Skoleloven av 1827 påla alle industrielle verk med mer enn 30 arbeidere å opprette en skole for arbeiderenes barn, og i 1856 opprettet Bergens Mekaniske Verksted en skole i en ettroms leilighet i Solheimsviken. Opprettelsen av skolen skjedde etter pålegg fra Stiftsdireksjonen. Sogneprest Grønvold, som i flere år hadde arbeidet for å få Bergen Mekaniske […]
Umiddelbart etter okkupasjonen i 1940 ble en rekke eiendommer i Norge beslaglagt eller rekvirert av tyskerne. Til å begynne med betalte de leie for eiendommene, men fra 1. januar 1942 ble betalingsplikten overført til den norske stat ved Innenriksdepartementets Oppgjørskontor. Oppgjørsavdelingens lokale representanter var lensmennene på landet og ordførerne i byene, men i byene ble det opprettet egne […]
Laksevåg kommune ble svært hardt rammet under 2. verdenskrig. Flere store flyangrep førte til store tap av menneskeliv og tettstedet fikk enorme materielle skader. Omtrent 440 bolighus ble tilintetgjort eller påført store skader, i tillegg til ødeleggelser av industrianlegg, veier, vann- og kloakkanlegg, lys og telefonnett m.v. En rekke rekke hus ble også beslaglagt av tyskerne og revet […]
Under 2. verdenskrig ble Bergen utsatt for store materiale skader både på bygninger, veianlegg, kaier, ledningsanlegg osv. Skadene skyldtes i hovedsak de alliertes flyangrep og den store eksplosjonsulykken på Festningskaien i 1944. Bombeangrepene førte til at rundt 500 bygninger ble fullstendig ødelagte og mange tusen fikk større og mindre skader Innenfor bygrensene var ødeleggelsene for det meste konsentrert om […]
Bygningsvedtekter er lokale forskrifter som fastsetter tillegg eller unntak fra bestemmelsene i bygningsloven. Bygningsloven av 1924 trådte i kraft fra 1929 og var den første felles bygningsloven for norske byer. Loven kunne også gjøres gjeldene for tettsteder. Med bygningsloven av 1924 ble det slutt på særlovgivningen for Oslo, Bergen og Trondheim. Disse byene hadde hatt […]
Å tinglyse er å registrere en rettighet i grunnboken for å oppnå rettsvern for rettigheten. Rettigheter som blir tinglyst er for eksempel dokumenter som gjelder fast eiendom som skjøter, skylddelingsforretninger og målebrev, utskiftninger eller jordskifter, avtaler om kår eller borett, veirett, rett til å ha vann- og kloakkledninger på naboens grunn og panteobligasjoner. I pantebøker […]
En branntakst er tekniske bygningsbeskrivelser utført som grunnlag for fullverdiforsikring i Norges brannkasse. I 1767 ble det påbudt å brannforsikre hus i kjøpstedene og alle hus skulle branntakseres hvert 10. år. På landet var det stort sett bare embedsgårder som ble forsikret. Det var først fra 1846 det ble vanlig å brannforsikre bygninger på landet, […]
Om ettermiddagen 15. januar 1916 ble Bergen rammet av en av de største bybrannene i moderne tid. Brannen brøt ut i en sjøbod ved Murallmenningen og spredte seg over hele sentrum mellom Vågen, Rådhuset og Engen. Brannvesenet gjorde en formidabel innsats for å slukke brannen, men den kraftige vinden gjorde arbeidet svært vanskelig. Etter ti […]
Bybrannen som rammet Bergen 15. januar 1916 var den største bybrannen i Bergen i moderne tid. To mennesker døde, 372 bygninger brant ned, ca. 3000 mennesker mistet hjemmene sine og en rekke arbeidsplasser gikk tapt. Av bygningene som brant var 612 leiligheter, 388 butikker, 219 kontorer, 242 verksteder, 42 fabrikker og 288 lagerrom. Det ble […]
