På begynnelsen av 1900-tallet var egne hjem med hage det store boligidealet, og både boligreformbevegelsen og deler av fagbevegelsen arbeidet for at denne boligformen skulle bli et tilbud til alle samfunnsklasser. Det var en vanlig oppfatning at gode boliger, og egne hjem spesielt, var med på å fremme befolkningens helse, trivsel og moral. Se artiklene […]
En veirett er en servitutt som gir en rettighetshaver rett til å bruke en vei eller ferdes over en annens eiendom. Veiretten kan også inneholde bestemmelser om at rettighetshaveren må være med på å dekke kostnadene til nødvendig vedlikehold og eventuelt også ta del i vedlikeholdsarbeidet. Et annet begrep for veirett er adkomstrett. Opplysninger om […]
I hvert fall fra begynnelsen av 1800-tallet var det en «bygningsinspecteur» som hadde ansvar for å vedlikeholde byens bygninger. Dette var et borgerlig ombud, f. eks. en kjøpmann, som hadde ansvar for å føre tilsyn med offentlige bygninger, gater, plasser, belysning etc. Det overordnede ansvaret for bygningsvedlikeholdet lå hos magistraten og bygningsinspektøren måtte henvende seg […]
Betanien sykehus blir drevet av Stiftelsen Betanien, grunnlagt av Metodistkirken. Stiftelsen begynte sin virksomhet i Bergen i 1904 og arbeidet de første årene med privat hjemmesykepleie, både i private hjem og i byens eksisterende sykehus. I 1914 åpnet stiftelsen sitt eget sykehus i en tidligere privatbolig i Kalfarveien 20. Her ble det innredet hospital i […]
Luster sanatorium ble bygd av St. Jørgen stiftelse i Bergen og sto ferdig i 1902. Sanatoriet ligger høyt oppe i fjellsiden over Luster og tjente som tuberkulosesykehus for Vestlandet frem til midten av 1950-årene. Luster sanatorium var i sin tid et av de største spesialsykehusene i landet. Hovedbygningen er en staselig treetasjes murbygning, tegnet av […]
Florida sykehus ble åpnet i 1937 og var tegnet av den kjente arkitekten Ole Landmark. Sykehuset var privat og drevet av St. Franciskus Xaverius- søstrene. Dette var en katolsk nonneorden tilknyttet St. Paul menighet i Bergen som helt fra 1901 hadde drevet sykehus i det nåværende Birgittahjemmet ved siden av den katolske kirken i Bergen. […]
Vedlikeholdsavdelingen var en egen avdeling under bygnings- og eiendomsadministrasjonen i Bergen kommune fra 1919-1972 og hadde som hovedoppgave å vedlikeholde kommunale bygninger og eiendommer. For omtale av hovedadministrasjonen, se artikkelen Rådmannen for 4. avdeling. Vedlikeholdsavdelingen lå tidligere under Magistratens 1. avdeling, men ble i 1919 overført til en egen avdeling under det nyopprettede Bygningsdirektoratet. Samtidig […]
Leiekontoret var en egen avdeling under bygnings- og eiendomsadministrasjonen i Bergen kommune fra 1919-1972 og hadde som hovedoppgave å leie ut kommunale bygninger og eiendommer. For omtale av hovedadministrasjonen, se artikkelen Rådmannen for 4. avdeling. Oppgavene med å leie ut kommunale bygninger og eiendommer ble i 1916 overført til vedlikeholdsavdelingen under Magistratens 1. avdeling. Innkreving […]
Byggeanmeldelse og tegning fra byggesaksmappen for gnr. 143 bnr. 257. Med byggesaksmapper menes her mapper hvor all saksbehandling etter plan og bygningsloven ligger samlet på adresser. Det kan være byggemelding, tegninger, ferdigattest osv. Ofte er det flere byggesaksmapper knyttet til hver enkelt eiendom, avhengig av hvilke tiltak som har blitt satt i verk og som […]
Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Haus/Arna kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]
Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Laksevåg kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]
I mars 1947 ble bygningsloven gjort gjeldene for hele Åsane kommune. På det første møtet i bygningsrådet i Åsane 10. oktober 1947 var også ordføreren til stede. Han ønsket lykke til og mente det nye bygningsrådet kom til å få nok å gjøre. BBA/A-2786 Åsane kommune. Bygnings- og reguleringsvesenet. Foto: Ingfrid Bækken, Bergen byarkiv. Kommunale […]
Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Årstad kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]
Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Fana kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]
Ekspropriasjon eller oreigning betyr at noen blir fratatt eiendom eller rettigheter mot full erstatning. Det vanligste er ekspropriasjon av fast eiendom. Et kommunestyre kan f. eks. fatte vedtak om å ekspropriere en eller flere eiendommer for å å gjennomføre en reguleringsplan, bygge en skole, anlegge en kommunal vei osv. Som regel blir det ekspropriert til […]
Bergen byarkiv oppbevarer flere arkiver som inneholder opplysninger om 2. verdenskrig. Mange av disse er både lite kjent og lite brukt. I anledning 80-årsmarkeringen av krigsutbruddet i 1940 og 75-årsmarkeringen for freden har vi produsert nye artikler i oppslagsverket vårt oVe for å bringe disse arkivene frem i lyset. Vi vil supplere med flere artikler […]
I Bergen og Laksevåg ble 385 sivilpersoner drept og mye over 5000 skadet under 2. verdenskrig. 11. september 1944 omkom 17 norske arbeidere under et bombeangrep mot flytedokken på Laksevåg. Det angrepet som i Norge tok flest sivile liv var bombeangrepet mot ubåtbunkeren på Laksevåg og andre mål den 4. oktober 1944. Av de 193 drepte var […]
Et av tiltakene som ble iverksatt under 2. verdenskrig i forbindelse med luftangrep var opprettelsen av katastrofeutvalg. Slike utvalg skulle opprettes i alle luftvernkretser som hadde egne innkvarteringssjefer og være innkvarteringssjefens lokale kontakt. Katastrofeutvalgene skulle i tilfelle katastrofer på grunn av krigshandlinger eller annet bl.a. ha ansvar for å samle, transportere og innkvartere husløse i […]
Det sivile luftvern i Norge På begynnelsen av 1930-tallet begynte man for alvor å se behovet for å beskytte sivilbefolkningen mot luftangrep og andre krigshandlinger og i 1936 ble det vedtatt en lov om «foranstaltninger av ikke-militær art mot luftoverfall». Den spanske borgerkrigen skapte fortgang i oppbyggingen av et sivilt luftvern i Norge. Våren 1937 […]