Hva

Oppgjørsarbeidet i Bergen etter den andre verdenskrig oppstod som en ny administrativ oppgave i møtet med de tyske militære rekvisisjonene av eiendom, og resulterte etter hvert i opprettelsen av Bergen kommunale oppgjørsnemnd (A-1221). Arbeidet utviklet seg gjennom flere faser, fra de første improviserte ordningene til det lange etterspillet i etterkrigstiden.

Et nytt forvaltningsfelt etableres

Arbeidsoppgavene omfattet beregning og utbetaling av godtgjørelse for beslaglagt eiendom, dokumentasjon av beslagene, taksering av skader og behandling av ulike former for erstatningskrav. 

Funksjonen ble etablert gradvis, uten klare forbilder i eksisterende kommunal forvaltning, og måtte formes under skiftende rammevilkår gjennom hele perioden. Fra starten i 1940 var arbeidet preget av improviserte ordninger og midlertidige løsninger. Reiselivsnæringen spilte en sentral rolle i den tidligste fasen ved å håndtere innkvartering av tysk personell i byens hoteller og private hjem. Etter hvert ble det utviklet mer faste administrative strukturer, samtidig som oppgavene endret karakter i takt med krigens forløp. 

Fremsiden av en av eiendomsmappene viser saksgangen i konsentrert form: eiendom, eier, beslagleggelsesdato, Bescheinigung-nummer og fastsatt månedlig leie. Bergen byarkiv, A-1221 Fba 43/8. 

Formalisering og administrativ avgrensning 

I begynnelsen av 1942 ble oppgjørsarbeidet formalisert gjennom etableringen av en egen administrativ enhet med ansvar for økonomisk oppgjør. Funksjonen ble tydeligere avgrenset fra selve rekvisisjonsvedtakene, som lå til andre deler av forvaltningen som jobbet med eiendom og bolig, og fikk en mer konsistent rolle som økonomisk og dokumenterende ledd i forvaltningen. 

Fra august samme år ble arbeidet samordnet med rekvisisjonsforvaltningen i et felles kontor under finansrådmannens administrasjon. Samordningen var i hovedsak praktisk begrunnet, mens de underliggende rettsgrunnlagene og formålene forble ulike. Den grunnleggende oppgaven – økonomisk oppgjør for inngrep og beslag – lå fast, selv om organiseringen rundt arbeidet var i endring. 

Konsolidering, overgang og utvidet oppgavefelt 

Mot slutten av krigen og i årene etter frigjøringen ble oppgjørsarbeidet ytterligere konsolidert. Funksjonen fikk klarere administrative rammer og sterkere tilknytning til sentrale myndigheter. Samtidig endret arbeidsinnholdet seg. Tyngdepunktet flyttet seg fra løpende oppgjør under okkupasjonen til etterarbeid knyttet til frigivelse, taksering, dokumentasjon av skader og håndtering av etterlatenskaper. 

I denne perioden inngikk også oppgaver knyttet til løsøre og gjenstander etterlatt i beslaglagte eiendommer, samt midlertidige ordninger for salg og tilbakeføring. Arbeidet var omfattende og krevde både kontroll, logistikk og dokumentasjon, men ble med tiden avgrenset i omfang etter hvert som de mest akutte oppgavene ble avsluttet. 

Erstatningsordninger, særtiltak og avvikling 

Fra 1947 ble oppgjørsarbeidet lagt inn i en ny ramme gjennom lovfestede erstatningsordninger. Ved en midlertidig lov i 1947 ble det bestemt at det også kunne gis erstatning for en lang rekke tap eller skader som ikke falt inn under de ulike krigsskadetrygdene. Dette kunne være tap av eiendom, utdanning, arbeidsfortjeneste osv. på grunn av krigen.

Kommunale oppgjørsnemnder fikk ansvar for å forberede og behandle erstatningssaker etter fastsatte kriterier, og samtidig ble nye sakstyper innlemmet i arbeidet, bl.a. saker knyttet til kjøretøy, fartøy og fordringer.

Innenfor denne rammen ble også særordninger pålagt oppgjørsfunksjonen, som ansvaret for fordeling av herreløse radioapparater til trengende bergensere. Slike tiltak var avgrensede i tid og omfang, men bidro til å forlenge arbeidet og forskyve avslutningen av oppgjørsordningene. Etter hvert ble oppgavene redusert, og arbeidet gikk over i en fase preget av restanser, kontroll og etterarbeid, for funksjonen gradvis ble avviklet.

