Forfatterarkiv for: Mona Nielsen

Vedlikehold av kommunale bygninger var tidligere underlagt Magistratens 1. avdeling, men ble i 1910 etablert som en egen avdeling under Stadskonduktørkontoret. I 1912 ble Stadskonduktørkontoret overført til Magistratens 2. avdeling, men Vedlikeholdsavdelingen forble under Magistratens 1. avdeling. I 1915 ble alt som hadde med kommunale eiendommer overført til Vedlikeholdsavdelingen, også Leiehusavdelingen som hadde med innkreving […]


Skrevet av

Byggeanmeldelse og tegning fra byggesaksmappen for gnr. 143 bnr. 257. Med byggesaksmapper menes her mapper hvor all saksbehandling etter plan og bygningsloven ligger samlet på adresser. Det kan være byggemelding, tegninger, ferdigattest osv. Ofte er det flere byggesaksmapper knyttet til hver enkelt eiendom, avhengig av hvilke tiltak som har blitt satt i verk og som […]


Skrevet av

Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Haus/Arna kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]


Skrevet av

Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Laksevåg kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]


Skrevet av

I mars 1947 ble bygningsloven gjort gjeldene for hele Åsane kommune. På det første møtet i bygningsrådet i Åsane 10. oktober 1947 var også ordføreren til stede. Han ønsket lykke til og mente det nye bygningsrådet kom til å få nok å gjøre. BBA/A-2786 Åsane kommune. Bygnings- og reguleringsvesenet. Foto: Ingfrid Bækken, Bergen byarkiv. Kommunale […]


Skrevet av

Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Årstad kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]


Skrevet av

Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Fana kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]


Skrevet av

Ekspropriasjon eller oreigning betyr at noen blir fratatt eiendom eller rettigheter mot full erstatning. Det vanligste er ekspropriasjon av fast eiendom. Et kommunestyre kan f. eks. fatte vedtak om å ekspropriere en eller flere eiendommer for å å gjennomføre en reguleringsplan, bygge en skole, anlegge en kommunal vei osv. Som regel blir det ekspropriert til […]


Skrevet av

Bergen byarkiv oppbevarer flere arkiver som inneholder opplysninger om 2. verdenskrig. Mange av disse er både lite kjent og lite brukt. I anledning 80-årsmarkeringen av krigsutbruddet i 1940 og 75-årsmarkeringen for freden har vi produsert nye artikler i oppslagsverket vårt oVe for å bringe disse arkivene frem i lyset. Vi vil supplere med flere artikler […]


Skrevet av

I Bergen og Laksevåg ble 385 sivilpersoner drept og mye over 5000 skadet under 2. verdenskrig.  11. september 1944 omkom 17 norske arbeidere under et bombeangrep mot flytedokken på Laksevåg. Det angrepet som i Norge tok flest sivile liv var bombeangrepet mot ubåtbunkeren på Laksevåg og andre mål den 4. oktober 1944. Av de 193 drepte var […]


Skrevet av

Et av tiltakene som ble iverksatt under 2. verdenskrig i forbindelse med luftangrep var opprettelsen av katastrofeutvalg. Slike utvalg skulle opprettes i alle luftvernkretser som hadde egne innkvarteringssjefer og være innkvarteringssjefens lokale kontakt. Katastrofeutvalgene skulle i tilfelle katastrofer på grunn av krigshandlinger eller annet bl.a. ha ansvar for å samle, transportere og innkvartere husløse i […]


Skrevet av

Det sivile luftvern i Norge På begynnelsen av 1930-tallet begynte man for alvor å se behovet for å beskytte sivilbefolkningen mot luftangrep og andre krigshandlinger og i 1936 ble det vedtatt en lov om «foranstaltninger av ikke-militær art mot luftoverfall». Den spanske borgerkrigen skapte fortgang i oppbyggingen av et sivilt luftvern i Norge. Våren 1937 […]


Skrevet av

Rett etter okkupasjonen i 1940 begynte tyskerne å beslaglegge en rekke boliger i Bergen for å skaffe soldater og offiserer et sted å bo. Dette førte til at det i 1941 ble opprettet et rekvisisjonsutvalg under Finansrådmannen for å administrere fordelingen av leiligheter og rom. Formannen for rekvisisjonsutvalget var ordføreren og det var ironisk nok Turisttrafikkomiteen […]


Skrevet av

Etter den store eksplosjonsulykken ved Bergen havn 20. april 1944 ble det samlet inn og delt ut klær, mat og sengetøy til de skadelidte. Det ble også opprettet et eget kontor for å ta seg av fordelingen av de mange pengebidragene som kom inn fra fjern og nær. Hovedutvalget for pengebidragsfordelingen i Bergen ble opprettet av fylkesmannen […]


Skrevet av

Bergen og Laksevåg spesielt ble sentral for tyskernes krigføring med ubåter. Dette førte til en storstilt byggevirksomhet både innenfor bygrensene og i de tidligere omegnskommunene. Kort tid etter okkupasjonen ble det bygd hundrevis av brakker for å huse de mange tyske soldatene. Brakkeleire ble reist  i Eidsvåg, Åstvedt, Garnes, Unneland, ved Nattland, Ulsmåg, Stend, Skjold, Knappen, Mindemyren,  […]


Skrevet av

Mangel på byggematerialer var et stort problem både under og etter 2. verdenskrig. Dette gjaldt alt fra trelast, sement, murstein, takstein, elektrisk materiell, sanitærutstyr til vindusglass. I 1943 ble det derfor forbudt å bruke byggematerialer uten tillatelse fra Forsyningsdepartementet. Kommunenes forsyningsnemnder fikk i oppgave å administrere rasjoneringen på kommunenivå. Materialkontoret i Bergen ble opprettet rett etter eksplosjonsulykken […]


Skrevet av

Krigsskadetrygden for bygninger var en trygdeordning som skulle yte erstatning for krigsskadde bygninger i Norge. Krigsskadetrygden for bygninger ble opprettet i 1940 sammen med flere andre krigsforsikringsordninger. Få dager etter eksplosjonsulykken ved Bergen havn 20. april 1944 ble det opprettet et eget Bergenskontor for å beregne prisgrunnlag for skadetakster, mottak og registrering av skademeldinger, oppnevning av […]


Skrevet av

Panteboka er et arkivsystem for gjenparter eller kopier av tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom som ble opprettet i siste halvdel av 1600-tallet. Eksempler på de vanligste dokumentene som ble ført inn i panteboken er skylddelinger, målebrev, skjøter, festekontrakter, servitutter og pantedokumenter. Etter hvert ble det også utarbeidet registre til pantebøkene. Frem til 1935 foretok sorenskriverkontorene […]


Skrevet av

En utskiftningsforretning er en forretning hvor jorden blir omfordelt på flere brukere på en gård for å få større sammenhengende teiger. Utskiftningsforretninger ble vanlig fra andre halvdelen av 1800-tallet. Utskiftningsforretninger inneholder opplysninger om eiendomsgrenser, men også om rettigheter og plikter som f.eks. veirett, beiterett, gjerdeplikt, fiske- og jaktrettigheter, rett til naust osv. Utskiftningsforretninger er oppbevart […]


Skrevet av