Hva
Bak oppgjørsarbeidet under og etter 2. verdenskrig sto en rekke navngitte funksjonærer, fra de første forhandlerne i 1940 til den siste som avleverte arkivet. Nedenfor finner du opplysninger om:
- Egil Tresselt → Kommunens første, improviserte forhandler med okkupasjonsmakten våren 1940.
- Christen Gran Bøgh → Turisttrafikkomité-sekretæren som gjennom forhandlinger ledet tysk innkvartering mot hotellene og skjermet private hjem.
- Henrik Svensen → Den faglige ryggraden i kommunens håndtering av eiendomsbeslagene, fra Kriseutvalget til oppgjørsnemnda.
- Normann Quist og Sigurd Theodor Huse → De to lederne for felleskontoret 1942–44, hvis maktkamp endte i revisjon og tvangsoppløsning.
- Harald Namtvedt → Kontorets faste tekniske faginstans for takst og bygningsvurdering fra 1944.
- Nils M. B. Fosse → Daglig leder gjennom oppgjørsarbeidet, og den siste som ryddet og avleverte arkivet.
- Håkon Olsen → Bokholderen som ryddet opp i regnskapet og senere ledet arbeidet med fangesakene.
- Lilly Løtvedt → Kontorassistenten som maskinskrev, sorterte og bandt sammen selve arkivet.
- Abel Meinich-Bache → Kontorets operative utsending mot tyske Dienststellen for å begrense rekvisisjoner før vedtak.
Egil Tresselt – den første forhandleren
Da de tyske offiserene i april 1940 krevde umiddelbar innkvartering, eksisterte det ennå ingen formelle systemer for å håndtere kravene. Finansrådmannen trengte akutt en mann på bakken, og valget falt på Egil Tresselt. Fordi Tresselt var født i Hamburg og behersket tysk til fulle, var han i stand til å ta de aller første, ubehagelige forhandlingene og «konferansene» med okkupasjonsmakten.
Før Turisttrafikkomiteen kom inn og formelt overtok ansvaret for innkvarteringen, var det Tresselts operative feltarbeid og språkkunnskaper som fungerte som kommunens første, improviserte operative tiltak for å beskytte byens huseiere.
Les mer om konferansesporet han startet her.
Dokumentasjonen fra Tresselts arbeid finnes i E-serien (korrespondanse). Det tidlige administrative arbeidet fra denne fasen er også dokumentert i arkivet etter Finansrådmannen (A-0155).
Christen Gran Bøgh – diplomaten i Telegrafen
Christen Gran Bøgh var en ruvende skikkelse i Bergens kultur- og næringsliv. Med dype slektsrøtter tilbake til eidsvollsmannen og bypatrioten Lyder Sagen, bar han med seg en naturlig og historisk autoritet i byen. For ettertiden er han kanskje aller mest kjent som den visjonære kraften bak Landsutstillingen i 1928 og etableringen av Festspillene i 1953. Han var en mester til å bygge nettverk, utstyrt med en sjelden sjarme, forhandlingsevne og eleganse – en ustoppelig livsinnsats for Bergen som i 1947 innbrakte ham Kongens fortjenstmedalje i gull.
Da okkupasjonen rammet byen våren 1940, ble dette nettverket og denne diplomatiske teften et avgjørende verktøy for kommunen. Den tyske krigsmakten krevde umiddelbart tak over hodet til tusenvis av menn. For å forhindre at okkupasjonsmakten tok seg til rette med harde tvangsrekvisisjoner i private, bebodde hjem, la finansrådmannen og Kriseutvalget en strategisk plan. Utvalget vedtok 21. mai 1940 å bruke reiselivsnæringen som en buffer, og oppnevnte Bøgh, i kraft av sin rolle som sekretær i Turisttrafikkomiteen (TTK), til å utføre oppdraget.