Etter bybrannen i 1916 ønsket de kommunale myndighetene å få gjenoppbygd sentrum så raskt som mulig. Slik skulle det ikke gå. De første tomtene var klare til bygging i løpet av sommeren 1918, men økonomiske nedgangstider og høye byggekostnader førte til at mange vegret seg for å sette i gang med dyre byggeprosjekter. Noen tomteeiere […]
Torgallmenningen ble gjenoppbygd etter bybrannen i Bergen i 1916 og regnes i dag som nyklassisismens hovedverk i Europa. Utbyggingen skjedde i hovedsak etter arkitekt Finn Berners planer fra 1923, men strakte seg over mange år. Dette hadde sammenheng med økonomiske nedgangstider og høye byggekostnader. Grunneierne tok ikke sjansen på å sette i gang med dyre byggeprosjekter. […]
Utformingen av Torgallmenningen var en hovedsak i reguleringen av brannstrøket fra 1916, men det skulle gå hele syv år fra brannen til arkitekt Finn Berners plan ble vedtatt. Det var gjort flere forsøk på å utforme en plan for Torgallmenningen, først med den generelle bebyggelsesplanen for brannstrøket og i 1918 med en særskilt arkitektkonkurranse om […]
I forbindelse med reguleringen av Bergen sentrum etter bybrannen i 1916 var det særlig utformingen av Torgallmenningen som vakte debatt. Bebyggelsesplanen fra 1917 viste bygninger i en slags nordisk nyrenessanse med en tilbaketrukket første etasje med arkader foran. Plassen var tenkt lukket visuelt ved hjelp av frittstående bygninger mot øst og vest og buede søylerekker over […]
Etter bybrannen i 1916 ble alle eiendommene i brannstrøket ekspropriert av kommunen, en ny reguleringsplan ble utarbeidet og reguleringskommisjonen foretok en foreløpig tomteinndeling. Etter at Skjønnskommisjonen for bygningssaker hadde taksert de nye tomtene kunne interesserte grunneiere søke om tomt til takstpris. For å forberede tomtefordelingen ble det 16.mai 1915 opprettet en tomtefordelingskomité som skulle behandle […]
For at kommunen skulle få full råderett over brannstrøket etter 1916-brannen og slik stå friere når det gjaldt tomteinndeling og regulering, ble det i 1916 opprettet en tilleggslov til bygningsloven av 1899. Loven, som ble sanksjonert 4. april, ga kommunen rett til å ekspropriere alle eiendommene i brannstrøket mot at grunneieren fikk full erstatning. For […]
På begynnelsen av 1900-tallet ble bolignøden i Bergen stadig mer prekær. Mange bodde ekstremt trangt, ofte i fuktige kjellere, i mørke bakgårdsleiligheter og i trekkfulle loftsrom. Det var lenge stor motstand mot at kommunen skulle engasjere seg i boligsaken, men etter hvert som bolignøden bare økte tvang det seg frem et kommunalt engasjement. Et av […]
Etter bybrannen i 1916 gikk en rekke av byens forretninger og kontorer tapt. For å sikre næringsinteresser og arbeidsplasser ba handelsstanden kommunen om å igangsette bygging av midlertidige forretningsbrakker, et ønske som raskt ble etterkommet. De første brakkene ble reist i Byparken, Børneparken og ved Lille Lungegårdsvann. Dette var de eneste større åpne områdene som umiddelbart kunne brukes til brakkebygging. Arkitekt Sigurd Lunde […]
Etter bybrannen i 1916 ble det bygd en rekke boligbrakker i Bergen for å huse de mange hjemløse. Det var bolignød i byen fra før, men bybrannen førte til at omtrent 3000 nye personer ble hjemløse. I tillegg var det flere huseiere som spekulerte i bolignøden ved å øke leieprisene så mye at beboerne ikke lenger hadde […]
Etter den store bybrannen i 1916 ville de kommunale myndighetene ha størst mulig kontroll med utformingen av den nye sentrumsbebyggelsen. Ønsket var å få bygd opp igjen et nytt og funksjonelt sentrum med en enhetlig og vakker bebyggelse. I 1918 ble det derfor vedtatt at byggemeldinger også skulle behandles av et eget organ som skulle […]