,

Hva

Denne epoken dokumenterer opprettelsen av Oppgjørskontoret i januar 1942, samordningen med rekvisisjonsforvaltningen i et felles kontor, og den administrative omleggingen som endte med delingen av kontorfelleskapet i 1944. Epoken inngår i det samlede oppgjørsarbeidet i Bergen 1940-1950.

Brudd i betalingslinjene og behovet for ny oppgjørsfunksjon 

Overføringen av betalingsplikten for rekvirerte boliger fra tyske til norske myndigheter ved årsskiftet 1941/42 markerte et avgjørende brudd i den kommunale håndteringen av innkvarterings- og boligsakene i Bergen. Det som frem til da hadde vært preget av tysk betaling kombinert med kommunal tilrettelegging, ble nå et direkte kommunalt økonomisk ansvar. Endringen avdekket raskt mangelen på faste rutiner for beregning, utbetaling og kontroll av husleie, erstatning og vedlikeholdskostnader knyttet til de stadig flere rekvisisjonene. 

Opprettelsen av Oppgjørskontoret 

Som følge av dette ble Oppgjørskontoret opprettet 8. januar 1942 som en særskilt kommunal enhet for økonomisk behandling av rekvisisjonssakene. Kontoret ble lagt under finansavdelingen og fikk ansvar for økonomiske oppgjør, taksering, erstatningsberegninger og registrering av rekvirerte eiendommer. Henrik Svensen ble knyttet til opprettelsesfasen og representerte et forsøk på å etablere en mer formalisert og juridisk forankret oppgjørsforvaltning innenfor et felt som frem til da hadde vært preget av improvisasjon og ad hoc-løsninger. 

Samordningen av rekvisisjon og oppgjør 

Opprettelsen av Oppgjørskontoret innebar imidlertid ikke at rekvisisjonsarbeidet ble avlastet eller avgrenset. Det ble som følge av dette opprettet et sivilt rekvisisjonsutvalg med ordføreren som formann, og med overordnet vedtaksmyndighet i det stadig økende antallet saker på området. Forholdet mellom vedtaksmyndighet og økonomisk gjennomføring forble tett sammenvevd. Allerede sommeren 1942 ble det derfor besluttet å samordne oppgjørsarbeidet og rekvisisjonsarbeidet i ett felles kontor, Oppgjørs- og rekvisisjonskontoret. Denne løsningen samlet den praktiske rekvisisjonsforvaltningen og det økonomiske oppgjørsarbeidet i én organisatorisk enhet, lagt under finansrådmannens administrasjon. 

Felleskontoret i praksis 

Felleskontoret fikk i første omgang lokaler i den gamle jernbanestasjonen i Christies gate 10 (Vossabanen), sammen med kommunens eiendomsforvaltning. Normann Quist ble ansatt som leder for kontorfelleskapet. Under hans ledelse ble rekvisisjon og oppgjør håndtert i tett funksjonell sammenheng. Denne organiseringen avspeiles også i arkivmaterialet, der møteprotokollene fra rekvisisjonsutvalget (A-0247) og eiendomssakene i Fb-serien i A-1221 danner en arkivsammenheng som binder de to funksjonene tett sammen. 

Samtidig innebar samordningen en uklar ansvarsdeling og et betydelig administrativt press, ettersom både bolignøden og antallet beslaglagte eiendommer fortsatte å øke. 

Tilsyn, kritikk og flytting til rådhuset 

Våren 1943 ble kontoret flyttet fra Christies gate til Rådhuset, et grep som kan sees som et forsøk på å styrke den administrative kontrollen og formaliseringen av arbeidet. Flyttingen fant sted samtidig med at sentrale myndigheter i økende grad rettet oppmerksomheten mot forholdene i Bergen. Et ettersyn våren 1943 avdekket mangelfulle saksbehandlingsrutiner og en regnskapsførsel som ble karakterisert som sterkt kritikkverdig. Kritikken rammet ikke én enkelt funksjon, men pekte på strukturelle svakheter ved samordningen av rekvisisjon og oppgjør innenfor én og samme enhet. 

Oppløsningen av felleskontoret og delingen i 1944 

Arbeidsmengden fortsatte å øke gjennom 1943, samtidig som felleskontoret ble stående i skjæringspunktet mellom kommunale vedtak, tyske krav og statlige kontrollinstanser. Denne situasjonen gjorde kontorfelleskapet særlig sårbart. I begynnelsen av 1944 besluttet fylkesmannen å oppløse felleskontoret og etablere to separate kontorer. Oppgjørskontoret fikk et snevert og klart definert mandat knyttet til fastsettelse og utbetaling av erstatning for beslaglagt eiendom samt økonomiske utbetalinger i forbindelse med vedlikehold og ombygging. Rekvisisjonskontoret ble samtidig skilt ut som en egen kommunal enhet med ansvar for de upopulære boligrekvisisjonene og den praktiske håndteringen av innkvarteringsspørsmålene. 

Oppløsningen av kontorfelleskapet markerte slutten på en administrativt krevende fase der rekvisisjon og oppgjør hadde vært samlet. Delingen i 1944 la grunnlaget for den videre statliggjøringen av oppgjørsarbeidet og innledet en ny fase i forvaltningen av krigens økonomiske ettervirkninger. 

Les mer om det nye oppgjørskontoret som ble opprettet i Murhjørnet i artikkelen et kontor på egne premisser og om Henrik Svensen som nå var tilbake som sjef.

Offisielt brev fra Nasjonal Samlings Personalkontor til ordføreren, datert 6. august 1942. Skrivet godkjenner utnevnelsen av Normann Quist fordi han ansees som politisk positivt innstilt. Bergen byarkiv, A-1221.

