Statiske beregninger utarbeides som en del av en byggemelding og er utregninger av de spenn og trykk som virker i en bygning. Materialet består av beregninger og konstruksjonstegninger. Se også byggemeldinger. Statiske beregninger kan finnes i flere arkiver. I arkivet etter Bygningssjefen i Bergen (A-0430) er det en egen serie med statiske beregninger ordnet alfabetisk […]
Bygningstegninger eller arkitekttegninger er tekniske beskrivelser av byggverk i plan, snitt, fasader og detaljer, samt perspektiv. Med bygningstegninger menes her først og fremst tegningskopier som har inngått som en av del av den kommunale saksbehandlingen, f.eks. i en byggesak e.l., se byggesaksmapper og byggemelding. Se også statiske beregninger. For originale arkitekttegninger se arkitekttegninger. For oppmålingstegninger se […]
Welanderhjemmet ble opprettet av Bergen kommune i 1919 som et forpleiningshjem for syfilitiske barn. Det var da blitt etablert lignende hjem flere andre steder i landet, bl.a. i Kristiania. Hjemmene hadde navn etter den svenske legen og filantropen Edvard Vilhelm Welander (1846-1917) som stod bak opprettelsen av flere slike hjem i Skandinavia. Opphold ved mindre pleiehjem ble ansett som […]
Solgården barnehjem var i drift i perioden 1908-89 og var eid og drevet av Frelsesarmeen. Solgården var opprinnelig et barneherberge og beregnet på kortvarige opphold. Det gikk også under tilnavnet «Slummen». Opprinnelig var institusjonen lokalisert i tre forskjellige trehus i Skottegaten 14, 16 og 18. Disse husene ble revet i 1930 og et nytt hus ble reist […]
Bergen Mødrehjem kom i drift våren 1904 og var et tilbud til gravide, hjemløse kvinner. Her kunne kvinnene bo de siste månedene av svangerskapet og så lenge de ammet barna sine. Mødrehjemmet leide en leilighet med åtte værelser i Nygårdsgaten 46, og hadde plass til 10-12 mødre med barn. Hjemmet var en privat institusjon og driften ble finansiert gjennom ulike private […]
Den private foreningen «Småbarnstuen», eller «Småbarns sommerstue» som den også ble kalt, ble opprettet i 1929 og arbeidet for å «skaffe gratis sommeropphold på landet for svake barn under skolepliktig alder». Foreningen åpnet først en feriekoloni i Mathopen med plass til 20 barn. I 1939 fikk «Småbarnstuen» leie en del av Lønningen gård til feriekolonivirksomhet og gikk etter hvert over til […]
Ungdomshjemmet «Solstreif» ble opprettet i 1964 som en privat institusjon. Institiusjonen lå i Herman Gransvei 1 på Laksevåg og tok i mot ungdommer mellom 13-18 år. Oppholdet kunne forlenges til ungdommene var 21 år. Hjemmet hadde plass til inntil 9 beboere, men i perioder var belegget vesentlig lavere. Bergen kommune overtok driften i 1971 og navnet ble endret til Bergen kommunale ungdomshjem. […]
Se Barnehjemmet Morgensol.
Se Barnehjemmet Morgensol.
Barnehjemmet Lønningen eller Bergen kommunale barnehjem, Lønningen har sitt utspring i opptagelseshjemmet i Corps de Garde på Klosteret. Dette ble opprettet av Bergen kommune i 1913 som et midlertidig oppholdssted for barn som skulle plasseres bort til pleieforeldre. Hjemmet ble tatt i bruk både av fattigvesenet og sunnhetsvesenet og hadde plass til 15 barn. Snart ble hjemmet […]
Se Lønningen barnehjem.
Akuttmottak for ungdom ble opprettet av Hordaland Fylkeskommune i 1987 og holder til i Kalfarveien 83 i Bergen. Institusjonen tilbyr kortidsopphold for vanskeligstilte ungdommer i alderen 13-18 år og har seks plasser. Gjennomsnittlig opphold er mellom en og to måneder. Bergen Byarkiv har ikke mottatt arkiv etter akuttmottaket. Arkivet til institusjonen er oppbevart ved institusjonen og ved Hordaland fylkesarkiv. Barnevernet i […]
Voorbode var navnet på den nederlandske tråleren som eksploderte ved Festningskaien 20.april 1944. Skipet ble bygd i 1903 og var opprinnelig brukt som fiskebåt. I 1943 ble båten beslaglagt av tyskerne for å brukes til påkrevde kysttransporter. I april 1944 var skipet på vei fra Oslo til Kirkenes med sprengstoff (dynamitt, fenghetter, lunter) da det oppstod en skade i […]
Adressesystemet i Bergen var helt frem til 1880-årene et helt annet enn i dag. Det ble ikke brukt gatenavn og husnummer, men byen var isteden delt opp i nummererte strøk, eller roder. Innenfor hver enkelt rode var husene igjen nummerert. Tidligere adresse på Ladegårdsgaten 38 var f.eks. Rode 24, nr. 196. Systemet med roder ble trolig innført allerede på […]
Med bykart menes et oversiktskart over Bergen som viser gatenett og bebyggelse. Se ellers kart, havnekart, kartforretninger, kartsamlinger, situasjonskart og rodekart. Ved Bergen Byarkiv er det bykart fra 1646 og fremover til vår egen tid. Bykartene finnes i en lang rekke arkiver, sammen med andre typer kart. De viktigste bykartene finnes i to samlinger: en del eldre kart fra Oppmålingsavdelingen, […]
Alle saker som fra 1865 og fremover har vært behandlet av Bergen bystyre finnes gjengitt i de årlige trykte kommuneforhandlingene for Bergen kommune. For årene 1837-1864 finnes det håndskrevne protokoller og protokoller satt sammen av utklipp. Dette er arkiveksemplarer. Fra 1894 ble kommuneforhandlingene gitt ut i to bind. Bind I inneholder formannskapets innstillinger til bystyret med bilag, samt selve […]
Med feriekoloni menes sommerferiehjem for barn. Forløperen til feriekoloniene i Bergen var «Komiteen for skolebarns ferieophold paa landet», opprettet i 1882. Komiteen hadde som formål å sende flest mulig skolebarn til fritt landopphold. De første årene greide komiteen å hjelpe ca. 2000 skolebarn årlig. Reise og opphold ble finansiert gjennom bidrag fra Bergens Samlag, Bergens Sparebank, gaver og frivillig […]
Med kartsamling menes her en samling med kart som ikke inngår som en del av et arkiv, men som er skilt ut som en egen enhet. Se ellers bykart, kart, havnekart, kartforretninger, situasjonskart, rodekart, reguleringsplaner. Byarkivet har to større kartsamlinger. Den ene består av kart fra Oppmålingsvesenet i Bergen kommune (A-0983, tilv. 0348), mens den […]
Med kart menes her en billedlig fremstilling av stedfestet informasjon, eller mer populært: en forminsket tegning av en del av jordens overflate, sett ovenfra, hvor informasjon om terreng, detaljer m.v. er gjengitt med tegn og symboler. Det finnes mange forskjellige typer kart, for eksempel militære kart, reguleringskart, eiendomskart, havnekart og kart over ulike typer tekniske […]