Leiekontoret var en egen avdeling under bygnings- og eiendomsadministrasjonen i Bergen kommune fra 1919-1972 og hadde som hovedoppgave å leie ut kommunale bygninger og eiendommer. For omtale av hovedadministrasjonen, se artikkelen Rådmannen for 4. avdeling. Oppgavene med å leie ut kommunale bygninger og eiendommer ble i 1916 overført til vedlikeholdsavdelingen under Magistratens 1. avdeling. Innkreving […]
Byggeanmeldelse og tegning fra byggesaksmappen for gnr. 143 bnr. 257. Med byggesaksmapper menes her mapper hvor all saksbehandling etter plan og bygningsloven ligger samlet på adresser. Det kan være byggemelding, tegninger, ferdigattest osv. Ofte er det flere byggesaksmapper knyttet til hver enkelt eiendom, avhengig av hvilke tiltak som har blitt satt i verk og som […]
Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Haus/Arna kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]
Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Laksevåg kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]
I mars 1947 ble bygningsloven gjort gjeldene for hele Åsane kommune. På det første møtet i bygningsrådet i Åsane 10. oktober 1947 var også ordføreren til stede. Han ønsket lykke til og mente det nye bygningsrådet kom til å få nok å gjøre. BBA/A-2786 Åsane kommune. Bygnings- og reguleringsvesenet. Foto: Ingfrid Bækken, Bergen byarkiv. Kommunale […]
Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Årstad kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]
Kommunale byggesaksarkiver kan være en svært viktig kilde til bygningsopplysninger, enten det gjelder byggeår, navn på arkitekt, tegninger e.l. Denne artikkelen tar for seg bygningsdokumentasjon i tidligere Fana kommune knyttet til saksbehandling i henhold til bygningsloven. For andre kilder vises det til artikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering. Alle de tidligere omegnskommunene til […]
Bergen byarkiv oppbevarer flere arkiver som inneholder opplysninger om 2. verdenskrig. Mange av disse er både lite kjent og lite brukt. Her følger en oversikt over artiklene organisert etter emne: Materielle ødeleggelser og erstatninger Bergen og Laksevåg fikk store materielle skader under 2. verdenskrig forårsaket av flere bombeangrep og den store eksplosjonsulykken på Festningskaien i […]
I Bergen og Laksevåg ble 385 sivilpersoner drept og mye over 5000 skadet under 2. verdenskrig. Den 11. september 1944 omkom 17 norske arbeidere under et bombeangrep mot flytedokken på Laksevåg. Det angrepet som i Norge tok flest sivile liv var bombeangrepet mot ubåtbunkeren på Laksevåg og andre mål den 4. oktober 1944. Av de 193 drepte […]
Et av tiltakene som ble iverksatt under 2. verdenskrig i forbindelse med luftangrep var opprettelsen av katastrofeutvalg. Slike utvalg skulle opprettes i alle luftvernkretser som hadde egne innkvarteringssjefer og være innkvarteringssjefens lokale kontakt. Katastrofeutvalgene skulle i tilfelle katastrofer på grunn av krigshandlinger eller annet bl.a. ha ansvar for å samle, transportere og innkvartere husløse i […]
Det sivile luftvern i Norge På begynnelsen av 1930-tallet begynte man for alvor å se behovet for å beskytte sivilbefolkningen mot luftangrep og andre krigshandlinger og i 1936 ble det vedtatt en lov om «foranstaltninger av ikke-militær art mot luftoverfall». Den spanske borgerkrigen skapte fortgang i oppbyggingen av et sivilt luftvern i Norge. Våren 1937 […]
Etter den store eksplosjonsulykken ved Bergen havn 20. april 1944 ble det samlet inn og delt ut klær, mat og sengetøy til de skadelidte. Det ble også opprettet et eget kontor for å ta seg av fordelingen av de mange pengebidragene som kom inn fra fjern og nær. Hovedutvalget for pengebidragsfordelingen i Bergen ble opprettet av fylkesmannen […]
Bergen, og Laksevåg spesielt, ble sentral for tyskernes krigføring med ubåter. Dette førte til en storstilt byggevirksomhet både innenfor bygrensene og i de tidligere omegnskommunene. Kort tid etter okkupasjonen ble det bygd hundrevis av brakker for å huse de mange tyske soldatene. Brakkeleire ble reist i Eidsvåg, Åstvedt, Garnes, Unneland, ved Nattland, Ulsmåg, Stend, Skjold, Knappen, Mindemyren, Melkeplassen, i […]
Mangel på byggematerialer var et stort problem både under og etter 2. verdenskrig. Dette gjaldt alt fra trelast, sement, murstein, takstein, elektrisk materiell, sanitærutstyr til vindusglass. I 1943 ble det derfor forbudt å bruke byggematerialer uten tillatelse fra Forsyningsdepartementet. Kommunenes forsyningsnemnder fikk i oppgave å administrere rasjoneringen på kommunenivå. Materialkontoret i Bergen ble opprettet rett etter eksplosjonsulykken […]
Krigsskadetrygden for bygninger var en trygdeordning som skulle yte erstatning for krigsskadde bygninger i Norge. Krigsskadetrygden for bygninger ble opprettet i 1940 sammen med flere andre krigsforsikringsordninger. Få dager etter eksplosjonsulykken ved Bergen havn 20. april 1944 ble det opprettet et eget Bergenskontor for å beregne prisgrunnlag for skadetakster, mottak og registrering av skademeldinger, oppnevning av […]
Panteboka er et arkivsystem for gjenparter eller kopier av tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom som ble opprettet i siste halvdel av 1600-tallet. Eksempler på de vanligste dokumentene som ble ført inn i panteboken er skylddelinger, målebrev, skjøter, festekontrakter, servitutter og pantedokumenter. Etter hvert ble det også utarbeidet registre til pantebøkene. Frem til 1935 foretok sorenskriverkontorene […]
En utskiftningsforretning er en forretning hvor jorden blir omfordelt på flere brukere på en gård for å få større sammenhengende teiger. Utskiftningsforretninger ble vanlig fra andre halvdelen av 1800-tallet. Utskiftningsforretninger inneholder opplysninger om eiendomsgrenser, men også om rettigheter og plikter som f.eks. veirett, beiterett, gjerdeplikt, fiske- og jaktrettigheter, rett til naust osv. Utskiftningsforretninger er oppbevart […]
En skylddelingsforretning er er en beskrivelse av grensene til en eiendom og hvordan eiendommen er skilt ut fra hovedbruket. Skylddelingsforretninger kan også inneholde opplysninger om rettigheter, og heftelser, for eksempel rett til naust, vedhogst, fiske, bruk av vei og plikt til vedlikehold av gjerder. På landsbygda ble det fra 1764 innført krav om skyldelingsforretning ved […]
Et skjøte er et skriftlig dokument som enten overfører en grunneiendom fra en eier til en annen, eller bekrefter at en slik eiendomsovergang allerede følger av en kjøpekontrakt. Vanligvis utstedes det ikke et skjøte før handelen er avsluttet og den forrige eieren har fått fullt oppgjør. Ved hver ny eiendomsoverdragelse skal det fylles ut et […]