Kontinuitet i funksjon og dokumentasjon 

Til tross for organisatoriske endringer, skiftende rettslige rammer og varierende arbeidsmengde, viser oppgjørsarbeidet en tydelig kontinuitet. Det samme gjelder dokumentasjonen etter arbeidet, som spenner fra tidlige, improviserte løsninger til mer systematisert materiale i avslutningsfasen. 

Denne hovedhistorien danner rammen for de følgende epokene, som hver for seg belyser hvordan oppgjørsarbeidet tok form i konkrete faser, under ulike betingelser og med skiftende prioriteringer: 

Se også:

Hvor

Materiale om oppgjørsarbeidet etter krigen finnes primært i arkivet etter Statens oppgjørskontor i Bergen og Bergen kommunale oppgjørsnemnd (A-1221). Med unntak av arkivet etter Haus/Arna oppgjørsnemnd (A-1128) har ikke byarkivet mottatt arkiver etter oppgjørsnemnder fra andre av de tidligere omegnskommunene til Bergen. Fra disse kan det være opplysninger i de ulike formannskapsarkivene og herredskassererarkivene.

Tilgrensende og utfyllende materiale finnes spredt i flere arkiver, blant annet i Finansrådmannen (A-0155), Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) og Boligformidlingsnemnda (A-0247). For den tidligste beredskapen finnes også viktig opptaktsmateriale hos Kriseutvalget (A-0976).

Hvilke opplysninger

Arkivmaterialet omfatter journaler, kopibøker, takstprotokoller, etterlatenskapslister, gjenfinningsprotokoller, vurderingsdokumenter, erstatningssaker, korrespondanse, bilag og restmateriale fra etterarbeidet. Arkivet er bygget opp av følgende hovedserier: 

  • Møtebøker (serie A): Rekvisisjonsutvalgets og Oppgjørsnemndas protokoller med formelle vedtak og drøftinger. 
  • Kopibøker (serie B): Kopier av kontorets utgående korrespondanse og brevkonsepter. 
  • Journaler og overgripende registre (serie C): Postjournaler og tilhørende kortregister fra den mest hektiske perioden 1942–1944. 
  • Korrespondansearkiv (serie E): Inngående post, forespørsler og løpende kontaktflate, inkludert tidlige spor etter Turisttrafikkomiteens arbeid i 1940. 
  • Eiendomssaker (serie F): Kjernen i oppgjørsarbeidet. Følger eiendommene fra det opprinnelige tyske (og senere allierte) beslaget frem til endelig økonomisk erstatningsoppgjør. Serien rommer både overordnede protokoller (Fa) og saksmapper for enkelteiendommer (Fb). 
  • Hoteller, pensjonater og tysk innkvartering (serie G): Dokumenterer reguleringen av tysk losji i hoteller, pensjonater og private hjem. Inneholder originaleksemplarer av Quartierschein, korrespondanse, prislister og saksmapper som viser hvordan losjibehovet ble håndtert administrativt gjennom hele okkupasjonen. 
  • Fordeling av herreløse radioapparater (serie H): Den administrative saksbehandlingen og de detaljerte radiosøknadene fra publikum i årene 1948–1950. Serien dokumenterer den behovsprøvde fordelingen av inndratte apparater, med Tysklandsfanger og forsorgsunderstøttede i øverste prioritetsgrupper. 
  • Salg av tyske etterlatenskaper og privat løsøre (serie I): Arbeidet med registrering, taksering, tilbakeføring og salg av inventar fra de frigitte eiendommene. Materialet omfatter inventarlister, gjenfinningsprotokoller og dokumentasjon fra samlestasjonen på Tanks skole. 
  • Oppgjørsnemndas saks- og korrespondansemateriale (serie J): Avgrenset serie med spredt materiale knyttet til etterkrigssaker som bilsaker, båtsaker og fangesaker. Saksbehandlingen i disse sakene er ikke samlet i egne mapper. (Dvs. komplette saksmapper for bil-, båt- og fangesaker (inntekts- og formuestap) ble forvaltet sentralt og oppbevares i dag hos Nasjonalarkivet i Oslo, i arkivet etter Justisdepartementets Oppgjørsavdeling. Arkivet i Bergen (A-1221) inneholder kun korrespondanse, forberedende lokale undersøkelser og talemanuskripter knyttet til utredningen av disse sakene, samlet i serie J, samt i møteprotokoller (A-serien) og kopibøkene (B-serien).
  • Bortsatt materiale (serie O): Underordnet restmateriale, bilags- og regnskapsmateriale, inkludert kvitteringer og avgiftskort som ikke lot seg ordne inn i de andre seriene. 
  • Personalforvaltning (serie P): Lønningslister og bemanningsoversikter 1944–1951. 
  • Regnskap (serie R): Hovedbøker og regningsjournaler som dokumenterer den formelle økonomiske kontrollen. 
  • Arkivfaglig dokumentasjon (serie X): Interne dokumenter, pakkelister og skisser fra arkivets senere oppbevaring, tilstand og flytting. 
  • Referansemateriale (serie Z): Arkivets samling av operative verktøy – rundskriv, kontorsjefenes arbeidsmapper, talemanuskripter og registerkort. 

