Selvbyggerkolonien på Nymark ble bygd ut i fire etapper mellom 1924-29 og er det største småhusområdet i Bergen fra 1920-årene. Det er også et fremstående eksempel på tidens «hagebybebyggelse». Utbyggingen skjedde etter det såkalte selvbyggersystemet. Husene ble oppført halvferdig av kommunen, og ferdigstilt av de enkelte huseierne. Målet var å få ned prisene slik at at alle skulle […]
Kvinneorganisasjonen Brød og roser ble etablert i Oslo i 1976 etter initiativ fra en gruppe kvinner som hadde brutt ut av Kvinnefronten. Kvinnene var uenige med både det politiske innholdet og organisasjonsstrukturen i Kvinnefronten og ønsket å skape en radikal, men uavhengig organisasjon med en flat struktur. Det ble derfor vedtatt at organisasjonen ikke skulle […]
En grunnmåling eller «grundemåling» er en oppmåling av en en eiendommen som viser størrelsen på eiendommen. Grunnmålinger ble brukt som utgangspunkt for utregning av grunnleie. I følge en kongelig forordning fra 1700 skulle ingen eiendom skifte eier eller endres uten at det fantes et bekreftet grunnmålingsbrev. For å få utarbeidet en grunnmåling måtte eieren henvende […]
Fra forhandlingsprotokollen for Fløens og Solheimsvikens bygningskommune i 1913. Den tidlige bygningslovgivningen tok først og fremst sikte på å regulere byggevirksomheten i og omkring byene, men fra siste halvdel av 1800-tallet ble det i bynære og tettbygde strøk på landet opprettet en del særskilte bygningskommuner der bygningsloven ble gjort gjeldene. Slike bygningskommer ble først og fremst opprettet […]
Med matrikkel menes her et offentlig register over grunneiendommer (eiendomsregister). I Bergen ble det fra 1887 og hvert tiår frem til 1969 gitt ut trykte matrikler over eiendommene i byen. Matriklene er basert på gatenavn og husnummer og inneholder opplysninger om eiers eller brukers navn, areal, branntakst og skattetakst. Matriklene er slik en viktig […]
Statiske beregninger utarbeides som en del av en byggemelding og er utregninger av de spenn og trykk som virker i en bygning. Materialet består av beregninger og konstruksjonstegninger. Se også byggemeldinger. Statiske beregninger kan finnes i flere arkiver. I arkivet etter Bygningssjefen i Bergen (A-0430) er det en egen serie med statiske beregninger ordnet alfabetisk […]
Bygningstegninger eller arkitekttegninger er tekniske beskrivelser av byggverk i plan, snitt, fasader og detaljer, samt perspektiv. Med bygningstegninger menes her først og fremst tegningskopier som har inngått som en av del av den kommunale saksbehandlingen, f.eks. i en byggesak e.l., se byggesaksmapper og byggemelding. Se også statiske beregninger. For originale arkitekttegninger se arkitekttegninger. For oppmålingstegninger se […]
Welanderhjemmet ble opprettet av Bergen kommune i 1919 som et forpleiningshjem for syfilitiske barn. Det var da blitt etablert lignende hjem flere andre steder i landet, bl.a. i Kristiania. Hjemmene hadde navn etter den svenske legen og filantropen Edvard Vilhelm Welander (1846-1917) som stod bak opprettelsen av flere slike hjem i Skandinavia. Opphold ved mindre pleiehjem ble ansett som […]
Solgården barnehjem var i drift i perioden 1908-89 og var eid og drevet av Frelsesarmeen. Solgården var opprinnelig et barneherberge og beregnet på kortvarige opphold. Det gikk også under tilnavnet «Slummen». Opprinnelig var institusjonen lokalisert i tre forskjellige trehus i Skottegaten 14, 16 og 18. Disse husene ble revet i 1930 og et nytt hus ble reist […]
Bergen Mødrehjem kom i drift våren 1904 og var et tilbud til gravide, hjemløse kvinner. Her kunne kvinnene bo de siste månedene av svangerskapet og så lenge de ammet barna sine. Mødrehjemmet leide en leilighet med åtte værelser i Nygårdsgaten 46, og hadde plass til 10-12 mødre med barn. Hjemmet var en privat institusjon og driften ble finansiert gjennom ulike private […]
Den private foreningen «Småbarnstuen», eller «Småbarns sommerstue» som den også ble kalt, ble opprettet i 1929 og arbeidet for å «skaffe gratis sommeropphold på landet for svake barn under skolepliktig alder». Foreningen åpnet først en feriekoloni i Mathopen med plass til 20 barn. I 1939 fikk «Småbarnstuen» leie en del av Lønningen gård til feriekolonivirksomhet og gikk etter hvert over til […]
Ungdomshjemmet «Solstreif» ble opprettet i 1964 som en privat institusjon. Institiusjonen lå i Herman Gransvei 1 på Laksevåg og tok i mot ungdommer mellom 13-18 år. Oppholdet kunne forlenges til ungdommene var 21 år. Hjemmet hadde plass til inntil 9 beboere, men i perioder var belegget vesentlig lavere. Bergen kommune overtok driften i 1971 og navnet ble endret til Bergen kommunale ungdomshjem. […]
Barnehjemmet Lønningen eller Bergen kommunale barnehjem, Lønningen har sitt utspring i opptagelseshjemmet i Corps de Garde på Klosteret. Dette ble opprettet av Bergen kommune i 1913 som et midlertidig oppholdssted for barn som skulle plasseres bort til pleieforeldre. Hjemmet ble tatt i bruk både av fattigvesenet og sunnhetsvesenet og hadde plass til 15 barn. Snart ble hjemmet […]
Se Barnehjemmet Morgensol.
Se Barnehjemmet Morgensol.
Akuttmottak for ungdom ble opprettet av Hordaland Fylkeskommune i 1987 og holder til i Kalfarveien 83 i Bergen. Institusjonen tilbyr kortidsopphold for vanskeligstilte ungdommer i alderen 13-18 år og har seks plasser. Gjennomsnittlig opphold er mellom en og to måneder. Bergen Byarkiv har ikke mottatt arkiv etter akuttmottaket. Arkivet til institusjonen er oppbevart ved institusjonen og ved Hordaland fylkesarkiv. Barnevernet i […]
Se Lønningen barnehjem.
Voorbode var navnet på den nederlandske tråleren som eksploderte ved Festningskaien 20.april 1944. Skipet ble bygd i 1903 og var opprinnelig brukt som fiskebåt. I 1943 ble båten beslaglagt av tyskerne for å brukes til påkrevde kysttransporter. I april 1944 var skipet på vei fra Oslo til Kirkenes med sprengstoff (dynamitt, fenghetter, lunter) da det oppstod en skade i […]
Adressesystemet i Bergen var helt frem til 1880-årene et helt annet enn i dag. Det ble ikke brukt gatenavn og husnummer, men byen var isteden delt opp i nummererte strøk, eller roder. Innenfor hver enkelt rode var husene igjen nummerert. Tidligere adresse på Ladegårdsgaten 38 var f.eks. Rode 24, nr. 196. Systemet med roder ble trolig innført allerede på […]