdelingen endelig kom i gang, viste det seg at apparatene var av svært varierende alder, tilstand og kvalitet. Det kom mange klager på ubrukelige radioer, og et stort antall måtte repareres før de kunne tas i bruk. Utdelingen og reparasjonsarbeidet ble utført i samarbeid med en politikonstabel som var riksutvalgets tillitsmann i Bergen. 

Før apparatene ble utlevert, måtte oppgjørsnemndens kontoransatte også påse at mottakerne hadde løst kringkastingskort. Straks etter utlevering ble det sendt detaljerte lister i to eksemplarer til Norsk Rikskringkastings lisenskontor i Oslo for nærmere kontroll. 

I Bergen kom det inn om lag 1 100 søknader som ble behandlet etter en vekting fastsatt av nemnden. De detaljerte og ofte vakkert utformede søknadsdokumentene gir et nærgående innblikk i etterkrigstidens sosiale forhold. Dokumentasjonens organisering i arkivet viser hvordan oppgjørsnemnden prioriterte ulike grupper i saksbehandlingen, blant annet ved at tysklandsfanger ble satt først i køen, etterfulgt av andre grupper definert som verdig trengende. 

I Bergen ble det i to omganger utdelt totalt 500 radioapparater, hvorav 150 måtte hentes i Stavanger av Håkon Olsen. Utdelingen pågikk frem til våren 1950. 

Søknaden fra Agnar Espedal 15. juni 1948 viser behovsprøvingskjeden i ett dokument: egen søknad, politiets bekreftelse på fangenskap for sabotasje mot tyskerne, og Oppgjørsnemndas påtegning. Den røde merknaden øverst viser at han allerede hadde mottatt erstatning for inntektstap under fangenskap. A-1221, H-serien.

Hvor

Opplysninger om fordelingen av herreløse radioapparater finnes først og fremst i arkivet etter Oppgjørsnemnda (A-1221), særskilt i radiosakene (seriene Ha og Hb) med administrativ saksbehandling, søknader, fordelingslister og kontrollmateriale (serie J). Supplerende opplysninger finnes i Finansrådmannens arkiv (A-0155).

Hvilke opplysninger

Materialet knyttet til fordeling av herreløse radioapparater dokumenterer den lokale gjennomføringen i Bergen av ordningen i 1948-1950.

Underserien Ha dokumenterer den administrative gjennomføringen av ordningen – kontakt med riksutvalget og statlige myndigheter, kontroll, istandsetting og praktisk utlevering. 

Underserien Hb inneholder radiosøknadene returnert fra departementet, med tilhørende vurderingsgrunnlag. Søknadene gir et nærgående innblikk i behovsprøvingen, med detaljerte opplysninger om økonomiske forhold, nasjonal holdning og dokumentasjon på tap av radio under krigen. 

Materialet gir et tydelig bilde av hvordan Oppgjørsnemnda prioriterte ulike grupper i saksbehandlingen – med tysklandsfanger i gruppe 1 og forsorgsunderstøttede i gruppe 2.

Brun papirkonvolutt brukt til fysisk sortering av radiosøknader i etterkrigsoppgjøret. Påskriften markerer mappen til gruppe 1 for tysklandsfanger med 11 søknader. Bergen byarkiv, A-1221 serie H.

Digitalisert

Radiosøknadene i H-seriene er tilgjengelig i Digitalarkivet – både den administrative saksbehandlingen (Ha) og søknadene med vurderingsgrunnlag (Hb). 

Lover mv. knyttet til emnet 

  • Tyske forordninger av 1941: påla norske borgere å innlevere radioapparatene sine under trussel om strenge straffer, og utgjør det historiske grunnlaget for at et stort antall apparater stod igjen uten kjent eier etter frigjøringen 
  • Stortingsmelding nr. 24 (1948): Justisdepartementets formelle redegjørelse og forslag til Stortinget om disponering av de anslagsvis 40 000 herreløse radioapparatene på landsbasis 
  • Vedtak av 31. mai 1948: oppnevnte medlemmene av Riksutvalget for disponering av herreløse radioapparater, og ga utvalget mandat til å utarbeide retningslinjer for fordeling og kontroll 
  • Justisdepartementets rundskriv av 7. juni 1948: påla oppgjørsnemndene å samle inn søknader og gjennomføre den lokale fordelingen etter riksutvalgets retningslinjer 

Klausulering og tilgang 

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig. Søknader og tilhørende vurderinger inneholder personopplysninger og opplysninger om økonomiske og sosiale forhold.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • 2006-05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
  • 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Prodedyrer for bestilling/fremfinning

Du kan be om innsyn på våre nettsider: Bergen kommune – Bergen byarkiv.

Litteratur og kilder

  • Stortingsmelding nr. 60 (1952): Beretning om Justisdepartementets Oppgjørsavdelings virksomhet 1940-1952. Dekker den nasjonale rammen ordningen ble avviklet innenfor.

Opplysninger hos andre

Den landsdekkende ordningen for herreløse radioapparater ble styrt fra statlig hold. Den ble forvaltet av Justisdepartementet, som oppnevnte Riksutvalget for disponering av herreløse radioapparater til å fastsette retningslinjer og styre den praktiske gjennomføringen på landsbasis. Søknadene ble behandlet og returnert fra departementet. Tilsvarende statlig materiale oppbevares hos Nasjonalarkivet. For å følge enkeltsaker fram til endelig avgjørelse kan det være nødvendig å kombinere nemndas lokale materiale med det statlige.

Lister og referanser

Les mer 

Mer detaljerte kildehenvisninger

Kildene i dette oppslaget dekker perioden fra Bergen kommunale oppgjørsnemnd ble opprettet høsten 1947 til kontorets endelige avvikling i 1951. Materialet er hentet fra arkivet etter Oppgjørsnemnda (A-1221) og Finansrådmannens arkiv (A-0155). Kildene viser hvordan nemnda håndterte de gjenstående sakskompleksene – fordeling av herreløse radioapparater, fangesaker og billighetserstatninger – og hvordan arbeidet gradvis ble avviklet med Nils Fosse som siste gjenværende funksjonær på «Panteloftet» i Manufakturhuset.

Se vedlegg.

Tekst: Pål-Stian Misje, Bergen byarkiv

Skriv ut artikkel

Skrevet av