Arkivet etter Haus/Arna oppgjørsnemnd (A-1128) er et lite og svært fragmentarisk arkiv som inneholder en møtebok, noe korrespondanse og regnskap.

Digitalisert materiale

Flere av de mest sentrale seriene er digitalisert og fritt tilgjengelig i Digitalarkivet:

  • Journaler (serie C): Postjournal januar 1942 – mars 1944 (serie Ca) og tilhørende kortregister (serie Cb). 
  • Eiendomssaker (serie F): Protokoller over rekvirerte eiendommer (Fa) og et stort utvalg saksmapper (Fb). 
  • Radiosaker (serie H): Administrativ saksbehandling (Ha) og publikums radiosøknader (Hb). 
  • Løsøre (serie I): Inventarlister fra frigitte eiendommer (Id). 

Les mer om Bergen kommunale oppgjørsnemnd på Digitalarkivet her.

Lover mv. knyttet til emnet 

Oppgjørsarbeidet var styrt av et sammensatt lovverk som endret seg gjennom okkupasjonen og etterkrigstiden. For å forstå saksgangen i arkivet er det nyttig å lese lovene og instruksene nedenfor som bakgrunn for kontorets oppgaver og organisatoriske omlegginger. 

Krigens folkerettslige rammer og tidlige bestemmelser 

  • Folkeretten (Haag-konvensjonen): Regler om krig og okkupasjon, som i utgangspunktet ga tyskerne rett til å rekvirere mot en rimelig kompensasjon. 
  • Administrasjonsrådets bestemmelser av 27. juni 1940: Gjaldt midlertidig avhjelp av husmangel som skyldtes krigsforholdene, og ble brukt av kommunen til å styre tidlige rekvisisjoner og bosettinger. 
  • Forordning av 29. november 1940: Tysk forordning om skjønn ved beslagleggelse av fast eiendom. 

Husleielov og tvangsrekvisisjoner 

  • Husleielovens hjemler (1941): Ga kommunen adgang til å rekvirere ledige hus og leiligheter. 
  • Lov av 7. november 1942: Om rett for kommuner til å kreve avstått bruksrett til husrom m.v. Den utvidede hjemmelen for tvangsrekvisisjon førte til en betydelig økning i saksmengden og dannet grunnlaget for opprettelsen av det kommunale felleskontoret. 
  • Lov om nasjonal arbeidsinnsats: Anvendt i februar 1944 som tvangshjemmel for å sikre administrativ ledelse av oppgjørsarbeidet i en kritisk fase. 

Sentrale rundskriv og instrukser underveis 

  • Rundskriv av 22. desember 1941: Overførte utbetalingsplikten for tyske beslag fra den tyske vernemakten til den norske stat. Rundskrivet var den direkte foranledningen til opprettelsen av Oppgjørskontoret 8. januar 1942. 
  • Departemental revisjon 1943/1944: Vedtak som tvang frem en omorganisering av det kommunale felleskontoret og opprettelsen av Statens oppgjørskontor. 
  • Rundskriv av 11. november 1944: Kodifiserte reglene for husleie, fastsatte maksimalsatser og slo fast at vedlikeholdet av eiendommene skulle bæres av staten. 