Gjennom tallrike personlige møter og smidige forhandlinger – gjerne omtalt i kildene som «konferanser» -– sørget Bøgh for at de tyske offiserene i størst mulig grad ble ledet mot byens hoteller og pensjonater. Samtidig reiste han ut på personlige konferanser til private huseiere, for eksempel på Kalfarsiden, for å forhandle frem frivillige løsninger og unngå formelle tvangsvedtak. Slik fungerte TTK og Bøgh som kommunens fremste støtdemper i en svært dramatisk tid.
Dokumentasjonen etter Turisttrafikkomiteen og Gran Bøghs diplomati:
- I arkivet etter Oppgjørskontoret er det nettopp dette diplomatiet vi ser det fysiske avtrykket av. Den løpende korrespondansen hans ligger bevart i en egen mappe i serie E. I underserien Ea 1 mappe «Turisttrafikkomiteen – Tysk innkvartering diverse 1940-1942» finnes korrespondansen og sporene etter Bøghs konferanser.
- Lister og skjemaer over hotellkapasitet, priser og private rom finnes i G. Her ligger det fysiske resultatet av innkvarteringen, med prislister, gjestelister og beslagleggelsesbevis fra hotellene og de private hjemmene.
- I tillegg utgjør de tyngre saksmappene for rekvirerte privathjem i serien Fb selve beviset på hvordan kommunens tidlige strategi ble iverksatt i praksis. Når konferansene endte i varige tyske beslag, var det her saksmappene og det endelige økonomiske oppgjøret havnet. Deler av serien er digitalisert og tilgjengelig i Digitalarkivet.
Vedlegget nedenfor: Feltrapport fra advokat Gran Bøgh til Finansrådmannen, datert 14. september 1940. Brevet gjengir huseiernes mange unnskyldninger for å unngå frivillig innkvartering av tyske offiserer. Bergen byarkiv, A-0155.
Henrik Svensen (1904–2007) – byråkraten som bar byen
Han levde i 103 år, og la ned en betydelig livsinnsats for Bergen og nasjonen. Likevel er navnet til Henrik Svensen i dag nærmest ukjent for byens befolkning.
Sven Søren Henrik Svensen ble født på Askøy i 1904, som sønn av en maskinmester. Etter juridisk embetseksamen og noen år i Hardanger, kom han til Justisdepartementet i Oslo hvor han arbeidet fra 1933 til 1937. Da han i 1938 ble ansatt som sekretær hos finansrådmannen i Bergen, hadde han dermed bygget seg et godt administrativt nettverk i hovedstaden. Dette nettverket og hans faglige tyngde ga ham en sjelden autoritet. Allerede samme høst ble han betrodd rollen som sekretær for byens hemmelige «Kriseutvalg», som skulle forberede den sivile forvaltningen på et mulig krigsutbrudd.
Da okkupasjonen var et faktum, ble Svensen den stødige ryggraden i kommunens håndtering av tyskernes massive eiendomsbeslag. Men Svensen var også en mann av prinsipper. Da presset fra NS-myndighetene i 1942 ble for stort, og han ble truet med beordring til en sentral stilling under NS-regimet, valgte han rett og slett å si opp sin stilling i kommunen. Uten Svensens stødige ledelse forfalt Oppgjørskontoret raskt til det reneste kaos. I 1944 hadde situasjonen blitt så uholdbar at fylkesmannen så seg nødt til å bruke lov om nasjonal arbeidsinnsats for å tvangsbeordre Svensen tilbake for å rydde opp, under trussel om tvangstjeneste på festningsanlegget i Måløy. Han bøyde av for trusselen, gikk tilbake til Rådhuset, og strammet umiddelbart opp det administrative rotet med fast hånd.
Den anseelsen han nøt på begge sider, ble kanskje aller klarest demonstrert da freden kom. Da Kongen og Kronprinsen besøkte det frigjorte Bergen sommeren 1945, var det Henrik Svensen man måtte kontakte for å få audiens.
