Forfatterarkiv for: Ine Merete Baadsvik

Fasadetegning av Svaneapoteket, udatert tegning, sannsynligvis fra ca. 1917-1918. Fredrik Arnesen ble født i Horten 08.01.1879 og døde i Bergen 20.01.1963. Han var utdannet ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Han praktiserte som arkitekt fra 1904 og i perioden 1907-1909 var han assistent hos arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866-1926) i Bergen. Arthur Darre Kaarbø […]


Skrevet av

Christopher Severin Knag (1855-1942) etablerte seg som møbelsnekker i 1878 i Bergen: Først i Kroken 3 med en startkapital på 60 kroner, og deretter i Skostredet 1. Som 14-åring begynte han i lære hos snekkermester Reinert Abrahamsen, læretiden varte i fem år. I 1874 reiste han til København for å lære mer og arbeide. Der […]


Skrevet av

Arkitekt Leif Kuhnle Grung (1894-1945) var en av de ledende arkitektene i Bergen på 1920-, 30- og 40-tallet. Han var eksperimenterende og framtidsrettet og hadde nye ideer om rasjonelle bygningsmetoder. Grung var en konsekvent forkjemper for den internasjonale modernismen, blant annet flate tak og store utsiktsvinduer. I flere foredrag og artikler argumenterte Grung mot den såkalte Bergensskolen, […]


Skrevet av

Kalkulasjon kommer av ordet kalkulere, det betyr å beregne eller å gjøre et overslag. Kalkulasjon, eller kostnyttekalkyle, er et verktøy for å sette pris på varer eller tjenester. Ved å balansere alle innsatsfaktorer mot gevinst, får en beregnet resultat, avkastning eller tilbakebetalingsvilkår. Kalkulasjon bygger på beregning av en vares grunnkostnader hvor man kalkulerer inn egne […]


Skrevet av

En paragon, eller en dobbel butikknota, er en spesifisert fortegnelse over varer og beløp. Ved kontantsalg skrives den ut i to eksemplarer, en original til kunden som kvittering og en kopi som forretningen beholder for kassakontroll. I et regnskap er paragon regnet som et kassabilag. I arkivet etter Christoffer og Alf Knag (A-1790), oppbevart ved […]


Skrevet av

Intarsia er en håndverksteknikk og en kunstform i tre. Et mønster eller et bilde blir skapt ved bruk av sjatteringer i finér, ulike tresorter og fargelagt tre for å illustrere et motiv. Motivet kan fungere som et selvstendig bilde, et panelbord eller, som er mest vanlig, innlagt i et møbel. Perlemor og metall kan også […]


Skrevet av

Laksevåg barnehage holder til i Sverre Hjetlandsvei 17, på Melkeplassen i Laksevåg bydel. Barnehagen åpnet i en tysk forlegningsbrakke 7. mars 1949, og er Bergens eldste kommunale barnehage. Etter 2. verdenskrig overtok Laksevåg Boligbyggelag seks tyske brakker og leide et av dem ut til barnehagen. Etter barnehagens åpning stod det å lese i Bergens Tidende: «Laksevåg kan […]


Skrevet av

Bergens Søndagsskole ble opprettet av borgere og embetsmenn i 1802 for å gi et skoletilbud til håndverkslærlingene. (Det er altså ikke snakk om den haugianske søndagskole, som bare tar for seg kristendomsundervisning for sognets barn og unge.) Søndagsskolen ga gratis undervisning i skriving, regning, tegning og tysk noen timer hver søndag. Søndagen var det var den eneste […]


Skrevet av

Vekselskolen, eller Lancasterskolen som den også ble kalt, fikk skolemannen og organisten Fredrik Godtfred Bohr kjennskap til under et opphold i Stockholm. Skolen ble organisert slik at de eldre elevene underviste de yngre. De eldste ble undervist av læreren. Læreren skulle sette opp en nøyaktig tabell for opplæring på hvert alderstrinn som måtte følges med […]


Skrevet av

Mot slutten av 1800-tallet og utover første del av 1900-tallet ble det innført en framhaldsskoler, også kalt fortsettelsesskole. Framhaldsskolen ble i første omgang innført som et frivillig skoleår etter fullført 7-årig folkeskole. Formålet var å gi dem som ikke skulle videre med studier i den høyere skole et ekstra skoleår. Undervisningen forente såkalt borgerlig kunnskap […]