Etterkrigsoppgjøret og erstatningslovene 

  • Lov nr. 1 av 28. mars 1947: Om militære rekvisisjoner i overgangstiden. Dekket eiendommene norske og allierte styrker tok over direkte fra tyskerne etter frigjøringen. 
  • Lov nr. 4 av 25. april 1947 (Krigsskadeerstatningsloven): Om erstatning for visse skader og tap som følge av krigen. Dannet fundamentet for Bergen kommunale oppgjørsnemnd og innførte prinsippet om behovsprøvde billighetserstatninger. 
  • Lov av 6. juni 1947: Om dekning av utgiftene i samband med krigsskadeoppgjøret. Fastslo at kommunene og Kommunenes krigsskadefond måtte dekke 35 prosent av regningen. 
  • Justisdepartementets rundskriv av 30. juni 1947: Instruks til oppgjørsnemndene om forberedelse, vurdering og behovsprøving av erstatningssakene. 
  • Justisdepartementets rundskriv av 7. juni 1948: Påla nemnda å samle inn søknader og fordele herreløse radioapparater. 

Klausulering og tilgang

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig for bruk. Enkelte saksmapper og dokumenter kan imidlertid inneholde sensitive personopplysninger.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • 2006-05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
  • 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Du kan be om innsyn på våre nettsider: Bergen kommune – Bergen byarkiv.

Problemer

Materialet er i hovedsak i bra stand og nokså fullstendig. Det forekommer imidlertid enkelte hull i den samlede saksflyten, særlig fra den tidlige fasen. Et særskilt problem er knyttet til det som i dag utgjør bortsatt materiale (serie O). Hele arkivet ble i mange år oppbevart i et tilfluktsrom ved Håstein skole, hvor det var utsatt for vannskader, støv og tilgrising, noe som har påvirket restmaterialets tilstand.

Litteratur og kilder

Sentrale offentlige dokumenter 

Litteratur

  • Andersen, Martin A. E., Børslid, Olai, Haukaas, Svein og Nesse, Kjell. Skolene i Bergen under 2. verdenskrig. Skriftserien nummer 5. Bergen skolemuseums venner. 
  • Christen, Heinrich. Okkupantens dagbok. Spartacus forlag. Oslo 2009. 
  • Fritsche, Maria. German Requisition Practices and their Impact on Norwegian Society during World War II. Journal of Modern European History. Volume 20 Issue 2, May 2022. 
  • Greve, Tim. Bergen i krig 1940-1945. Bind 1 og 2. J. W. Eide forlag. Bergen 1978. 
  • Hals, Harald og Slettan, Dagfinn. Kommunearkiv i Trøndelag. Statsarkivet i Trondheim. Trondheim 1987. 
  • Johannessen, Knut, Kolsrud, Ole og Mangset, Dag (red). Håndbok for Riksarkivet. Oslo 1992. 
  • Lorentzen, Svein. Norsk lokalforvaltning under førerprinsippet. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Bergen. 1973. 
  • Mykland, Liv og Masdalen, Kjell-Olav. Administrasjonshistorie og arkivkunnskap i kommunene. Oslo 1987. 
  • Stensaker, Asbjørn. Det hendte i Bergen. J.W Eides forlag. Bergen 1946. 

Opplysninger hos andre

En del materiale om oppgjør, rekvisisjon og krigsskader i Bergen finnes i statlige arkiver som oppbevares i hovedsak hos Nasjonalarkivet. Sentrale arkivskapere er Justisdepartementets Oppgjørsavdeling, som forvaltet søknader, endelige vedtak og rundskriv for hele landet. Krigsskadetrygden håndterte taksering og erstatningssaker for bygninger og løsøre, mens Direktoratet for fiendtlig eiendom (Vestlandske fordelingskontor) forvaltet tysk etterlatt eiendom. Her vil man også finne supplerende materiale, blant annet Landssvikarkivet med saksmapper etter sentrale aktører ved Oppgjørskontoret.

Arkivene etter lensmennene i de tidligere omegnskommunene til Bergen inneholder opplysninger om godtgjørelser og erstatninger ved tyske beslagleggelser. Disse er oppbevart ved Nasjonalarkivet ved Statsarkivet i Bergen.

For konkrete saker kan det være nødvendig å kombinere kommunale arkivserier med statlig materiale for å få et fullstendig bilde av saksforløp og vedtak.

Lister og referanser

Arkivet henger arkivmessig sammen med flere andre kommunale arkiver fra krigs- og etterkrigstiden: 

Mer detaljerte kildehenvisninger

Se vedlegg.

Tekst: Pål-Stian Misje, Bergen byarkiv

Skriv ut artikkel

Skrevet av