Forfatterarkiv for: Ragnhild Botheim

Artikkelen omhandler tvangsprotokollene fra arkivene etter flere av byens sinnssykeasyl som oppbevares ved Bergen Byarkiv. Protokollene er fra midt på 1800-tallet og 100 år fremover. Legemlig straff var forbudt i asylene. Isolasjon og fysiske tvangsmidler skulle kun brukes når det var strengt nødvendig. I reglement for f.eks. Mentalsykehuset i Bergen, Mentalen, står det at overvokteren […]


Skrevet av

Knappentunet er en allmennpsykiatrisk behandlingsenhet ved Haukeland Universitetssykehus. Tunet ligger i Knappenveien 23d i Straumsgrend, Fana. Etter krigen ble det bygd psykiatriske sykehjem beregnet på langtidspasienter som ikke egnet seg til privat forpleining. Bergen kommune, fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane vedtok i 1951 å omgjøre en tidligere tysk offisersforlegning og senere fangeleir til et hjem for sinnslidende i […]


Skrevet av

Sinnsykeloven av 17. august 1848 §7 opprettet kontrollkommisjoner ved sinnssykehusene. Kommisjonene, en for hvert asyl, ble oppnevnt av den øverste medisinalstyrelse, dvs. departement, og senere av fylkesmannen. Kommisjonene eksisterer fortsatt. Denne artikkelen omhandler arkivene etter kontrollkommisjoner ved psykiatriske sykehus i Bergen som oppbevares ved Bergen Byarkiv. Kontrollkommisjonene er spesielt for de psykiatriske institusjonene. Kommisjonene skal føre et […]


Skrevet av

Artikkelen omhandler de ulike forpleiningsklassene ved byens sinnssykeasyler og som gjenspeiles i institusjonenes arkiver ved Bergen Byarkiv. I følge sinnssykeloven av 17. august 1848 og de ulike sinnssykeasylenes reglement, så skulle institusjonene inndele pasientene etter forpleiningsklasser avhengig av pasientens eller pårørendes betalingsevne. Det offentlige, dvs. fattigvesenet, skulle betale asyloppholdet for de fattige sinnssyke. Disse kom […]


Skrevet av

Artikkelen omhandler arbeidsprotokollene fra arkivene etter flere av byens sinnssykeasyler som oppbevares ved Bergen Byarkiv. Protokollene er fra midt på 1800-tallet og over 100 år fremover. I reglement for f.eks. Mentalsykehuset i Bergen, eller Mentalen, står det at «Enhver Syg maa beredvillig deltage i de Arbeider, som Asÿlet til Hans eget Bedste fordrer af ham og […]


Skrevet av

Sentralhjemmet Floen fra 1922, eller Pleieheimen Floen, var en gjennomgangsanstalt for privat forpleiede sinnslidende. Hjemmet lå på øya Floen i Manger på Radøy. I 1919 kjøpte Bergen kommune eiendommen (g.nr. 42/b.nr. 1) for kr. 50.000,- (Bystyrevedtak 22/09/1919). En bygning med plass til 10 pasienter oppførtes, ytterligere utvidelser ble foretatt gjentatte ganger. Hjemmet drev et eget […]


Skrevet av

Sandviken sykehus, tidligere Neevengården sykehus, er en psykiatrisk institusjon ved Haukeland Universitetssykehus. Sykehuset gir et allmennpsykiatrisk spesialisttilbud til voksne i Nord Hordaland. Institusjonen har også forsknings- og undervisningsoppgaver. Dr. Martens sykehus er en avdeling ved sykehuset.  Sykehuset ble innviet i 1891 som landets første moderne sinnssykeasyl i kommunalt eie, det vil si det første kommunale […]


Skrevet av

Mentalsykehuset i Bergen, eller Bergen Bys Sindsygeasyl, var et kommunalt sinnssykeasyl som ble tatt i bruk 1. august 1833. Asylet, som på folkemunne ble kalt Mentalen, lå på Engen ved Bergens Civile Sygehus. Institusjonen avløste det tidligere Dollhuset. En kongelig kommisjon ble opprettet i 1824 for å undersøke sinnssykeforholdene i landet. Kommisjonen fant forholdene ved dollhusene lite […]


Skrevet av

I 1860 begynte bestyreren av Mentalsykehuset i Bergen, Frants Theodor Rosenberg (1817-1878) å ta i mot pasienter i privat forpleining. Han opprettet to private sinnsykeasyler; Øvregaten asyl og Fastings Minde, senere Rosenbergs asyl. Øvregaten asyl, som var i drift allerede i 1860, fikk kongelig autorisasjon i 1862. Se mer om autorisasjonen på vår nettside. Her var det […]


