Forfatterarkiv for: Mona Nielsen

Med bykart menes et oversiktskart over Bergen som viser gatenett og bebyggelse. Se ellers kart, havnekart, kartforretninger, kartsamlinger, situasjonskart og rodekart. Ved Bergen Byarkiv er det bykart fra 1646 og fremover til vår egen tid. Bykartene finnes i en lang rekke arkiver, sammen med andre typer kart. De viktigste bykartene finnes i to samlinger: en del eldre kart fra Oppmålingsavdelingen, […]


Skrevet av

Alle saker som fra 1865 og fremover har vært behandlet av Bergen bystyre finnes gjengitt i de årlige trykte kommuneforhandlingene for Bergen kommune. For årene 1837-1864 finnes det håndskrevne protokoller og protokoller satt sammen av utklipp. Dette er arkiveksemplarer. Fra 1894 ble kommuneforhandlingene gitt ut i to bind. Bind I inneholder formannskapets innstillinger til bystyret med bilag, samt selve […]


Skrevet av

Med feriekoloni menes sommerferiehjem for barn. Forløperen til feriekoloniene i Bergen var «Komiteen for skolebarns ferieophold paa landet», opprettet i 1882. Komiteen hadde som formål å sende flest mulig skolebarn til fritt landopphold. De første årene greide komiteen å hjelpe ca. 2000 skolebarn årlig. Reise og opphold ble finansiert gjennom bidrag fra Bergens Samlag, Bergens Sparebank, gaver og frivillig […]


Skrevet av

Med kartsamling menes her en samling med kart som ikke inngår som en del av et arkiv, men som er skilt ut som en egen enhet. Se ellers bykart, kart, havnekart, kartforretninger, situasjonskart, rodekart, reguleringsplaner. Byarkivet har to større kartsamlinger. Den ene består av kart fra Oppmålingsvesenet i  Bergen kommune (A-0983, tilv. 0348), mens den […]


Skrevet av

Med kart menes her en billedlig fremstilling av stedfestet informasjon, eller mer populært: en forminsket tegning av en del av jordens overflate, sett ovenfra, hvor informasjon om terreng, detaljer m.v. er gjengitt med tegn og symboler. Det finnes mange forskjellige typer kart, for eksempel militære kart, reguleringskart, eiendomskart, havnekart og kart over ulike typer tekniske […]


Skrevet av

Med kommunale bygninger menes her bygninger hvor kommunen selv har vært byggherre, eller private bygninger reist med kommunal støtte. Begrepet omfatter både boliger og offentlige bygninger. Den kommunale byggevirksomheten i Bergen startet forsiktig opp rundt 1860 med byggingen av bl.a.  tinghus og fengsel. Senere kom ny kjøttbasar, brannstasjon, sykehus og flere skolebygninger, men det var først utover på 1900-tallet Bergen kommune […]


Skrevet av

I Bergen vedtok bystyret i 1896, etter mønster fra Oslo, å innføre gratis skolemat til barn fra fattige familier. Utdelingen av skolemat startet opp i 1897, og det var de enkelte klasseforstanderne som vurderte hvem som trengte å komme inn under ordningen. Noen av skolene innredet egne spiserom til skolebespisningen, mens andre leide egnede lokaler i […]


Skrevet av

Hotell Rosenkrantz eller Bergen Folkehotell, som det opprinnelig het, sto ferdig oppført i 1921. Arkitekter var Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Hotellet var ikke ment som hotell i vanlig forstand, men ble reist for å avhjelpe mangelen på overnattingssteder i Bergen etter bybrannen i 1916. Tomten i Rosenkrantzgate 7 ble kjøpt av Bergen kommune i […]


Skrevet av

Allerede i 1839 ble det vedtatt å opprette en kommunal bespisningsinnretning for fattige i Bergen. Bespisningsinnretningen holdt lenge til i Allehelgensgate 3, i lokalene til Arbeidsanstalten. I 1872 ble det reist en egen bygning i Musegaten (i dag Rådstuplass 5), ved siden av Magistratsbygningen eller Det annekterte Rådhus. Bespisningsinnretningen fikk nå navnet Bergens Folkekjøkken og utvidet virksomheten til […]


Skrevet av

Serveringssteder for baker- og konditorvarer ble opprettet i Bergen allerede på 1700-tallet, men det var først på slutten av 1800-tallet det ble etablert mer fasjonable konditorier med snev av kontinental kafekultur i det store utland. Rundt 1900 var det 11 konditorier i Bergen, de fleste lokalisert i de sentrale strøkene av byen. I 1927 hadde tallet konditorier i […]