I etterkrigstiden tok han den enorme arbeidskapasiteten sin med seg videre for å bygge opp igjen samfunnet. Parallelt med stillingen som lagdommer ved Gulating lagmannsrett i landssvikoppgjøret (1945–1961), fortsatte han arbeidet for byen som formann i Bergen kommunale oppgjørsnemnd og Kontrollnemndas avdeling for husleiesaker (1945–1951). Han satt to perioder i bystyret for Høyre, før han tok steget inn på Stortinget (1954–1961). Her toppet han sin politiske karriere som formann i Militærkomiteen og medlem av Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité. At han fikk plass i sistnevnte, betydde at byråkraten fra Bergen nå var betrodd statens aller dypeste og viktigste sikkerhetspolitiske hemmeligheter.
Han avsluttet sitt lange yrkesliv som fylkesmann i Aust-Agder (1961–1974), etter et helt liv i det offentliges tjeneste.
Svensens administrative grep og formelle kamper preger særlig kopibøkene (B-serien) i A-1221, mens korrespondansen (E-serien) blant annet dokumenterer hans arbeid hos finansrådmannen i den tidlige fasen av krigen. Svensens arbeidsinnsats som sekretær i Kriseutvalget (A-0976) og hos finansrådmannen (A-0155) fra 1938 er omfattende dokumentert også i begge disse arkivene.
Byarkivet oppbevarer et lite privatarkiv etter Henrik Svensen fra 1930-tallet (A-1433).
Les mer om spenningen mellom Bergen og Justisdepartementet i Bergen kommunale oppgjørsnemnd – freden som ble for dyr | oVe.
Normann Quist og Sigurd Theodor Huse – de musikalske lederne bak det totale byråkratiske sammenbruddet
Da NS-myndighetene overtok kontrollen over personalforvaltningen i 1942, ble diplomoptikeren og den dyktige pianisten Normann Quist satt inn som sjef for Oppgjørskontoret. Året etter ble situasjonen skrudd til det absurde da ordføreren ansatte en annen musiker: Sigurd Theodor Huse var kjent i byen som tidligere «hallomann» i NRK. Nå var han ansatt som overordnet leder for det sammenslåtte kontoret i Rådhuset.
I stedet for et samspill, komponerte de to en bitter og offentlig maktkamp. Gjennom det senere politiavhøret av en kontorassistent ved kontoret, får vi et direkte innblikk i den tragikomiske hverdagen. De to sjefene kjempet åpenlyst om hvem som egentlig bestemte, overvåket hverandres telefonsamtaler via sentralbordet, og publikum ble ufrivillige vitner til en ledelse i full oppløsning.
Mens sjefene kriget, kollapset saksbehandlingen. Viktige saksmapper og husleieavtaler lå «hulter til bulter» uten system. Da Innenriksdepartementet til slutt sendte advokat Toralf Haver for å gjennomføre en revisjon, var hans dom knusende: Saksbehandlingen var elendig, og regnskapsførselen var «under enhver kritikk».
I begynnelsen av 1944 var forestillingen over. Normann Quist forlot kontoret for å melde seg til fronttjeneste i SS-skijegerbataljon Norge. Omtrent samtidig grep staten inn. På bakgrunn av Havers revisjon ble felleskontoret tvangsoppløst, Huse ble fjernet fra sin stilling, og det nye Statens oppgjørskontor ble opprettet med lokaler i Murhjørnet i Strandgaten. Arbeidet med å rydde opp i ruinene etter de musikalske nasjonalsosialistene kunne nå begynne.
Dokumentasjonen fra denne perioden finnes i journaler (serie C), eiendomssaker (serie F) samt rundskriv og kontorsjefenes arbeidsmapper (serie Z) i arkivet etter oppgjørsnemnda, A-1221. Postjournalen og kortregisteret (serie C) er digitalisert og tilgjengelig i Digitalarkivet.
Les mer om ryddegjengen som tok over nedenfor.
