Bergen parkeringsselskap feiret i 1999 25-års jubileum. Bildet er hentet fra jubileumsskriftet I løpet av 1960-årene ble trafikkforholdene i Bergen gradvis forverret og de kommunale myndighetene satte derfor i gang tiltak som tidsbegrenset parkering og parkeringsforbud i en rekke gater. I 1973 vedtok bystyret å opprette et parkeringsselskap for Bergen, og allerede året etter kom Bergen […]
Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, ble etablert i Bergen i 1989 og er i dag lokalisert i Studio Bergen i Nøstegaten 119. Carte Blanche AS eies og finansieres av Kulturdepartementet, Vestland fylkeskommune og Bergen kommune. Kompaniet ble opprettet i Bærum, i 1984, av Jennifer Day og Tony Ferraz. Sammen med en gruppe dansere presenterte […]
Bergen kommunale pensjonskasse, tidligere Bergens kommunale Pensionskasse, kom i drift 1. januar 1907 med formål å yte pensjon til medlemmer og deres etterlatte. Medlemmene av pensjonskassen er i hovedsak ansatt i Bergen kommune, i tillegg til ansatte i andre virksomheter med nær tilknytning til Bergen kommune. Pensjonskassen er en selvstendig juridisk enhet og er underlagt det samme regelverket […]
Møllendal krematorium i Bergen er Norges første krematorium, anlagt i 1907. Fra gammelt av var det vanlig i Norge å kremere de døde, men ved innføringen av kristendommen i Norge ved begynnelsen av 1000-tallet ble det etterhvert gravlegging som ble normen. På slutten av 1800-tallet ble det etablert kremasjons- eller likbrenningsforeninger som arbeidet for å […]
Arna familiebarnehage var en kommunal barnehage med adresse Stephansens veg 45 i Arna bydel. Barnehagen var opprinnelig bygget opp av flere familiebarnehagehjem. En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i små grupper i private hjem, der kommunen har ansvar for godkjenning og tilsyn. I 1968, i tidligere Arna kommune (nå Bergen kommune), satte sosialkontoret […]
Fredriksberg barnehage var en kommunal barnehage med adresse Nordnesparken 3 i Bergenhus bydel. Barnehagen holdt til i den gamle vaktmesterboligen ved Nordnes skole, med Nordnesparken, Akvariet og Barnas Hus i umiddelbar nærhet. Barnehagen var delt i avdelinger og tok i mot barn i alderen 0 – 3 år. Barnehagen ble fra 1. august 2016 gjort om […]
Pinnelien barnehage, etablert i 1995, var en kommunal barnehage med adresse Kronstadveien 35 i Årstad bydel. Pinnelien var en barnehage for hørselshemmede og hørende barn, og var samlokalisert med Hunstad skole, som var en statlig spesialskole for hørselshemmede. Barnehagen sin profil var: «Da barnehagen gir tilbud til både hørselshemmede og hørende barn, vil tegn som støtte og tegnspråk være […]
En branndirektør/brannsjef er den som forestår den daglige ledelsen av et brannvesen. Nedenfor følger en oversikt over branndirektører og brannsjefer i Bergen fra 1863, da Bergen fikk sitt fast ansatte brannkorps, og til idag. Branndirektører: Daniel Hansen 1863 – 1894 Henrik Calmeyer Daae 1894 – 1904 Brannsjefer: Bernt Rolland 1905 – 1927. Konstituert brannsjef fra 1904 […]
«Vi har hatt en deilig helg, fint vær og flotte turer i skog og mark.» Bergen Brannkorps Idrettslag (BBI), stiftet 7. oktober 1923, gikk allerede i 1925 til anskaffelse av en hytte i byfjellene. Hytten lå ved Ranen nordøst for Rundemanen. De gav hytten det passende navnet «Flammen» (1925 – 1950). Kildene oppgir grunnen til […]
Brannposten er Bergen brannvesen sitt interne informasjonsorgan. Internavisen kom for første gang ut i 1997 som erstatning for videoavisen, da denne ble sett på som en mer krevende måte å få ut informasjon til ansatte på. Avisen er på to sider (1 A-4 ark), og skulle komme ut minst hver 14. dag. Brannposten opphørte i 2002 […]
Fondet ble besluttet opprettet ved vedtak i formannskapet 18. juni 1884. En hadde da kr. 4.651.81 til rådighet, og dette skulle danne basis for «Bergens faste Brandkorps` Premie- og understøttelsesfond.» Pengene hadde kommet inn til brannvesenet ved at «assuranseselskaper og gode borgere» påskjønnet brannvesenet etter et vel utført slukningsarbeid. Det var også til tider kommet inn pengegaver fra […]
Froskemannstjenesten er en tjeneste underlagt Bergen brannvesen, og har som formål å drive redningsdykking for å hindre tap av liv og/eller store verdier innen Bergen kommune. Tjenesten ble opprettet i 1969, da hørte den til under politiets beredskap. Den fikk sin formelle organisering fra 1973. Froskemannstjenesten ble overtatt av Bergen brannvesen 27.4.1991. Bergen brannvesen utdannet våren 1991 23 […]
En snorkelbil er en brannbil utstyrt med heve-/teleskopbom, med plattform på toppen som er hydraulisk drevet og kan rotere 360`. Bergen brannvesen fikk sin første snorkelbil overlevert 29.08.1975. I årsberetningen fra samme året kan vi lese dette: «Brannvesenet stiller store forventninger til snorkelbilen, som er noe nytt for Bergen brannvesen og som er en videreføring av […]
Bergen Brannkorps Musikkorps ble stiftet 15. april 1891 av branndirektør Daniel Hansen. Dette var også første øvelsesdag. Denne dagen meldte det seg 7 menn: Michal Berentsen, Lyder Gjermundstad, Lars Torvik, Olaf Lødemel, Ole Fallebø, Nils Teigland og Rongen. Instruktør var Ivar Moe (1891 – 1895). Allerede 17. mai 1892 holdt musikkorpset sin første konsert fra […]
Bergen Brannkorps Idrettslag er Bergens eldste idrettslag. Idrettslaget ble stiftet 7. oktober 1923, men allerede i 1918 hadde de prøvd dette uten stor suksess. «Endel af Bergens Brandkorps mandskaber enedes om i oktober maaned 1918 at agitere for, at faa stiftet en Idrætsforening under korpset. Efter at ha bragt i erfaring at cirka 25 […]
Bergens faste Brandkorps` dødelade ble stiftet i januar 1896. Formålet var, ifølge Begravelseskassens lover: «ved dødsfald at sikre dens medlemmers afdødes familje et bidrag saa stort som ladens love bestemmer.» Enhver fast ansatt «brandfunktionær» kunne bli medlem, samt deres koner, såfremt de ikke var over 45 år. I tillegg kunne også deres ektefødte barn under […]
Interkommunal brannvarslingssentral i Hordaland var et samarbeid mellom ulike kommuner i Hordaland. Det startet allerede i 1973, da kommunene Austrheim, Lindås, Meland og Radøy bestemte seg for å gå sammen om å etablere en døgnbemannet vaktordning, da det å skulle etablere døgnbemannete sentraler i hver kommune var særs kostbart. Etterhvert visste det seg at dette ikke bare var enkelt. […]