Kirkevergen har ansvaret for den daglige driften av kirker og kirkegårder i kommunen. Han skal føre tilsyn med ansatte og bygninger, føre regnskap, utrede budsjettforslag, forberede saker og gjennomføre vedtak med mer. Kirkevergen er en svært gammel stilling som går helt tilbake til reformasjonen. Etter kirkeordinansen 1539 hadde kirkevergen ansvar for kirkens regnskap. Norsk lov fra […]
Bergen begravelsesvesen hadde som sine fremste oppgaver å sørge for begravelser og kremasjoner, men også å sørge for beplanting og vedlikehold av graver for private. I den forbindelse ble det gjerne opprettet gravlegater. Videre skulle begravelsesvesenet sørge for å disponere kirkegårdsarealet på best mulig måte, og med tiden fikk det også ansvaret med å planlegge […]
Mariakirken er kirke for Maria menighet og er med sine 330 sitteplasser den minste av de tre middelalderkirkene i Bergen. Mariakirken ble tatt i bruk midt på 1100-tallet, men ble muligens påbegynt allerede på slutten av 1000-tallet. Den regnes derfor som Bergens eldste nåværende bygning. Kirken har blitt skadet av brann en rekke ganger i […]
Korskirken er en av Bergens tre middelalderkirker, og dermed en av byens eldste bygninger. Kirken nevnes første gang i Sverres saga i 1181. Sannsynligvis er bygget påbegynt på midten av 1100-tallet. Navnet kommer av at kirken ble viet til det hellige kors. Kirkebyggets korsform er fra første halvdel av 1600-tallet da de to sidefløyene ble reist. Korskirken […]
Domkirken i Bergen er hovedkirke for Bjørgvin bispedømme, og sognekirke for Domkirken menighet. Den har ca. 1000 sitteplasser. Domkirken var i middelalderen kjent som Olavskirken i Vågsbunnen. Den nevnes i Sverres saga i 1181. På første halvdel av 1200-tallet ble kirken overtatt av fransiskanerne, som anla et kloster rundt den. Kong Magnus Lagabøte ble gravlagt der. Kirken brente to […]
Nykirken ligger på Nordnes med utsikt over Vågen, og er byens eneste barokk-kirke. Bakgrunnen for å bygge en kirke der var at beboerne på Nordnes, som opprinnelig hørte inn under Domkirkens sogn, syntes at kirkeveien ble for lang og besværlig. På begynnelsen av 1600-tallet gikk nemlig Vågen adskillig lenger inn enn i dag, og var til […]
I byer med flere kirkesogn skal det opprettes et kirkelig fellesråd. Fellesrådet skal ivareta de administrative og økonomiske oppgavene på vegne av sognene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, fremme samarbeidet mellom menighetsrådene og ivareta sognenes interesser i forhold til kommunen. Fellesrådet er ansvarlig for bygging, drift og vedlikehold av kirker. De […]
I dag er de geistlige lønnet av Staten, men opp gjennom tidene har de fått sin lønn fra flere ulike inntektskilder. Geistlighetens lønninger kom delvis fra embetsgårder og delvis fra benefisert gods. Biskopen hadde lønn fra statskassen, jordegods og en avgift fra kirkene. Mest utbygd var lønnssystemet for prestene, som var delt i visse og uvisse […]
På 1800-tallet hadde kirkene i Bergen en forholdsvis selvstendig stilling, med egne inntekter fra jordegods, kapital, avgifter med videre, og fra en kirkeskatt som ble utlignet på sognets menighetslemmer. Hver kirke hadde sin egen kirkeverge, og tilsynsmyndigheten lå hos en kirkeinspeksjon bestående av magistraten og sognepresten. På slutten av 1800-tallet ble det tatt til orde for å […]