Harald Namtvedt – kontorets tekniske konsulent
Da Henrik Svensen etablerte Statens oppgjørskontor i Murhjørnet våren 1944, ble arkitekt Harald Namtvedt hentet inn som kontorets faste tekniske konsulent. Fylkesmannen godkjente ansettelsen i mars 1944, på samme vilkår som resten av staben: ansettelsen var «rent midlertidig», og ga ikke rett til opptak i den offentlige pensjonskassen.
Mens Fosse holdt saksflyten i gang og Olsen reddet regnskapene, var Namtvedt kontorets tekniske ryggrad. Hans rolle ble særlig avgjørende etter frigjøringen, da takstkommisjonene arbeidet på løpende bånd for å dokumentere slitasje og ødeleggelser i de frigitte eiendommene. De sakkyndige arkitektene og byggmestrene i kommisjonene utførte selve takstarbeidet ute i felten. Namtvedt var den faste interne faginstansen som bandt det tekniske arbeidet sammen med kontorets administrative saksbehandling.
Dokumentasjonen etter Namtvedts arbeid finnes særlig i eiendomssakene (serie F) og i dokumentasjon om løsøre og etterlatenskaper (serie I) i A-1221 – spesielt i underseriene Ic (originaltakster) og Id (inventarlister).
Nils M. B. Fosse – fullmektigen og sistemann på loftet
Nils Moritz Brynildsen Fosse hadde arbeidet i kommunal tjeneste siden han var 16 år gammel. Fra 1939 var han ansatt hos finansrådmannen, men ble fjernet fra stillingen av NS-myndighetene i januar 1944 etter en konflikt med den NS-innsatte finansrådmannen, som etter eget utsagn «ikke likte ham og den opptreden han viste». Da Henrik Svensen kort etter ble beordret til å opprette Statens oppgjørskontor, fulgte Fosse lojalt med over.
I Murhjørnet var Fosse den som holdt den daglige saksflyten i gang. Da arbeidet etter frigjøringen gikk over i oppgjørsnemndas regi fra 1947, trådte arbeidsdelingen mellom ham og Svensen tydelig frem: mens Svensen var formann og etter hvert førte et overordnet tilsyn ved siden av sin dommergjerning, var det Fosse som i rollen som sekretær og daglig leder faktisk drev kontoret og klargjorde det massive sakskomplekset.
Han ble den siste igjen. Da oppgjørsarbeidet nærmet seg slutten, satt Fosse alene på panteloftet i Peter Motzfeldts gate og systematiserte restmaterialet – mapper, permer og protokoller som dokumenterte et tiår med oppgjørsarbeid. Det var Fosse som sluttførte og avleverte.
Sporene etter Fosses oppryddingsarbeid finnes særlig i serie O (bortsatt materiale) i A-1221. Serien inneholder underordnet bilag- og regnskapsmateriale som ikke lot seg ferdig ordne på grunn av materialets fysiske tilstand: leiekvitteringer, Quartierschein-mapper, lysregninger, avgiftskort og gjenstander fra kontoret. Det er dette materialet Fosse systematiserte i den avsluttende fasen på panteloftet. Les mer om de siste dagene på panteloftet her.
Håkon Olsen – bokholderen på gulvet
Håkon Olsen ble hentet inn i 1943 på direkte krav fra revisor Haver for å redde et regnskap som inntil da hadde vært «under enhver kritikk». Han etablerte systematiske rutiner – hovedbøker og regningsjournaler – som i dag utgjør kontorets sammenhengende økonomiske dokumentasjon. Bokholderen ble raskt kontorets menneskelige ansikt utad, og etter frigjøringen fikk han sammen med Nils Fosse det tunge ansvaret med å veilede publikum gjennom billighetserstatningenes byråkrati.
