,

Hva

Epilogen samler den avsluttende fasen av oppgjørsarbeidet i Bergen og arbeidet med arkivmaterialet før avlevering.

På panteloftet i Manufakturhuset i Peter Motzfeldts gate 2, et lavt loftsrom under takbjelkene, stod kassene og eskene tett langs veggene. Her var sporene av mange års oppgjørsarbeid samlet i mapper, permer og protokoller, ikke minst eiendomssakene som de ansatte hadde lagt så mye arbeid ned i opp gjennom årene. Sammen med de øvrige sakstypene utgjorde materialet et samlet og sammensatt dokumentasjonsfelt.

Arkivmaterialet som stod der samlet, nesten nedpakket, hadde fulgt kontoret gjennom ulike organisatoriske ordninger og saksområder formet av krig og etterkrigstid. Rommet hadde de siste årene også fungert som lagringssted for store mengder esker med regnskapsmateriale og bilag, gjestelister fra overnattingssteder og annet materiale som etter vanlig praksis ville vært kassert, men som ennå ikke var ryddet ut av helheten. 

Det var fortsatt noen løse tråder som lå uordnet rundt på loftet: takstdokumenter og vurderingspapirer fra tidligere kommisjoner, inventarlister og gjenfinningslister knyttet til løsøre og tilbakeføringer, samt regnskapsbilag og søknader fra saker som ennå ikke var endelig avsluttet. Nå skulle også disse dokumentene identifiseres, sorteres og føres inn i den samlede avslutningen. 

Nils Fosse kjente materialet fra alle faser av oppgjøret. Som siste ansatte arbeidet han nå alene med å rydde opp i papirene som ennå ikke var ordnet, og i sakene som ikke var lukket. På loftet, i et kaldt og lite egnet rom med få besøkende, bestod arbeidet ikke lenger i nye vurderinger eller omfattende saksbehandling, men i å gjenkjenne sammenhenger, samle spredte dokumentspor og føre det som stod igjen inn i den endelige avleveringen. 

Oppgjørsnemnda skulle fremdeles være i beredskap, og derfor ble pulten stående, og med papirer under arbeid fortsatt i skuffer og reoler. Samtidig var hoveddelen av materialet nå ferdig behandlet. Det som stod igjen, var formet av vurderinger, leiefastsettelser, befaringer, utbetalinger, gjenfinninger og tilbakeføringer samt av de mange praktiske oppgavene som hadde satt sitt preg på både arkivet og byen. 

Nesten helt pakket. Og snart underveis mot et annet stoppested. 

Arkivets etterliv 

Reisen sluttet ikke da Fosse pakket sammen på panteloftet. Arkivet ble senere flyttet til tilfluktsrommet ved Håstein skole, der det stod i årevis under utilfredsstillende forhold før det omsider ble overført til Bergen byarkiv i 1996. I 2026 ble arkivet ordnet og deler ble gjort tilgjengelige på Digitalarkivet.

Hvor 

Materialet finnes hovedsakelig i arkivet etter Bergen kommunale oppgjørsnemnd, A-1221.

Kontorstemplene fra Statens Oppgjørskontor Bergen og Bergen Kommune Oppgjørsnemnda – fysiske gjenstander fra et tiårs forvaltningsarbeid. Bergen byarkiv, A-1221.

Hvilke opplysninger

Materialet dokumenterer sluttføringen og etterlivet av ti års rekvisisjons- og oppgjørsarbeid. De tyngste seriene er eiendomssakene (serie F) som følger eiendommene fra beslag til endelig erstatningsoppgjør, og løsøre- og etterlatenskapsmaterialet (serie I) med inventar- og gjenfinningslister. Det bortsatte materialet (serie O) rommer regnskap, regninger og bilag, men også dokumentasjon som normalt skulle vært kassert, og inneholder rik dokumentasjon, blant annet gjestelister fra hoteller og pensjonater og detaljert dokumentasjon av kontakt med ulike aktører i nærings- og samfunnsliv. Arkivets egen tilstand, oppbevaring og flytting er dokumentert i den arkivfaglige dokumentasjonen (serie X).

Digitalisert

Av materialet som omtales i epilogen er eiendomssakene (seriene Fa og Fb) og inventarlistene fra de frigitte eiendommene (Id) fritt tilgjengelig i Digitalarkivet.

Lover mv. knyttet til emne

Avviklingen hvilte på erstatningslovverket fra 1947:

  • Lov nr. 4 av 25. april 1947 (krigsskadeerstatningsloven): dannet fundamentet for Bergen kommunale oppgjørsnemnd og innførte prinsippet om behovsprøvde billighetserstatninger.
  • Lov av 6. juni 1947: om dekning av utgiftene i samband med krigsskadeoppgjøret.
  • Justisdepartementets rundskriv av 30. juni 1947: instruks om forberedelse, vurdering og behovsprøving av erstatningssakene.

Klausulering og tilgang 

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig for bruk. Dokumenter som inneholder personopplysninger eller opplysninger om økonomiske forhold behandles etter offentleglova og forvaltningslova.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • 2006-05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
  • 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Prodedyrer for bestilling/fremfinning

Du kan be om innsyn på våre nettsider: Bergen kommune – Bergen byarkiv.

Litteratur og kilder

Epilogen bygger på kommunalt arkivmateriale knyttet til rekvisisjons- og oppgjørsforvaltningen i Bergen under og etter okkupasjonen. Den er også inspirert av artikkel i Bergens Tidende fredag 8. desember 1950. 

Bergens bystyre sak 112/50. Dokumenterer overgangen fra oppgjørs- og rekvisisjonsforvaltning til den ordinære boligformidlingsnemnda.

Opplysninger hos andre

En del materiale om oppgjør, rekvisisjon og krigsskader i Bergen finnes i statlige arkiver, i hovedsak hos Nasjonalarkivet. Sentrale arkivskapere er Justisdepartementets Oppgjørsavdeling, som forvaltet søknader, endelige vedtak og rundskriv for hele landet. Krigsskadetrygden håndterte taksering og erstatningssaker for bygninger og løsøre. Direktoratet for fiendtlig eiendom (Vestlandske fordelingskontor) forvaltet tysk etterlatt eiendom.

Her finnes også supplerende materiale, blant annet i Landssvikarkivet.

Arkivene etter lensmennene i de tidligere omegnskommunene til Bergen inneholder opplysninger om godtgjørelser og erstatninger ved tyske beslagleggelser, og er oppbevart ved Nasjonalarkivet ved Statsarkivet i Bergen.

For konkrete saker kan det være nødvendig å kombinere kommunale arkivserier med statlig materiale for å få et fullstendig bilde.

Lister og referanser

Tekst: Pål-Stian Misje, Bergen byarkiv

Skriv ut artikkel
Skrevet av ,