Det følgende er en veiledning for forfattere som skal bidra til Byarkivets oppslagsverk. I denne sammenheng tas kun opp bruken av feltene og innholdsmessige spørsmål. Oppslagene er strukturert i inntil 14 deler. Brukene av de enkelte feltene forklares nedenfor. Det er ikke nødvendig å benytte alle feltene. Standard lengde på et oppslag bør […]
Selgekoner eller kurvekoner var tidlig på 1800-tallet betegnelsen på enker som hadde fått privilegium på ambulerende handel på byens gater. Dette fortinnet ble gitt som en håndsrekning for at disse kvinnene selv kunne tjene til livets opphold gjennom å selge brød, frukt, egg, fisk og en del andre varer. Det var altså en mellomting mellom […]
Cutty Sark Tall Ships» Race er en av verdens største internasjonale regattaer for større seilskuter. Den har vært arrangert siden 1956 av The International Sail Training Association (ISTA). Formålet med regattaen er å bringe sammen unge mennesker med ulik bakgrunn og nasjonalitet. De skal kappseile på åpent hav, knytte internasjonale vennskapsbånd og få forståelse for […]
Almisse er opprinnelig betegnelsen på en barmhjertighetsgjerning eller en gave til nødlidende. Kirken organiserte innsamling og fordeling av almisser til de fattige. Denne oppgaven ble overtatt av fattigvesenet, og almisser ble i alle fall i Bergen betegnelsen på kontant hjelp til fattige på 17- og 1800-tallet. Begrepet synes ikke å ha vært brukt i de tidligere […]
Stadsportarkivet er navnet på det gamle hovedarkivet for Bergen. Navnet sitt har det fordi det var oppbevart i Stadsporten fra 1792 til 1971. Fra starten inneholdt det både kommunale og statlige arkiver. De statlige delene ble skilt ut i 1885 og 1922, og dannet grunnstammen i Statsarkivet i Bergen. De kommunale delene ble stående til […]
Med lovforarbeider mener vi de dokumentene som leder opp til og fører frem til det endelige lovvedtaket. Disse dokumentene, særlig odelstingsproposisjonen, har stor betydning når det gjelder å fortolke loven og forstå den riktig. Siden 1814 har disse dokumentene vært trykt i publikasjonen «Stortingsforhandlinger», som byarkivet har et eksemplar av. Etter 1897 har de også […]
Nordfargjelden var et sentralt begrep i nordlandshandelen på Bryggen i Bergen. Gjelden representerte båndet mellom en handelsstue og kunden. Gjelden økte eller minket alt ettersom fisket var dårlig eller godt. I nordfarkladdene kan vi se hvordan hvert enkelt stevne øket eller minket gjelden, og i nordfaruttrekkene ser vi utviklingen over flere år. Det er lett å […]
Nordfarkladder er navnet på den viktigste protokollrekken i nordlandshandlerarkivene. Den gir oversikt og detaljkunnskap om hver enkelt handelstransaksjon mellom handelsmannen på Bryggen og hans kunde fra Nord-Norge, mengder, vareslag og priser. De mest fullstendige seriene med nordfarkladder finnes i arkivene etter Chr. Ameln (A-0615), G. og B. Voss (A-0616), Vedeler (A-0619), Ellerhusen (A-0582) og Mohn […]
Bryggen – tidligere kalt Kontoret eller Tyskebryggen – er ett av Bergens mest særpregete områder, og også ett av de aller eldste. Bygningsmønsteret går tilbake til middelalderen med sine karakteristiske dobbeltgårder. De eldste delene av Bryggen slik den fremstår i dag går tilbake til de første årene etter den store bybrannen i 1702. I sin […]
Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt, både i den hanseatiske perioden og senere. Unge menn kom inn i fellesskapet som stuedrenger (stabenjungen) med oppgaver knyttet til dagliglivet i stuene, etter 3-4 år avanserte de til skutedrenger (schutenjungen) som hadde oppgaver bl.a. knyttet til lossing og lasting av nordlandsjektene. Etter nok noen år kunne man – etter […]
