,

Hva

Da fylkesmannen oppløste felleskontoret tidlig i 1944, ble oppgjørsarbeidet i Bergen reorganisert. Et nytt statlig kontor ble etablert med et avgrenset mandat.

Statens oppgjørskontor etableres

Henrik Svensen ble beordret tilbake for å rydde opp som leder for det nye kontoret Statens oppgjørskontor i Bergen.

Ut av Rådhuset – og bort fra rekvisisjonene 

Det første Svensen gjorde, var å forlate Rådhuset. Sammen med Fosse, bokholder Håkon Olsen, kontorassistent Lilly Løtvedt og en teknisk konsulent flyttet det nyopprettede kontoret inn i private forretningslokaler hos firmaet Olsen & Nicolaysen i Strandgaten 25 – i Bergen kjent som Murhjørnet. Staten understreket at ansettelsene var «rent midlertidig». 

Da det nye kontoret skulle etableres hadde Svensen insistert på en klar grenseoppgang. Han krevde arbeidsro, og nektet å ha noe med utkastelser eller boligrekvisisjoner å gjøre. Kontoret skulle utelukkende drive med økonomi. Det var en bevisst innsnevring av mandatet, og en forutsetning for at det skjermede arbeidet i Murhjørnet i det hele tatt skulle være mulig. 

Alt som hadde med rekvisisjon å gjøre, var fra nå av dem helt uvedkommende, og lå hos det utskilte Rekvisisjonskontoret, som samtidig fikk nye lokaler like ved, i Sundts bygg i Strandgaten 59-65. Eksplosjonsulykken 20. april 1944 rammet derfor begge de nye kontorene hardt, og Oppgjørskontoret hadde en kort periode erstatningslokaler i Kong Oscars gate 62 (Redernes hus).

Å betale for okkupasjonen 

Bak de lukkede dørene i Strandgaten arbeidet den lille staben i tett, funksjonell arbeidsdeling. Olsen reddet regnskapene, Løtvedt systematiserte og maskinskrev de tunge eiendomssakene, og Fosse holdt den daglige saksflyten i gang. Det neste året vokste staben i Murhjørnet fra fem til ni personer, med kontorhjelp og teknisk personale inkludert. 

Jobben deres bestod i praksis av å betale okkupasjonens løpende regninger med statens penger. De utbetalte leiegodtgjørelser til utkastede huseiere, og bokførte tyskernes massive forbruk av brensel, gass, vann og renhold. Omfanget var betydelig: Fra 1942 og frem til våren 1945 ble det utbetalt over 20,5 millioner kroner av statens midler. Av dette gikk over 15,1 millioner til private huseiere, og hele 4 millioner kroner til Lysverkene for å dekke tyskernes strømforbruk. 

I motsetning til det støyende og kaotiske felleskontoret året før, fungerte Murhjørnet som en velsmurt, lokalt forankret økonomimaskin. Det spissete mandatet, det avgrensede saksfeltet og den lille, samkjørte staben gjorde det mulig å holde den daglige driften gående gjennom et av krigens vanskeligste år. 

Den 8. mai 1945 ble alle utbetalinger stoppet. Staten begrunnet dette blant annet med at den ikke lenger hadde rettslig plikt til å betale for tyske rekvisisjoner etter at okkupasjonen var over. 

Mot fred og nye kriser 

Med frigjøringen eksploderte arbeidsmengden på en helt ny måte og tiden for det skjermede økonomiske arbeidet var over. Nå måtte staben brått kaste seg rundt for å etablere takstkommisjoner for slitte og ødelagte bygg, organisere tilbakeføring av alle beslaglagte eiendommer, og starte innsamlingen og det senere salget av tyske etterlatenskaper på Tanks skole. 

Sjefen Henrik Svensen gikk snart over i dommerembetet og jobbet deltid ved siden av å være leder av Oppgjørskontoret, mens resten av kjernen i den gamle ryddegjengen holdt driften i gang i Murhjørnet. Med den lojale fullmektigen Nils Fosse i spissen skulle de bære det byråkratiske lasset videre inn i fredstiden. 

Statens oppgjørskontor hadde lokale i Murhjørnet frem til sommeren 1947 og flyttet da til Manufakturhuset i Peter Mozfeldts gate 2. Oppgjørsforvaltningen endret omtrent samtidig karakter ved at Oppgjørsnemnda ble opprettet. Funksjonen ble da tilbakeført fra statlig til kommunal administrasjon under finansrådmannen og kontoret fortsatte virksomheten som sekretariat for nemnda.

Hvor

Dokumentasjonen fra Murhjørnet-perioden finnes først og fremst forankeret i arkivet etter Bergen kommunale oppgjørsnemnd, A-1221 ved Bergen byarkiv.

Hvilke opplysninger

I kopibøkene (serie B) kan vi følge Henrik Svensens arbeid med organiseringen av kontoret. Lilly Løtvedt ryddet opp i saksmappene i serie Fb og Harald Namtvedt holdt styr på takster og Inventarlister i serie I. Deler av disse seriene er tilgjengelig på Digitalarkivet, se nedenfor.

Digitalisert

Utvalgte deler av arkivet er tilgjengelig på Digitalarkivet.

Klausulering og tilgang

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig for bruk.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • 2006-05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
  • 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Prodedyrer for bestilling/fremfinning

Du kan be om innsyn på våre nettsider: Bergen kommune – Bergen byarkiv.

Litteratur og kilder

  • Greve, Tim. Bergen i krig 1940–1945. Bind 1 og 2. J. W. Eide forlag. Bergen 1978.
  • Stensaker, Asbjørn. Det hendte i Bergen. J.W. Eides forlag. Bergen 1946.
  • Stortingsmelding nr. 60 (1952): Beretning om Justisdepartementets Oppgjørsavdelings virksomhet fra 1940 til 1952.

Opplysninger hos andre

En del materiale om oppgjør, rekvisisjon og krigsskader i Bergen finnes i statlige arkiver oppbevart hos Nasjonalarkivet. Sentrale arkivskapere er Justisdepartementets Oppgjørsavdeling, som forvaltet søknader, vedtak og rundskriv for hele landet; Krigsskadetrygden, som håndterte taksering og erstatningssaker for bygninger og løsøre; og Direktoratet for fiendtlig eiendom (Vestlandske fordelingskontor), som forvaltet tysk etterlatt eiendom. Her vil man også finne supplerende materiale, blant annet Landssvikarkivet med saksmapper etter sentrale aktører ved Oppgjørskontoret.

For konkrete saker kan det være nødvendig å kombinere kommunale arkivserier med statlig materiale for å få et fullstendig bilde av saksforløp og vedtak.

Lister og referanser

Les mer

Tekst: Pål-Stian Misje, Bergen byarkiv

Skriv ut artikkel
Skrevet av ,