Reguleringsplanen for brannstrøket etter 1916-brannen ga rammene for gjenoppbyggingen av Bergen sentrum, men de kommunale myndighetene ønsket også å ha kontroll over utformingen av den nye bebyggelsen. I et møte 20. desember 1916 vedtok derfor formannskapet at reguleringsplanen for brannstrøket måtte gjennomarbeides og at det skulle utarbeides en fasadeplan som viste hvordan den fremtidige bebyggelsen skulle […]
Etter bybrannen i 1916 ønsket de kommunale myndighetene å gjenoppbygge et nytt og moderne sentrum, men så at dette kunne bli vanskelig uten at kommunen skaffet seg full råderett over alle tomtene i brannstrøket. Den gamle byen, særlig på nordsiden av Torgallmenningen, hadde mange innviklede bebyggelses- og eiendomsforhold. Her var det trange smug og sjøgårder, […]
Bybrannen i 1916 var en katastrofe for byen, men de kommunale myndighetene så også mulighetene til å gjenoppbygge et sentrum som i større grad tilfredsstilte tidens krav til kommunikasjoner, brannsikkerhet, hygiene og estetikk. Den gamle bebyggelsen hadde vært et konglomerat av små og store hus. Husene lå svært tett og kommunikasjonsmessig var sentrum en eneste stor flaskehals. For å […]
Hva En av de vanskeligste oppgavene byen sto overfor etter bybrannen i 1916 var å skaffe boliger til alle som hadde mistet hjemmene sine i brannen. Et provisorisk boliganvisningskontor ble opprettet for å skaffe hjemløse rom hos private eller i byens skoler og forsamlingshus, og 15. april 1916 ble det vedtatt en lov som ga […]
I løpet av den store brannen i Bergen sentrum 15.- 16. januar 1916 var det flere tusen personer som mistet alt de eide. Skoler og forsamlingshus ble åpnet for hjemløse, og madrasser og tepper ble hentet fra militære depoter. Dagen etter brannen ble hjelpearbeidet organisert. Det ble opprettet en provisorisk hjelpekomité som skulle hjelpe de brannlidte […]
Bybrannen i 1916 førte til at hele det sentrale forretningsstrøket i Bergen ble lagt i ruiner. Ødeleggelsene omfattet kvartalene mellom Vågen i øst og Engen og Logegaten i vest, og strakte seg fra Murallmenningen i nord til parkanleggene ved Lille Lungegårdsvann i sør. Nærmere 400 eiendommer ble helt eller delvis ødelagt: forretninger, fabrikker, verksteder, hoteller, […]
Siden 1884 har det med uregelmessige mellomrom blitt utgitt trykte adressebøker for Bergen. Tittelen har variert mellom Bergens Adressebok, Adressekalender for Bergen og Griegs adressebok. Alle bøkene inneholder et personregister og firmaregister. I personregisteret er byens innbyggere oppført med navn, tittel og gateadresse, mens firmaregisteret er ordnet etter bransje. Noen av adressebøkene inneholder også annen informasjon og oversikter, som opplysninger om embetsmenn, offentlige institusjoner, […]