«Kontoret» var navnet på den handelsorganisasjon som ble drevet av kjøpmennene på Bryggen. Det tyske Kontor oppstod på 1350-tallet som en organisasjon av tyske kjøpmenn fra Hansaforbundet. Det utgjorde en klart adskilt del av byen i flere hundre år, men fikk sin makt svekket utover 1600-tallet. Etter hvert tok bryggekjøpmenn bergensk borgerskap og stuer kom over […]
Det har vært hevdet at Bergen er grunnlagt på tørrfisk. Sikkert er det at Bergens strategiske plassering mellom Nord-Norge og de nordeuropeiske byene gjorde byen til et naturlig knutepunkt for handelen mellom disse områdene. I 1191 beskrives situasjonen slik: «Tørrfisk, som kalles skrei, er det så mye av at den hverken kan måles eller telles. […]
Som benevnelse på det området vi idag kaller Bryggen dukket navnet Tyskebryggen opp på midten av 1800-tallet. Det er ikke offisielt med i N.Nicolaysens forslag til navnesetting av byens gater fra 1857. Han foreslår at området kalles Bryggen, som tidligere. Dette ble også bifalt av bystyret. Men, i samme vedtak heter det også at «Gaden […]
«Hansa» eller «Hanse» er mellomtysk, og betydde opprinnelig en flokk eller gruppe menn, gjerne bevæpnede. Etterhvert ble det brukt om en gruppe kjøpmenn. Til å begynne med var disse gruppene av kjøpmenn av tidsbegrenset karakter, i Bergen gjerne lagt til sommersesongen. Når høsten kom, ble forbundet oppløst. og kjøpmennene returnerte. Fra midten av 1200-tallet begynte […]
Bergenfarer – eller Bergenfahrer på tysk – er betegnelsen på tyske og nederlandske kjøpmenn som drev handel på Norge gjennom Bergen. Denne handelen lar seg spore tilbake til 1248, og fikk et organisatorisk uttrykk omkring midten av 1300 tallet gjennom oppkomsten av Det tyske Kontor i Bergen ca. 1350 og Kompagnie der Lübecker Bergenfahrer rundt 1380. […]
Bergen kommune valgte 26. juni 2000 å avslutte en 166 år lang tradisjon med hensyn til styresett. Formannskapsprinsippet ble erstattet av en parlamentarisk styreform. Fra 26. juni 2000 er byrådet det øverste utøvende organ i kommunen. Bergens første «byregjering» er byrådet Anne-Grete Strøm-Erichsen som hadde sitt første møte 27.juni 2000. Byrådet startet ut med 7 medlemmer, men […]
Gesellkladder er en type regnskapsbøker som ble ført i forbindelse med nordlandshandelen på Bryggen. Gesellkladden ble ført av gesellen under lossing og lasting av nordlandsjektene. Til grunn for innførslene ligger kontrolltelling ved lossing og lasting samt varebestillinger gitt muntlig på stedet eller skriftlig gjennom brev eller hjemsedler evt. også bruk av pakkbøker. Beløpene førte han deretter over […]
Priskurant betegner oftest en liste over løpende, gjengse priser. Innenfor nordlandshandelen var priskuranten et konkurranseregulerende middel, en avtale kjøpmennene gjorde seg imellom. Det spesielle ved denne var at den regnet minimumspris for varene nordfra og maksimumspris for de varer man selv solgte. Systemet åpnet dermed for en viss rabattordning overfor gode kunder, men ikke for […]
Hjemsedler er en spesiell kommunikasjon som er knyttet til Nordlandshandelen. Det var de færreste av de nordnorske fiskerne som selv hadde anledning til å seile til Bergen med sine varer. De fleste benyttet seg av andres jekter. Som kommunikasjon med sin kjøpmann i Bergen sendte de med jekteskipperen en såkalt hjemseddel. På den hadde de skrevet […]