Ordet borgerskap brukes med tre betydninger: I moderne tid kan en person ha borgerskap i et land, d.v.s. ha en del lovbestemte rettigheter og plikter i det landet. Ordet er også brukt om en sosial gruppe i samfunnet, d.v.s. den gruppen som utgjør «borgerskapet», sett som motsetning til andre sosiale grupper som for eksempel adel, […]
I byene var fra middelalderen av alle våpenføre menn lovmessig pliktige til å holde våpen og delta i forsvaret av byen. I ufredstider var det vanlig at byen stilte borgerkorps, som så ble oppløst så snart krigssituasjonen var over. I de største byene derimot klarte man seg med garnisoner i fredstid. På 1700-tallet ble faste […]
Buekorps er en organisasjon for og av barn, der eksersis, marsjering, turer og utflukter er vesentlige elementer. Buekorpsene i Bergen ble dannet på midten av 1800-tallet, og har trolig sitt opphav i datidens borgervæpning – som ekserserte på Engen. Borgervæpningens oppvisninger bar etter hvert preg av underholdning. Buekorpsene er organisert på liknende måte som borgervæpningen var, og har flere av […]
I forbindelse med 100-årsjubileet for Grunnloven i 1814 ønsket Bergen kommune å publisere et verk om byens historie for perioden 1814-1914. Tidsmessig var en for sent ute til å få engasjert én historiker til å skrive, derfor ble jubileumsskriftet en artikkelsamling hovedsakelig skrevet av kommunale tjenestemenn, og satt sammen til et 3-binds verk. Å beskrive den kommunale utvikling ble […]