Forfatterarkiv for: Grete Fjeldtvedt

Barnehjemmets formelle navn er «Skipsreder Jacob R. Olsen og hustru Johanne Georgine Olsens barnehjem for barn fra tuberkuløse hjem». Barnehjemmet var i funksjon fra 1919 til 1981. Hjemmet hadde adresse Nyhavnsveien 4 i Sandviken, og var en fortsettelse av Maiblomsten barnehjem som startet i 1910. Barnehjemmet var opprinnelig reist for å ta i mot tuberkulosetruede barn i Bergen. Etterhvert som tuberkulosen kom […]


Skrevet av

Arkivet etter Hans Tank og Hustru Maria Tanks legat (Tanks legat A-0198), er ett av mange legat som er arkivert ved Bergen Byarkiv. I legatets statutter som er datert 31.mai 1805 fremkommer at legatet skulle «bestyres av formannskapet», og at regnskap for gravstedfondet skulle avlegges av Kirkevergen direkte til Stiftsdireksjo nen og forvaltes av overformynderiet. Hans Tank (1742-1804) var […]


Skrevet av

Bergensbakken var bygget i slutten av 1930-årene, og lagt ned allerede i 1948. Bakken lå høyt til fjells på østsiden av Rundemanen, eller om en vil i Hyttelien øverst i Tarlebødalen. Mange idrettslag hadde hytte i området, bl.a. Bergen Brannkorps Idrettslags hytte Flammen. Planen var å utvikle et ski-idrettssenter her. Bergen kommune var en av flere bidragsytere […]


Skrevet av

Bergen Byarkiv har til tider stor pågang fra personer som ønsker kopi av tapt båtførerbevis. På 1970 og 1980-tallet hadde en del skoler Sjøfartsfag med båtførerprøven som valgfag på ungdomstrinnet. Bergen Byarkiv har fått opplyst fra «Bergen maritime videregående skole og Bergen maritime fagskole» at lærere fra skolen som den gang hadde navnet «Bergen maritime skole», var sensorer – etter forespørsel […]


Skrevet av

Bærum skolehjem er et av flere navn på institusjonen. Alternative navn er Det søndenfjeldske mildere skolehjem for forsømte piger, Bærum offentlige skole og Bjerketun. Det søndenfjeldske mildere skolehjem for forsømte piger ble opprettet i 1900. Skolehjemmet var frem til april 1902 lokalisert til gården Vegger i Tomter (Østfold), hvoretter det ble flyttet midlertidig til Valstadbråten i […]


Skrevet av

Sudmannske barnehjem, egentlig Madam Divert Henrikke Sudmann og datter Adelheids børnehjem, ble opprettet ved testamente av 30. august 1870. (Stadfestet legat 1882, endret og stadfestet av Sosialdepartementet 1953). Barnehjemmet ble innviet 10. mai 1904 og avviklet i 1947. Da overtok Bergen kommune eiendommen. I møte 24. mars 1902 vedtok Bergen Bystyre å overdra en del av kommunens eiendom «Uren, Øvre», som gave […]


Skrevet av

Sudmannske pikehjem ble åpnet 7. september 1971 og var et barnehjem for piker i alderen 13-21 år. Pikehjemmet hadde adresse Heien 29, og var oppført på en del av eiendommen til Sudmannske barnehjem. Pikehjemmet, som var var drevet av Bergen kommune, ble nedlagt i mai 1977. Bergen Byarkiv har ikke mottatt særskilt arkiv etter Sudmannske Pikehjem (T-2115 og T-2121), men det inngår […]


Skrevet av

Bergens kommunale Spebarnshjem i Kalfarveien 43 åpnet 28. mai 1931. Samtidig ble det private Bergens spebarnshjem på Møhlenpris og spebarnsavdelingen i kommunens optagelseshjem på Tollbodalmenning 10 lagt ned. Barn fra de to institusjonene ble overført til det nye spebarnshjemmet. Her skulle det være plass til 30 barn i alderen nyfødt til 2 år. Bergens kommunale Spebarnshjem ble avviklet 1. februar 1973. Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet […]


Skrevet av

Barnehjemmet i Sandviken ble opprettet som en privat institusjon i 1879. Institusjonen ble etablert etter initiativ fra en kvinnelig syforening uten offentlig støtte. Formålet var å oppdra småpiker i kristen ånd som enten var far- eller morløse, eller hvis foreldre manglet evnen til å ta seg av dem. I følge statuttene kunne barn opptas fra den tidligste alder, men i regelen ikke under 3 […]


Skrevet av

Kommunale husmorskoler i byene hadde en sterk fremvekst fra begynnelsen på 1900-tallet og utover, til de på 1980-tallet endte opp som faglinjer ved videregående Skole. Byhusmorskolene vokste frem i kjølvannet av landhusholdningsskolene som var knyttet til behovet for opplæring av kvinner i jordbruket. De kommunale husmorskolene vokste frem i en tid da kvinner selv sto opp […]


Skrevet av

Ekstraordinære kurs i yrkesopplæring ble iverksatt etter 2. verdenskrig for å gi ungdom yrkesopplæring og på samme tid skaffe nok faglært arbeidskraft. Yrkesopplæringsrådet opprettet en egen avdeling B, og staten bevilget 5 mill. kroner på landsbasis til ekstrordinære kurs i yrkesopplæring. Lokale instanser var ansvarlig for opplæringen, og rundt om i landet ble det igangsatt ulike […]


Skrevet av

Bergens Moralvernforening (Bergens forening til vern om den offentlige moral), ble stiftet 2. mai 1882 under navnet «Foreningen mot den offentlige usedelighet». Foreningen skiftet navn første gang på årsmøtet i mars 1912. Den fikk da navnet «Bergens Sedelighetsforening». Det var på årsmøtet i februar 1919 at foreningen tok navnet «Bergens forening til vern om den offentlige moral», […]


Skrevet av

Bergen kommunale kvindelige industriskole, sprang ut fra en privat industri- og husflidskole etablert i 1883 av Anna Kreetz. Den skolen skulle gi fagutdannelse for kvinner og fikk derfor økonomisk støtte fra stat, kommune og fra Brennevinssamlaget. I 1899 ble skolen overtatt av Bergen kommune. Første året hadde industriskolen lokaler i Joachim Frieles gt. 1, og […]


Skrevet av