Denne artikkelen er et samarbeid mellom Jon Rogde, Marit Haugland og Mona Nielsen. I første halvdel av 1800-tallet var det en kraftig befolkningsvekst i Norge. Arbeidsledigheten var stor, mange var avhengig av fattigunderstøttelse og levevilkårene for store deler av befolkningen var dårlige. En konsekvens av dette var økt sykelighet og dødlighet. Flere epidemier rammet særlig […]
For kvinner var det lenge en stor skam å få barn utenfor ekteskap og de fleste ugifte mødrene slet også økonomisk. Mange fant det svært vanskelig å kombinere omsorg for barn med inntektsgivende arbeid og så seg tvunget til å sette bort barnet sitt til andre. Barnedødeligheten var dobbelt så stor som for barn med […]
Johanneskirken har adressen Sydnesplassen 5 og er en nygotisk korskirke bygd i glasert teglstein. Kirkerommet er byens største og det høye tårnet danner et dominerende endepunkt for en av byens viktigste akser: gateløpet fra Torget og Torgallmenningen til Vestre Torggate. Fordi kirken ligger så høyt er den godt synlig i store deler av byen. Johanneskirkens […]
På 1800-tallet var barnearbeid svært vanlig i Norge, og både i industrien og i gårdssamfunnet ble barn sett på som viktig arbeidskraft. En undersøkelse i Bergen i 1871 viste at vel 25% av skoleelevene hadde fast lønnet arbeid utenfor hjemmet. Typen arbeid varierte, noen arbeidet som bud eller løpergutter, andre arbeidet i fabrikker, i verksteder […]
Mot slutten av 1800-tallet ble arbeidervern et sentralt politisk tema også i Norge. En viktig grunn til dette var frykt for arbeideropprør. Industriarbeidere hadde stort sett elendige arbeidsforhold. Arbeidsdagene var lange, mange ble utsatt for skader, uførhet og tidlig død, og barnearbeid var svært vanlig. I 1885 ble det nedsatt en arbeiderkommisjon som skulle drøfte […]
Bergen Røde Kors ble opprettet i 1894 som Den vestlandske Filial av Foreningen for frivillig Pleie av Syge og Saarede i Felt, og skulle primært utdanne sykepleiere. I 1916 ble navnet endret til Bergen krets av Norges Røde Kors. I 1906 overtok kretsen et privat sykehus i Olav Ryesvei 7-7a. Den store trebygningen har i […]
August Stenberg Schak Bull (1858-1956) var en ledende arkitekt i Bergen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var utdannet i Tyskland og åpnet egen praksis i Bergen i 1880. Schak Bull var svært produktiv og satte sitt tydelige preg på byen. Bare i Bergen tegnet han 186 bygninger: villaer, forretningsgårder, alderhjem, sykehus, […]
Det var engelskmannen Ebenezer Howard som rundt 1900 lanserte en teori om å opprette hagebyer som alternativ til industribyenes vekst. Som følge av industrialiseringen hadde mange flyttet inn til storbyene for å få arbeid, noe som resulterte i storbyer med overbefolkede slumområder med elendige sanitære forhold og høy dødelighet. Howard ønsket å forene det beste […]
Laksevåg Sanitetsforenings sykehus, ofte omtalt som B-sykehuset på Laksevåg, ble bygd som et avlastningssykehus for Haukeland sykehus og lå i Solhaugveien 15 på Melkeplassen. Sykehuset ble åpnet i 1961 og var tegnet av arkitektfirmaet Aall & Løkeland. Sykehuset ble frem til 1996 drevet av Laksevåg sanitetsforening. Laksevåg Sanitetsforenings sykehus var ved åpningen utstyrt med 60 […]
Arkitekt Jon Knudsen, eller John Johan Knudsen som han ble døpt, ble født i Bergen i 1880 og døde her i 1943. Han fullførte sin utdannelse ved Bergens tekniske skole i 1898 og arbeidet først noen år som assistent hos bergensarkitekten Jens Z. M. Kielland og deretter hos arkitekt Henrik Bull i Kristiania. Etter dette […]