Skrevet av

Den kommunale bygningadministrasjonen i Bergen ble opprettet i 1830, og i arkivet etter Bygningssjefen i Bergen (A-0430) vil en kunne finne opplysninger om byggeår for hus reist etter 1830, samt byggemeldte forandringsarbeider på eldre hus, utført etter dette årstallet. Denne gjennomgangen tar for seg hvordan en kan finne byggeår for et hus i Bergen, reist […]


Skrevet av

Et situasjonskart er et kart som viser de nærmeste omgivelsene til en eiendom der det skal foretas byggearbeider som faller inn under bygningsloven. Tidligere benevnelser er situasjonsplan eller oversiktsplan.Se også byggemeldinger, byggesaksmapper, reguleringsplaner. Bygningsloven for Bergen av 1899 vedtok at alle byggemeldinger skulle ledsages av en situasjonsplan. Kopier av situasjonsplaner skal derfor ligge sammen med byggemeldingen […]


Skrevet av

Dersom en grunneier ønsker å utparsellere en eiendom med tanke på utbygging, må han sende inn en delingsanmeldelse til kommunen. Anmeldelsen skal være fulgt av en plan hvor nødvendige mål og forslag til grenseforløp er påtegnet. Reguleringsvesenet behandler delingssaker/planer for å kontrollere at det ikke oppstår forhold som strider imot loven, gjeldene reguleringsplan eller vanskeliggjør fremtidig regulering av området. […]


Skrevet av

En reguleringsplan defineres i dag gjerne som en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting av grunn og bebyggelse i bestemte områder i en kommune, innenfor den ramme som angis i bygningsloven. De ulike bygningslovene har hatt forskjellige bestemmelser om reguleringsplanens forarbeid, innhold og utforming. Bergens første bygningslov fra 1830 inneholdt få slike bestemmelser. Hovedformålet […]


Skrevet av

Med hjemmel i bygningsloven kan kommunene ved opparbeidelse av nye gater kreve et bidrag fra grunneierene langs gaten. Dette kalles gateopparbeidelsesbidrag. Se også gategrunnsrefusjon, reguleringsplaner, ekspropriasjon. Opplysninger om gateopparbeidelsesbidrag finnes i flere arkiver. Det viktigste er arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen (A-0967), men det vil også finnes opplysninger i arkivene etter 2.Rådmann (A-0160), Kemneren i Bergen […]


Skrevet av

Godkjent reguleringsplan krever ofte utvidelse av eldre gater, og med hjemmel i bygningsloven kan kommunen ekspropriere gategrunn.  For å redusere kostnadene til ekspropriasjoner gir bygningsloven kommunen adgang til å kreve refusjon fra grunneierne langs gaten. Refusjonsbeløpet blir fastsatt ved oppgjør med den enkelte grunneier og utregnet på grunnlag av kommunens ekspropriasjonsomkostninger. Se også gateopparbeidelsesbidrag, reguleringsplaner og […]


Skrevet av

Med barnehjem menes en institusjon for barn som av ulike grunner ikke kan være i foreldrehjemmet. Barnehjem brukes ofte som en felles betegnelse på ulike typer institusjoner: vanlige barnehjem, spebarnshjem, ulike typer ungdomshjem, barneherberger eller barnepensjonater for kortidsopphold, såkalte familiehjem for små barnegrupper i alle aldere osv. Se også artikkelen Barnevern. Barnehjem er en nokså ny institusjonstype i Norge, og det var […]


Skrevet av

  En ferdigattest er et dokument fra bygningskontrollen om at et byggearbeid er ferdig og utført i samsvar med gjeldene vedtak/regelverk. Ferdigattesten markerer at bygningsmyndighetenes kontroll med nybygget er avsluttet. Tidligere betegnelser på ferdigattester er ildsteds- eller skorsteinsattester og lovlighetsattester. Se byggemeldinger, byggesaksmapper og byggeår for hus.  Opplysninger om når et hus sto ferdig eller gjenparter […]


Skrevet av

En byggemelding er en søknad om byggetillatelse som må behandles og godkjennes av bygningsrådet, eller tidligere bygningskommisjonen/stadskonduktøren, før nærmere fastsatte byggearbeider settes i gang. Se også byggesaksmapper, bygningstegninger, bygningskommuner, ferdigattester, situasjonskart,  byggemeldinger – havneområder. Byggemeldinger for hus i de sentrale strøk av Bergen foreligger enten som protokollførte meldinger eller som egne skjema. I arkivet etter […]


Skrevet av