Forfatterarkiv for: Arne Skivenes

Opprinnelig var Hansadagen det øverste organet for Hansaforbundet. Det var en nokså løs organisasjon, uten faste møter og uten egentlig juridisk makt. Men den som ikke fulgte opp vedtak kunne bli ekskludert fra forbundet. Hansaforbundet ble administrert fra Lübeck. Den første Hansadagen ble trolig holdt i 1356, og den siste i 1669. Da var allerede […]


Skrevet av

Med personarkiver mener vi arkiver etter enkeltpersoner eller familier. De fleste personarkivene som er bevart stammer fra personer med en viss posisjon i samfunnet: politikere (hos oss: en del ordførere), vitenskapsmenn (f.eks. Aksel Sømme, Kristian Bjerknes), kunstnere, forfattere (f.eks. Albert Henrik Mohn), næringslivsledere osv. Men det er også bevart en rekke arkiver etter mennesker som ikke […]


Skrevet av

Med privatarkiv menes arkiv som er produsert av andre enn offentlige instanser. De vanligste privatarkivene er etter bedrifter, organisasjoner, institusjoner, stiftelser, enkeltpersoner og familier. Kildene fra privatarkivene er avgjørende for å få et bredt og representativt kildemateriale for beskrivelse av et samfunns historie. Bergen Byarkiv og Lokalhistorisk Arkiv i Bergen har mottatt en lang rekke […]


Skrevet av

Den tyske okkupasjonen under 2. verdenskrig brakte Bergen under nazistisk styre og nazistiske symboler og tankegods ble for en tid meget synlige. Okkupasjonsårene 1940 – 1945 er en markert periode i byens historie. For å dokumentere for ettertiden hvordan disse årene forløp, med tysk okkupasjon, nazifisert styre, motstandsarbeid, matmangel og rasjonering, bombing og blending, sabotasje […]


Skrevet av

Den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45 frembrakte motstandsarbeid av mange slag, fra den daglige holdningskampen til etterretning, sabotasje og militære aksjoner. Flere motstandsgrupper arbeidet med utgangspunkt i Bergen. Okkupasjonsårene 1940 – 1945 er en markert periode i byens historie. For å dokumentere for ettertiden hvordan disse årene forløp, med tysk okkupasjon, nazifisert styre, motstandsarbeid, matmangel […]


Skrevet av

Den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45 frembrakte motstandsarbeid av mange slag, fra den daglige holdningskampen til etterretning, sabotasje og militære aksjoner. Flere illegale grupper arbeidet med utgangspunkt i Bergen. Okkupasjonsårene 1940 – 1945 er en markert periode i byens historie. For å dokumentere for ettertiden hvordan disse årene forløp, med tysk okkupasjon, nazifisert styre, motstandsarbeid, matmangel og […]


Skrevet av

Okkupasjonsårene 1940 – 1945 er en markert periode i byens historie. For å dokumentere for ettertiden hvordan disse årene forløp, med tysk okkupasjon, nazifisert styre, motstandsarbeid, matmangel og rasjonering, bombing og blending, sabotasje og straffereaksjoner m.m., har det vært innsamlet materiale i regi av to forskjellige kommunale okkupasjonshistoriekomiteer. I tillegg er det materiale i mange […]


Skrevet av

Slektsforskere er blant arkivinstitusjonenes flittigste brukere. Men hovedkildene – til personers slektskapsforhold, fødsel, giftermål og død – ligger i de statlige arkivene, Riksarkivet og Statsarkivene. I Norge er funksjonsfordelingen mellom stat og kommuner slik at det er hovedsakelig supplerende materiale som kan finnes i de kommunale arkivene. I vedlagte artikkel «Hva kan Byarkivet tilby slektsforskerne?» […]


Skrevet av

Det er sagt at bergenserne elsker store arrangementer, enten det er festligheter, jubileer, messer eller opptog. Folk går mann av huse, fyller gater og forsamlingslokaler, går i prosesjoner og opptog, fråtser i smaksprøver, klatrer i klatrestenger, kappror, kler seg ut, holder taler og synger Bergenssangen. Slik aktivitet blir det også arkiv av, og mange arrangementskomiteer […]


