Gatedekket. I det eldste Bergen var gatedekket tresviller, slik det fremgår av arkeologiske utgravninger. Dette materialet ble brukt på gangstiene som førte østover fra Vågen så vel som på den opptil 8 m brede «kirkeveien» eller allmenningen mellom Mariakirken og Vågen. Absalon Pederssøn Beyer opplyser at steinsetting av gatene ble innført tidlig på 1500-tallet av Sigbrit Willumsdatter, etter mønster av det som var vanlig i hennes hjemland Holland. Ikke lenge etter ble det påbudt borgerne å brolegge hver sine deler av gateløpene, og lagtinget vedtok 1551 at det kunne ilegges bøter om ikke vedtaket ble fulgt. I 1558 dro Christoffer Valkendorf nytte av Allehelgenkirkens ruiner og steinsatte «Broen» fra Domkirken og vestover. I 1570 brola tyskerne Øvregaten fra Mariakirken til Vetrlidsallmenningen, året etter fra Bryggesporen, og siden «på Strand». At huseierne ble gjort ansvarlig, hadde den ulempen at de også selv bestemte hvordan arbeidet ble utført, noe som kunne innebære skjeve profiler, mange trinn og smådammer. Men utgravninger viser også at gateløpet fra Rådstuen og ned til Vågen, 3 m bredt og 100 m langt, var godt tilpasset og med jevn overflate for både fotgjengere og sleder. Myndighetene måtte skjerpe påbudet om steinsetting i 1707, samt kreve at trapper og latriner som stengte for fri ferdsel skulle fjernes. I 1830 ble Vaskerelven og en del av Engen makadamisert, og i 1836 ble en dansk faglært broleggermester tilknyttet kommunen. Det ble vedtatt at steinen skulle ha flatt hode, skrå sider og en tykkelse på mellom 10 og 24 cm. Dimensjonene ble senere fastsatt til 15–24 cm lengde, 10–12 cm bredde og 16–18 cm høyde. Det økende antallet kjøretøyer gjorde utbedringer påkrevd, men så sent som 1914 var flere av de mest trafikkerte gatene ennå ikke brolagt. Biltrafikken i mellomkrigsårene førte til at det ble vanlig å asfaltere gatene, men brolegning ble søkt beholdt i de mer representative strøk. Det samme motsetningsforholdet mellom asfalt og brostein gjelder fortsatt: Fylkesveietaten foretrekker at riksveiene gjennom byen asfalteres, mens byens myndigheter vil ha brolegning i representative områder og der miljøet tilsier det.
Gatedekket
Legg igjen en kommentar
Skriv ut artikkel