Hvor

Kjernematerialet for denne epoken finnes i arkivet etter Oppgjørsnemnden (A-1221), særlig i journaler og registre i C-serien, korrespondanse i E-serien samt eiendomssaker i F-serien.

Oppgjørsarbeidet i epoken er tett sammenvevd med rekvisisjonsforvaltningen, og materiale finnes derfor også hos beslektede arkivskapere: 

  • A-0247 Boligformidlingsnemnda (Rekvisisjonskontoret) dokumenterer rekvisisjonsvedtakene som Oppgjørskontoret betalte ut for, og som ble samordnet med oppgjørsarbeidet i felleskontoret.
  • A-0155 Finansrådmannen rommer den overordnede rammen Oppgjørskontoret lå under, blant annet korrespondansen om ombyggingen av formannskapssalen (1943) og departementets revisjonspålegg samme år.
  • A-0511 Rådmannen for 4. avdeling ble den administrative overbygningen for det kommunale Rekvisisjonskontoret etter delingen i februar 1944.

Hvilke opplysninger

Kildene viser hvordan oppgjørsarbeidet ble en formalisert, samordnet forvaltning. Materialet dokumenterer etableringen av Oppgjørskontoret, opprettelsen av felleskontoret for rekvisisjon og oppgjør, og den tette koblingen mellom boligrekvisisjon, eiendomsforvaltning og økonomisk oppgjør i 1942-1944. 

Journaler og registre (serie C) med postjournal og kortregister, korrespondansearkivet (serie E) og kopibøkene (serie B) viser sakstilfang, arbeidsrutiner og kontaktflate mot andre myndigheter. Eiendomssakene (serie F) gjør det mulig å følge enkelteiendommer gjennom rekvisisjon, bruk og oppgjør. 

Arkivsammenhengen mellom A-1221 og A-0247 er særlig tydelig i møtebøkene (serie A). Rekvisisjonsutvalgets møteprotokoll (Ab) er inkludert i A-1221 fordi den dokumenterer kommunale vedtak som dannet grunnlaget for Oppgjørskontorets videre arbeid med økonomisk oppgjør og erstatning. 

Møteprotokollen fungerer som et bindeledd mellom krigstidens rekvisisjonsforvaltning og etterkrigstidens oppgjør, og må leses sammen med materialet i A-0247 for å gi et dekkende bilde av saksgangen. Kontorsjef Normann Quist var en viktig del av ledelsen av felleskontoret i perioden 1942–1944 og er det personbårne bindeleddet mellom de to arkivene. 

Digitalisert

Deler av materialet fra denne tiden er tilgjengelig i Digitalarkivet. Dette gjelder postjournal for Bergen kommunale oppgjørskontor januar 1942-mars 1944 (serie Ca) og tilhørende kortregister (Cb), samt protokoller over rekvirerte eiendommer (Fa) og et utvalg saksmapper (Fb). Se kildene her Digitalarkivet.

Lover mv. knyttet til emnet 

  • Innenriksdepartementets rundskriv av 22. desember 1941: overførte betalingsplikten for rekvirerte boliger fra tyske til norske myndigheter fra årsskiftet 1941/1942. 
  • Ordførerens vedtak av 8. januar 1942: opprettet Oppgjørskontoret som egen enhet under finansavdelingen. 
  • Lov av 7. november 1942 om rett for kommuner til å kreve avstått bruksrett til husrom m.v.: den sentrale hjemmelen for tvungen boligrekvisisjon, som utløste kraftig økning i saksmengden.
  • Ordførerens vedtak (j.nr. 777/1943): formaliserte samordningen som var besluttet sommeren 1942, og fastslo at rekvisisjonsarbeidet og oppgjørsarbeidet skulle drives som ett kontor, Oppgjørs- og rekvisisjonskontoret, under én felles leder. Vedtaket ble godkjent av Innenriksdepartementet.
  • Fylkesmannens beslutning og Bergens kommuneforhandlinger (sak 44/1944): oppløste felleskontoret og delte det i Statens oppgjørskontor og det kommunale Rekvisisjonskontoret (lagt under Rådmann for 4. avdeling). 
  • Lov om nasjonal arbeidsinnsats: brukt 23. februar 1944 for å beordre Henrik Svensen som leder for Statens oppgjørskontor. 
  • Rundskriv av 11. november 1944: kodifiserte leiebestemmelsene og fastsatte maksimalsatser for kvartergodtgjørelse. 

Klausulering og tilgang 

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig. Enkelte saksmapper og dokumenter kan inneholde personopplysninger eller andre sensitive opplysninger.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • 2006-05-19-16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
  • 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Du kan be om innsyn på våre nettsider: Bergen kommune – Bergen byarkiv.

Litteratur og kilder

Lister og referanser

Les mer

Mer detaljerte kildehenvisninger

Kildene i dette oppslaget dekker perioden fra opprettelsen av oppgjørskontoret i januar 1942 til delingen av kontoret i februar 1944. Materialet er hentet fra arkivet etter Bergen kommunale oppgjørsnemnd (A-1221) og Finansrådmannens arkiv (A-0155). Arkivene viser hvordan kontoret vokste fra ett enkelt kontor i Rådstuplass 4 til et stort apparat som disponerte formannskapssalen på Rådhuset, og hvordan NS-styret og Innenriksdepartementets revisjonspålegg la grunnlaget for den tvungne delingen.

Se vedlegg.

Nyordning og administrativ omlegging (1942–1944)Last ned

Tekst: Pål-Stian Misje, Bergen byarkiv

Skriv ut artikkel
Skrevet av ,