Skrevet av

I årene 1860-1865 opprettet bestyreren av Mentalsykehuset i Bergen, Frants Theodor Rosenberg (1817-1878) to private sinnsykeasyler; Øvregaten asyl og Fastings Minde, senere Rosenbergs asyl. Øvregaten asyl fikk kongelig autorisasjon i 1862 for å huse 50 pasienter. Se mer om autorisasjonen på vår nettside. Fra 1865 var asylet en sinnssykeinstitusjon kun for kvinner. Disse kvinnelige pasientene ble i […]


Skrevet av

Med vannlevering menes her den vannforsyningen som Havnevesenet administrerer og besørger til fartøyer fra kaiene i Bergen havn. Vannleveringen ble fra januar 1884 underlagt Havnevesenet mot en årlig godtgjørelse til havnekassen av bykassen. Dette beløpet var i 1933 ca. kr. 12 000,-. Tidligere hadde vannverket en tappekran på steinbryggen ved Tollboden. Her kunne skipene hente […]


Skrevet av

Konvoi er en gruppe skip eller kjøretøy som forflytter seg sammen for felles støtte. Her forstås begrepet som en gruppe handelsskip ledsaget av krigsskip som kan avskrekke mulige angripere. Artikkelen omhandler Havnevesenets dagbøker for skip ankommet i konvoi under første verdenskrig. Norge var mer eller mindre nøytralt under første verdenskrig. Likevel ble landet rammet av […]


Skrevet av

Molobøker er havneavgiftsprotokoller ført av Bergen havnevesen. Avgift ble betalt for benyttelse av moloen på Skoltegrunnen. Havneavgifter er avgifter som kreves av fartøy og varer i et fastsatt avgiftsområde med hjemmel i lov og i samsvar med gjeldende forskrifter. I årene 1863 til 1868 ble en 100 meter lang og 7 meterbred molo med fortøyningsringer […]


Skrevet av

Kaiprotokoller er havneavgiftsprotokoller ført av Bergen havnevesen. Avgiften kaipenger ble betalt for benyttelse av offentlige kaier i havnen. Havneavgifter er avgifter som kreves av fartøy og varer i et fastsatt avgiftsområde med hjemmel i lov og i samsvar med gjeldende forskrifter. Kaipengeavgiften ilegges fartøy når det fortøyer ved ankomst, og skal være betaling for bruk […]


Skrevet av

Bryggebøker er havneavgiftsprotokoller ført av Bergen havnevesen. Avgiften bryggepenger ble betalt for benyttelse av offentlige brygger i havnen. Havneavgifter er avgifter som kreves av fartøy og varer i et fastsatt avgiftsområde med hjemmel i lov og i samsvar med gjeldende forskrifter. Bryggepenger ble innført i 1874. Etter hvert ble benevnelsen endret til kaiavgift som den […]


Skrevet av

Bøyebøker er havneavgiftsprotokoller ført av Bergen havnevesen. Avgift ble betalt for benyttelse av bøyer, dvs. en flytende forankret gjenstand som benyttes til fortøyning eller som sjømerke. Havneavgifter er avgifter som kreves av fartøy og varer i et fastsatt avgiftsområde med hjemmel i lov og i samsvar med gjeldende forskrifter. På begynnelsen av 1600-tallet ble det […]


Skrevet av

Opplodning er dybdemålinger av sjøgrunn. Her er det havnevesenets kartlegging av dybdeforholdene i Bergen havneområde som blir omtalt. I 1735 ble Bergen havnekommisjon opprettet, og byen fikk sin første havnefogd. Havnefogden skulle blant annet ved årlige opplodninger kartlegge dybdeforholdene i Vågen. Dette resulterte i den såkalte Utdypningskommisjonen av 1754 som skulle stå for oppmudring av […]


Skrevet av

Holbergskaien er en offentlig kai beliggende ved enden av Holbergsallmenningen i Bergen havn. Den er byens første dampskipskai. I 1874 bygde Havnevesenet en 60 meter lang pælebrygge, Nordre Holbergsbrygge. Kaien ble utvidet i 1892 og forsynt med brolegning, gass- og vannledning. Her lå det fra slutten av 1800-tallet og fremover en fløttmannsstasjon.


Skrevet av

Skoltegrunnskaien er en offentlig utstikkerkai beliggende mellom Festningskaien og Bontelabo i Bergen havn. Helt siden slutten av 1500-tallet eksisterte planer om å beskytte Vågen med en bølgebryter på Skoltegrunnen. Dette ble virkeliggjort i årene 1863-1868 med en 100 meter lang og 7 meter bred molo med fortøyningsringer på begge sider, kalt «Moljen». På moloens østside […]


Skrevet av