Som hovedansvarlig for de sårbare «fangesakene» kalte han søkerne inn til personlige «forhør» på kontoret. Denne formen for «konferanse» var helt nødvendig for å danne seg et bilde av hver enkelt skjebne og finne frem argumentene som gjorde erstatning mulig – et arbeid Olsen selv senere beskrev som en endeløs gjennomlesning av mappene. Han holdt også informasjonsmøter for tidligere tysklandsfanger og reiste personlig til Stavanger for å sikre utlevering av herreløse radioapparater til byens trengende. Under en orientering om det vanskelige erstatningsoppgjøret forklarte Olsen at de ansatte verken høstet «gull eller berømmelse», men etter fattig evne forsøkte å gjøre det beste av en materie som var underlagt «menneskelig skjønn».
Sporene etter Olsens arbeid finnes i hovedbøker og kontobøker (serie Ra), regningsjournaler (serie Rb) samt regnskapsbøker (serie Rc). Hans sosiale og utredende saksbehandling ligger bevart i serien om radiosaker (serie H) og i oppgjørsnemndas saksbehandling (serie J).
Lilly Løtvedt (L.L) – arkivets initialer
Lilly Løtvedt ble ansatt som kontorassistent tidlig i 1943. Da Henrik Svensen i 1944 plukket ut kjernen av sin ryddegjeng, var hun den eneste kvinnen som ble spesielt utvalgt til å bli med over til det nye Statens oppgjørskontor i Murhjørnet. Det var et tydelig kvalitetsstempel.
Sammen med sine kolleger skapte hun fysisk selve arkivet. Hun maskinskrev referater, sorterte bilag, systematiserte norsk og tysk korrespondanse og bandt sammen det enorme papirberget. Hennes håndskrift finnes i utallige usignerte avtrykk, over alt i dette arkivet.
Det håndfaste resultatet av hennes innsats finner vi særlig i de innholdsrike eiendomssakene (serie Fb), i korrespondansen og saksbehandlingen knyttet til løsørearbeidet (serie Ia og Ib), samt i lønningslistene som dokumenterer bemanning og daglig drift (P-serien).
Abel Meinich-Bache – mannen på byen
Abel Meinich-Bache hadde bakgrunn fra Tyskland og ble ansatt som midlertidig kontorassistent ved Oppgjørskontoret tidlig i 1943. I et internt notat understreker kontorsjef Normann Quist at tiden hans «for størstedelen [er] opptatt med arbeid på byen», ikke ved skrivebordet.
Funksjonen hans var å være kontorets operative utsending: han gikk på byen, møtte representanter for ulike tyske Dienststellen og forsøkte å tilpasse eller begrense rekvisisjonene før de ble endelige vedtak og utkastelser. Der Tresselt i 1940 håndterte de første improviserte forhandlingene, opererte Meinich-Bache i det tyngre, mer formaliserte byråkratiet fra 1943 – midt mellom rekvisisjonsnemndas vedtak og oppgjørsforvaltningens økonomiske behandling.
Sporene etter hans arbeid fordeler seg over flere arkiver. Rammen for arbeidet – selve rekvisisjonsvedtakene – finnes i arkivet etter Boligformidlingsnemnda (A-0247), der saksarkivet i dag er fragmentarisk. I arkivet etter Oppgjørsnemnda, A-1221 avtegner arbeidet seg mest i rekvisisjons- og eiendomssakene (serie Fa og Fb). Det interne notatet fra Quist om hans arbeid på byen ligger i arkivet etter Finansrådmannen (A-0155).
Hvor
Dokumentasjonen er i hovedsak å finne i arkivet etter Bergen kommunale oppgjørsnemnd, A-1221. Personenes arbeid avtegner seg særlig i møtebøker (serie A), kopibøker og journaler (serie B og C), korrespondansen (serie E), eiendomssakene (serie F), regnskapet (serie R) og referansematerialet (serie Z).
I tillegg finnes kilder i arkivene etter Finansrådmannen (A-0155) og Boligformidlingsnemnda (A-0247).
Hvilke opplysninger
Arkivet inneholder ikke egne personalmapper for de enkelte funksjonærene; sporene etter arbeidet deres ligger spredt i kontorets løpende serier.