Florida sykehus ble åpnet i 1937 og var tegnet av den kjente arkitekten Ole Landmark. Sykehuset var privat og drevet av St. Franciskus Xaverius- søstrene. Dette var en katolsk nonneorden tilknyttet St. Paul menighet i Bergen. Nonneordenen hadde helt fra 1901 drevet sykehus i det nåværende Birgittahjemmet ved siden av den katolske kirken i Bergen. […]
På begynnelsen av 1900-tallet var egne hjem med hage det store boligidealet, og både boligreformbevegelsen og deler av fagbevegelsen arbeidet for at denne boligformen skulle bli et tilbud til alle samfunnsklasser. Det var en vanlig oppfatning at gode boliger, og egne hjem spesielt, var med på å fremme befolkningens helse, trivsel og moral. Se artiklene […]
En veirett er en servitutt som gir en rettighetshaver rett til å bruke en vei eller ferdes over en annens eiendom. Veiretten kan også inneholde bestemmelser om at rettighetshaveren må være med på å dekke kostnadene til nødvendig vedlikehold og eventuelt også ta del i vedlikeholdsarbeidet. Et annet begrep for veirett er adkomstrett. Opplysninger om […]
I hvert fall fra begynnelsen av 1800-tallet var det en «bygningsinspecteur» som hadde ansvar for å vedlikeholde byens bygninger. Dette var et borgerlig ombud, f. eks. en kjøpmann, som hadde ansvar for å føre tilsyn med offentlige bygninger, gater, plasser, belysning etc. Det overordnede ansvaret for bygningsvedlikeholdet lå hos magistraten og bygningsinspektøren måtte henvende seg […]
Betanien sykehus blir drevet av Stiftelsen Betanien, grunnlagt av Metodistkirken. Stiftelsen begynte sin virksomhet i Bergen i 1904 og arbeidet de første årene med privat hjemmesykepleie, både i private hjem og i byens eksisterende sykehus. I 1914 åpnet stiftelsen sitt eget sykehus i en tidligere privatbolig i Kalfarveien 20. Her ble det innredet hospital i […]
Luster sanatorium ble bygd av St. Jørgen stiftelse i Bergen og sto ferdig i 1902. Sanatoriet ligger høyt oppe i fjellsiden over Luster og tjente som tuberkulosesykehus for Vestlandet frem til midten av 1950-årene. Luster sanatorium var i sin tid et av de største spesialsykehusene i landet. Hovedbygningen er en staselig treetasjes murbygning, tegnet av […]
Vedlikeholdsavdelingen var en egen avdeling under bygnings- og eiendomsadministrasjonen i Bergen kommune fra 1919-1972 og hadde som hovedoppgave å vedlikeholde kommunale bygninger og eiendommer. For omtale av hovedadministrasjonen, se artikkelen Rådmannen for 4. avdeling. Vedlikeholdsavdelingen lå tidligere under Magistratens 1. avdeling, men ble i 1919 overført til en egen avdeling under det nyopprettede Bygningsdirektoratet. Samtidig […]
Leiekontoret var en egen avdeling under bygnings- og eiendomsadministrasjonen i Bergen kommune fra 1919-1972 og hadde som hovedoppgave å leie ut kommunale bygninger og eiendommer. For omtale av hovedadministrasjonen, se artikkelen Rådmannen for 4. avdeling. Oppgavene med å leie ut kommunale bygninger og eiendommer ble i 1916 overført til vedlikeholdsavdelingen under Magistratens 1. avdeling. Innkreving […]
Byggeanmeldelse og tegning fra byggesaksmappen for gnr. 143 bnr. 257. Med byggesaksmapper menes her mapper hvor all saksbehandling etter plan og bygningsloven ligger samlet på adresser. Det kan være byggemelding, tegninger, ferdigattest osv. Ofte er det flere byggesaksmapper knyttet til hver enkelt eiendom, avhengig av hvilke tiltak som har blitt satt i verk og som […]