Drosje- eller taxikjøringen i Bergen utføres (2008) av fire godkjente selskaper, som til sammen har fått tildelt ca. 700 løyver. Selskapene er Taxisentralen i Bergen BA, best kjent under sitt varemerke Bergen Taxi, Taxi 1 AS, Norgestaxi AS og Bryggen Taxi. Samtlige sjåfører har plikt til å være tilknyttet ett av disse selskapene. De tre førstnevnte selskapene har konsesjon for kjøreoppdrag også i nabokommunene Askøy, Fjell og Sund. Konsesjonen ventes å bli utvidet til å omfatte også Øygarden kommune. Ved Haukeland Universitetssykehus har syv oppstillingsplasser i flere år vært delt mellom Bergen Taxi og Norgestaxi med vekslende kontrakter. Etter en ny anbudsrunde i 2008 ble all pasientkjøring for Helse Vest fra 2009 tildelt Bergen Taxi.

Bergen Taxi, Kokstadveien 8, er Bergens eldste – etablert som Bilcentralen 1924 – og største drosjeselskap, med maksimalt over 450 biler i trafikk, derav 325 vanlige løyver og 120 reserveløyver som kan settes inn i perioder med stor trafikk. Bergen Taxi har dessuten over 40 storbiler, hvorav halvparten er tilpasset handikappede og bevegelseshemmede. Selskapet er organisert som et andelslag og er eid av løyvehaverne tilknyttet virksomheten. I konsernet inngår også Bergen Kommunikasjonsteknikk AS, Taxiøkonomi AS, Taxigården AS og Taxi Drift AS. I konsernets selskaper på Kokstad arbeider det ca. 65 ansatte. Den operative aktiviteten ivaretas av nær 1000 sjåfører med ca. 2,4 millioner kjøreturer per år.

Norgestaxi AS, Spelhaugen 20, Fyllingsdalen, har 145 biler i drift i Bergen. Firmaet er et datterselskap av Norgestaxi AS, som eies 100 % av det svenske selskapet Taxi Kurir AB. Selskapets biler har kjørt i Bergen siden 1. juli 1998. Drosjene eies av de enkelte løyvehaverne, ikke av selskapet.

Taxi 1 AS, Janaflaten 30, Godvik, har eksistert siden 2004 med begrenset konsesjon for inntil 67 løyver. Sjåførene er ansatte i selskapet, som selv eier samtlige drosjer.

Bryggen Taxi, Hordaland fylkesutvalg ga i august 2008 det nystartede selskapet Bryggen Taxi konsesjon for å drive drosjeformidling i Bergen kjøreområde. Bak nyetableringen står Vidar Eknes og Øyvind Arntzen, som ønsker å skape et taxiselskap på sjåførenes premisser og utvikle samkjøring. 15 biler i drift våren 2009. Målet er å verve 50 sjåfører i løpet av året.

Historikk

I begynnelsen av 1800-tallet hadde Bergen hyrekusker med et «ikke ubetydelig» antall hester og vogner til utleie. Den vanligste vogntypen var karjol, men også større, lukkede vogner som karet ble brukt. Magistraten fastsatte takstene. Firehjuls kalesjevogner ble alminnelig i 1860-årene, i 1870-årene ble det også mulig å leie de mer elegante landauere. Vognmennene konkurrerte om å tilby de staseligste kjøretøyene for brylluper eller gravferder. Anlegget av Møllendal kirkegård 1874 økte behovet for kjøring til begravelser, og økningen i turisttrafikken mot slutten av århundret førte til et nytt oppsving i vognmannsnæringen. Antagelig fra 1869 (eller 1867) tok vognmennene plass ved Børsbygningen.

I 1898 konstruerte vognmann Jacob Irgens, sammen med Paul Irgens, sin egen bil. Politivedtektene fikk 1908 et tillegg om løyve for automobilbruk, og 1910 fikk Bergen sine to første drosjebiler, franske Clement-vogner, og sin første holdeplass for automobildrosjer ved Marken. Siden ble det tyske merket Adler vanligst. Da Bergens Automobilvognmandsforening ble stiftet 1915, var 23 av drosjene av dette merket. Siden Bergen var transittby under den første verdenskrig, økte drosjetrafikken sterkt, men samtidig gjorde mangelen på drivstoff at drosjene måtte få montert gassballong på taket, noe som gav dem en kjørelengde på 15 km mellom hver påfylling. Foreningen drev også busstrafikk med selskapet Rutebiltrafik A/S 1923–26 på strekningene fra sentrum til Helleveien, til Nesttun, Laksevåg og Minde.

Automobilvognmandsforeningen organiserte Bilcentralen for offentlige drosjebiler 1924 med egen telefonsentral. Bilcentralen holdt til i Store Markeveien 3 frem til 1930 da den flyttet til Børsbygningen. Telefonsentralen ble avløst av radiosamband mellom sentralen og drosjene 1957, med en rekkevidde på 20 km. En elektronisk køordner med 90 inngående telefonlinjer ble tatt i bruk 1974. Et datasystem som kan formidle bestillinger ble innført 1985. Bilcentralen (fra 1977 Taxisentralen) var fra 1966 i Rosenkrantz gate 3, men fikk sitt eget hus på Kokstad, Kokstadvegen 8, 1987. Busstrafikken ble gjenopptatt med andelslaget Drosjebilenes Turistbusser 1977–85.

Drosjetrafikken ble rasjonalisert ved at drosjene fikk anledning til å bruke bussfilene fra 1977, og innføringen av gatebruksplanen 1990 gjorde trafikkavviklingen enda noe enklere for drosjer.