Skrevet av

I 1869 kom det en ny lov om høyere skoler, med innføring av middelskolen som en fortsettelse av småskolen. Da kunne en gå på småskolen, allmue-/folkeskolens tre første år, for å lære basiskunnskapene lesing, skriving og regning, for deretter å begynne på middelskolen. Det var ment som et mellomledd mellom småskolen og den høyere skole, […]


Skrevet av

Lenge var latinskolen den eneste videregående eller «høyere skoler» i Bergen. I tråd med opplysningstidens ideer ble det på 1700-tallet fremmet et krav om å skaffe byenes borgerstand en høyere skolegang som passet bedre for dens behov enn latinskolene, en skole som ikke var basert på teologi og de «unyttige» språkene latin og gresk. Borgerskapets sønner […]


Skrevet av

Gimle skole er en ungdomskole i Årstad bydel. Skolens adresse er St. Olavs vei 20, 5052 Bergen. I slutten av 1950-årene uttrykte Universitetet i Bergen et ønske om å overta Sydneshaugen skole. For å realisere dette ønsket trengte elever og lærere en ny skole. 8. mars 1965 vedtok Bergen Skolestyre å bygge en ny ungdomskole […]


Skrevet av

I 1152 ble Norge et eget erkebispedømme og i den forbindelse ble trolig de tre første katedralskolene opprettet, i Oslo, Nidaros (Trondheim) og Bergen. Latin hadde en sentral plass på katedralskolene, derfor ble skolen også kalt latinskole. Et gammelt skrift forteller at «sira Erlend kannik og skolemester ved Domkirken i Bergen ble biskop på Færøyene i […]


Skrevet av

Forordning av 1739 la grunnlaget for de første offentlige Skole. I byene ble det startet opp med allmue-/ fattigskoler. På landsbygden bodde folk for spredt til at det kunne opprettes egne faste skoler, derfor fikk man omgangsskoler. Omgangsskoleordningen ble organisert slik at hvert prestegjeld ble delt opp i distrikter. Hvert distrikt hadde sin omgangsskoleholder (lærer). Distriktet […]


Skrevet av

Fredrik V`s forordning «Catechisationen» av 1719 la grunnlaget for de første offentlige skolene i Bergen. Alle fattige barn skulle pålegges å møte fram i byens sognekirker på søndager og andre helligdager for å få opplæring i katekismen. I 1736 ble det innført tvungen konfirmasjon, og prestens opplæring skulle lede mot konfirmasjonen. Ut fra dette utviklet fattigskolene seg. Bergens første fattigskole […]


Skrevet av

I 1889 ble folkeskoleloven vedtatt og allmueskole/fattigskolen gikk over til å bli folkeskole. Mens allmueskolen var for fattige barn var folkeskolen for alle barn, på tvers av klasseskiller. Loven skulle også sørge for at byskolene og landsskolene ble mer like. Fra 1850-tallet ble det jobbet for en bedre offentlig skoler for alle. Blant annet ble det gjennomført […]


Skrevet av

Tveiterås skole ligger i Fana bydel. Adressen er Haakon Sæthresvei 42 på Paradis. Skolen åpnet høsten 1964 som Fana spesialskole, i en ombygget tyskerbrakke på Øvsttun. Plasseringen var en midlertidig løsning. Først i 1970 fikk skole en ny tomt på Tveiterås og i 1973 stod den nye skolen ferdig. Arkitektene for skolen er Helge Borgen, Bertram […]


Skrevet av

Artikkelen omhandler utskrivningsprotokollene i arkivene etter de ulike Skole som oppbevares ved Bergen Byarkiv. Når en elev slutter ved en skole før endt skolegang blir det notert i utskrivningsprotokollen. Utskrivningsprotokoller finnes i flere typer arkiver, som f.eks. fra ulike institusjoner som sinnssykeasyler og andre helseinstitusjoner, barnehjem o.a. Se artikkelen om skole. En utskrivningsprotokoll inneholder opplysninger om elevens navn, […]


Skrevet av