Sentralt står møtebøkene (serie A) med nemndas vedtak og drøftinger, kopibøkene (serie B) og journalene med tilhørende kortregister (serie C), korrespondansearkivet (serie E) med tidlige spor etter Turisttrafikkomiteens arbeid, og eiendomssakene (serie F) som følger eiendommene fra tysk beslag til endelig oppgjør.
Innkvarteringen i hoteller og private hjem er dokumentert i serie G, fordelingen av herreløse radioapparater i serie H, og arbeidet med løsøre og etterlatenskaper i serie I. Regnskapet (serie R) dokumenterer den økonomiske kontrollen Håkon Olsen bygde opp, mens lønningslister og bemanningsoversikter (serie P) viser den daglige driften. Rundskriv og kontorsjefenes arbeidsmapper finnes i referansematerialet (serie Z).
Digitalisert
Flere av de mest sentrale seriene er digitalisert og fritt tilgjengelig i Digitalarkivet: postjournal 1942–1944 serie (Ca) med tilhørende kortregister (Cb), protokoller over rekvirerte eiendommer (Fa) og saksmapper for enkelteiendommer (Fb), radiosakenes administrative saksbehandling (Ha) og publikums søknader (Hb), samt inventarlister fra frigitte eiendommer (Id). Les i kildene på Digitalarkivet.
Lover mv. knyttet til emne
Funksjonærenes arbeid var styrt av et lovverk som endret seg gjennom okkupasjonen og etterkrigstiden:
- Rundskriv av 22. desember 1941: Overførte utbetalingsplikten for tyske beslag til den norske stat, og var den direkte foranledningen til opprettelsen av Oppgjørskontoret 8. januar 1942.
- Lov av 7. november 1942: Om rett for kommuner til å kreve avstått bruksrett til husrom m.v. Dannet grunnlaget for det kommunale felleskontoret.
- Lov om nasjonal arbeidsinnsats: Anvendt i februar 1944 som tvangshjemmel da Henrik Svensen ble beordret tilbake for å lede oppgjørsarbeidet.
- Lov nr. 4 av 25. april 1947 (Krigsskadeerstatningsloven): Dannet fundamentet for Bergen kommunale oppgjørsnemnd og innførte prinsippet om behovsprøvde billighetserstatninger.
- Justisdepartementets rundskriv av 7. juni 1948: Påla nemnda å samle inn søknader og fordele herreløse radioapparater.
Klausulering og tilgang
Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig for bruk. Enkelte saksmapper kan inneholde sensitive personopplysninger.
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
- 2006-05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
- 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Prodedyrer for bestilling/fremfinning
Du kan be om innsyn på våre nettsider: Bergen kommune – Bergen byarkiv.
Litteratur og kilder
- Greve, Tim. Bergen i krig 1940–1945. Bind 1 og 2. J. W. Eide forlag. Bergen 1978.
- Stensaker, Asbjørn. Det hendte i Bergen. J.W. Eides forlag. Bergen 1946.
- Stortingsmelding nr. 60 (1952): Beretning om Justisdepartementets Oppgjørsavdelings virksomhet fra 1940 til 1952.
Opplysninger hos andre
En del materiale om de involverte og om selve oppgjøret finnes i statlige arkiver hos Nasjonalarkivet. Sentrale arkivskapere er Justisdepartementets Oppgjørsavdeling, Krigsskadetrygden og Direktoratet for fiendtlig eiendom (Vestlandske fordelingskontor). Landssvikarkivet inneholder saksmapper etter enkelte av aktørene ved kontoret. Saksmappene for bil-, båt- og fangesaker oppbevares ved Nasjonalarkivet i Oslo.
Lister og referanser
- A-1221 Bergen kommunale oppgjørsnemnd. Se arkivliste på Arkivportalen her.
- A-0247 Bergen kommune. Boligformidlingsnemnda
- A-0155 Bergen kommune. Finansrådmannen
Tekst: Pål-Stian Misje, Bergen byarkiv