Skrevet av

Det er mange betegnelser som har vært og er i bruk om styrende organer i organisasjoner, bedrifter og offentlige virksomheter. Betydningene går ofte over i hverandre, og overlapper ofte også med betegnelser grupper som er nedsatt for håndtere, utrede eller forvalte avgrensede områder. Et styre er et kollegium med tildelt myndighet over en organisasjon eller virksomhet. […]


Skrevet av

Utstillinger og messer har lange tradisjoner som virkemiddel for produsenter som vil bringe kjennskap om nye varer ut til kundene. De kan fungere som egne organisatoriske uttrykk eller være arrangert i regi av bransjeorganisasjoner eller andre foreninger. Noen ganger kan slike arrangementer være lagt opp som store nasjonale eller internasjonale begivenheter, f.eks. landsutstillingene i første […]


Skrevet av

Det er mange betegnelser som er og har vært i bruk for grupper som blir utvalgt eller nedsatt for å utrede eller styre avgrensede fagfelter eller oppgaver. Betydningene går delvis over i hverandre. Bruksmønstre kan være noe forskjellig i offentlig og privat sektor. Komite betegner opprinnelig et utvalg av en større forsamlings medlemmer som på […]


Skrevet av

Huspapirer kalles ofte de dokumentsamlinger som har fulgt eldre hus og eiendommer gjennom eierskiftene. De består som regel av skjøter, kjøpekontrakter, grunnmålinger og kartforretninger, takseringer, kvitteringer på innbetalt grunnleie, eiendomsskatt og andre avgifter. I Byarkivet finnes en del huspapirer som egne samlinger organisert rundt eiendommens adresse. Dette er som regel papirer som er innlevert til […]


Skrevet av

  Nordfaruttrekk kalles den protokollen i et nordlandshandlerarkiv der den enkelte kundes totalbeløp for debet og kredit for hvert stevne (2 g. pr. år) blir overført. Uttrekksprotokollene gir oss derfor et konsentrat av gjeldsutviklingen over en lang årrekke. De bør imidlertid sammenholdes med nordfarkladdene for å gi et korrekt bilde. De fungerer også som register […]


Skrevet av

Det finnes ikke noe som heter Arendalssmuget i Bergen. Men både denne og andre norske byer kunne ha prydet bergenske smug med sine navn dersom kaptein H. Lund hadde fått det som han ville i 1881. Han skulle nemlig komme opp med forslag til faste navn på alle byens gater og smug, inkludert de som […]


Skrevet av

Mascopibøker eller nabobøker kalles de protokoller der fellesutgifter, reglementer og andre fellessaker for de kjøpmenn som hørte til samme bryggegård ble ført inn. Ordet kommer fra mellomtysk matschopie (nederlandsk: maatschappij) som betyr kompaniskap eller handelsselskap. Ordet har funnet veien inn i det norske språk som maskepi, som betyr et hemmelig selskap av litt luguber karakter. […]


Skrevet av

9. august 1881 gjorde Bergen Bystyre vedtak om å skifte ut de gamle rodebetegnelsen med gatenavn og nummer. Med dette fikk de fleste av byens gater det navn de har beholdt til i dag, og husene fikk nummer til den gaten de lå i. Før dette var byen inndelt i 24 roder, og Sandviken i […]


Skrevet av

25. september 1817 søkte det hollandske skipet «de Zee Ploug» (noen ganger skrevet som «de Zee Plog» eller «de Zee Ploeg») nødhavn ved Skjelanger ytterst på Holsnøy. Skipet var på vei fra Amsterdam til Amerika med ca. 500 emigranter fra Würtemberg om bord. Skipet kom ut for storm i Nordsjøen og mistet deler av riggen […]


Skrevet av

Fra middelalderen og frem til 1930-tallet var den indre kommunikasjonen i Bergen helt avhengig av sjøveis personbefordring. Sagen og Foss sier i sin Bergensbeskrivelse at «Bergen har, ligesom Venedig, en mængde Gondoliers, der nære sig ved færdselen paa Byens Vaag.». Denne trafikken ble besørget av de såkalte fløttmenn eller fergemenn. De hadde sine faste stasjoner […]


Skrevet av