Lappeleiren

Lappeleiren, et forsøk på å skape en eksotisk turistattraksjon i Bergen ved å opprette en leir for lapper (samer). Det endte som en fiasko, men har likevel gitt navn til stedet hvor leiren ble bygd, nær Liavatnet ved Gamle Tennebekkveien, i dag parkeringsplass for turgåere i Canadaskogen. Til dette stedet knytter det seg imidlertid også en atskillig dystrere historie. Under den annen verdenskrig ble lappeleiren av de tyske okkupantene forvandlet til en dødsleir.

Lappeleiren ble anlagt sommeren 1897. En innleid samefamilie fra Meråker, den samme som hadde opptrådt på verdensutstillingen i Chicago 1893, ble hentet til Bergen og innlosjert i en gamme og et telt sammen med en reinsdyrflokk på fire dyr (noen kilder sier et snes). Dyrene beitet bak en innhegning på reinsmose fra Røros, og formerte seg med to kalver under oppholdet. Fôret ble fraktet med jernbane fra Trondheim til Kristiania, og derfra med dampbåt til Bergen. Samefamilien besto av et foreldrepar med to voksne døtre og en sønn, og det ble ikke stilt andre krav til dem enn at de skulle bidra med sitt sedvanlige liv som utstillingsobjekt. Det ble ansett som attraktivt nok. Samene bød dessuten på forfriskninger, kaffe, kaker og smørbrød til de besøkende.

Lappeleiren ved Tennebekk i Ytre Laksevåg i 1897 var et forsøk på å skape en eksotisk turistattraksjon, men endte med konkurs året etter. Navnet ble imidlertid værende også da tyskerne etablerte leir der for sovjetiske krigsfanger. Minneplaten med tekst på norsk og russisk forteller om tragedien. Fotograf: Norvall Skreien.

Lappeleiren ved Tennebekk i Ytre Laksevåg i 1897 var et forsøk på å skape en eksotisk turistattraksjon, men endte med konkurs året etter. Navnet ble imidlertid værende også da tyskerne etablerte leir der for sovjetiske krigsfanger. Minneplaten med tekst på norsk og russisk forteller om tragedien. Fotograf: Norvall Skreien. Norvall Skreien

Initiativet til lappeleiren ble tatt av trønderen Ferdinand Bremer fra Levanger, og han fikk med seg nestoren i turistnæringen i Bergen den gang, F. Scarlett. Tennebekk gård ble funnet ideell for formålet, og tomten ble kjøpt av kaptein Axel Hille, som drev byens største vognmannsforretning. Han håpet nok å tjene gode penger på turistskyss til leiren. Turistskipene hadde på den tiden begynt å legge turene til Nord-Norge, der møtet med samer og reinsdyr var et av trekkplastrene. Problemet var at samene bodde langt fra der skipene kunne legge til kai, og det var både strabasiøst og tidkrevende å frakte turistene dit. Ideen bak lappeleiren i Bergen var å gjøre det enklere å komme i kontakt med representanter for den norske urbefolkningen og med egne øyne få se hvordan samene levde. Det ble den gang betraktet som noe eksotisk.

Lappeleiren ble til å begynne med et populært, nytt utfartsmål for både bergensere og turister. Til og med keiser Wilhelm avla visitt hos samene. Det skjedde 19. juli 1897. Vel 8000 besøkende var innom leiren det første året, bl.a. mange skoleklasser. Men 10 øre i inngangspenger var ikke nok til at det svarte seg. Forsøk på restaurantdrift i tilknytning til leiren ble oppgitt da Laksevåg herredstyre avslo en søknad om skjenkebevilling. Allerede 1898, etter bare ett års drift, endte eksperimentet med konkurs for Lappeleiren Ltd. Men stedsnavnet eksisterer altså fremdeles.

Dødsleir. Leir av et helt annet og langt uhyggeligere slag ble etablert på Tennebekk under siste verdenskrig. De tyske okkupantene omgjorde Lappeleiren til fangeleir for sovjetrussiske krigsfanger, og til avrettingssted. En massehenrettelse fant sted der 10. november 1943. 27 russere som var internert i en fangeleir på Nygårdsmyren, hadde dannet en motstandsgruppe som samarbeidet med Milorg i Laksevåg, men ble oppdaget av Gestapo. Det endte med at samtlige ble brakt til Tennebekk, og skutt. Bygningsrester fra krigsårene står fortsatt på leirområdet som en grell forurensning av den vakre naturen. 95 russere og 3 norske motstandsmenn endte 1942–45 sine dager i Lappeleiren, og ble gravlagt der. Noen ble skutt av Gestapo, men mange døde av sult og sykdom. I november 1945 ble gravene flyttet til vigslet jord på Gravdalspollen kirkegård.

En enkel minneplate festet til en stor, ubehandlet stein, med inngravert tekst på norsk og russisk, forteller turgåere og andre om tragedien som fant sted i de ellers så fredfulle omgivelsene. Minnesmerket er oppsatt av Laksevåg kulturhistoriske forening og ble avduket 2000 i nærvær av representanter for den russiske ambassade i Norge og to tidligere krigsfanger.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.